BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.11.2023)

Bakgrunn

Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Det er artikkel 103-forbehold på denne rettsakten fordi det foreløpig mangler lovhjemmel for å gjennomføre dette regelverket. 

Sammendrag av innhold

Forordningen omhandler elektroniske skjermer og er utfyllende regler fra Europakommisjonen til Råds- og Parlamentsdirektiv 2009/125/EF. Forordningen er ny, men den inneholder også en revisjon av gjeldende økodesignforordning 642/2009 om miljøvennlig utforming av fjernsyn som ble gjennomført i Norge med økodesignforskriften i 2011. Elforbruk til fjernsyn alene utgjorde i 2016 hele 3% av EUs totale elektrisitetsforbruk. Forordningen vil, sammen med en korresponderende revidert energimerkeforordning, bidra til å redusere det årlige elektrisitetsforbruket for elektroniske skjermer i EU med 39 TWh i 2030 sammenlignet med BAU (business as usual). 

Virkeområdet for forordningen er elektroniske skjermer, for eksempel fjernsyn, dataskjermer, digitale skilter.

Økodesignforordningen stiller bla. energieffektivitetskrav, funksjonskrav, materialeffektivtetskrav og informasjonskrav.

Utdyping av kravene – eksempler

Energieffektivitetskrav – det stilles krav om minimum energieffektivitetsindeks (EEI) ved påslått tilstand.  Det stilles krav om maksimalt effektforbruk i avslått tilstand, hviletilstand og ved nettverkshviletilstand.

Materialeffektivitetskrav – det stilles krav til demontering, resirkulering og gjenvinning. Det stilles også krav om merking av plastikkomponenter og tilstedeværelsen av kadmium under gitte betingelser samt at skjermene skal utformes med tanke på reparasjoner og ombruk. Bruken av halogenerte flammehemmere i skjermenes innfatning blir forbudt.

Informasjonskrav – det stilles krav til tilgjengelighet av oppdatert programvare og maskinvare

Som i de fleste reviderte og nye økodesignforordninger som vil komme i tiden fremover, er det tatt inn en ny bestemmelse, artikkel 6 Omgåelse og programvareoppdateringer, som forbyr omgåelse av regelverket . 

Virkningsdatoer  

1.mars 2021 og 1. mars 2023.   

Merknader

Hovedrettsakten – Direktiv 2009/125/EF (økodesigndirektivet) – er hjemlet i EU-traktatens artikkel 95. 

Gjeldende norsk lovgivning på området er LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) med underliggende forskrift 2011.02.23 nr 0190: Forskrift om miljøvennlig utforming av energirelaterte produkter (økodesignforskriften). 

Rettslige konsekvenser

Økodesigndirektiv II ble innlemmet i EØS-avtalen i 1.7.2011 ved EØS-komitebeslutning nr. 67/2011 og er gjennomført i norsk rett gjennom økodesignforskriften som trådte i kraft 1. mars 2011.

Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i økodesignforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommisjonen anslår at energimerkeforordningen og den korresponderende økodesignforordningen for skjermer til sammen vil bidra til en elektrisitetsbesparelse på 39 TWh/år i EU i 2030.

Gjennomføring i norsk rett innebærer at kravene i forordningen må være overholdt for at et produkt som omfattes av forordningen skal kunne bringes i omsetning eller tas i bruk i Norge. Kravene vil ikke gjelde produkter som allerede er gjort tilgjengelig med tanke på distribusjon eller anvendelse eller som er tatt i bruk på EØS-markedet før kravene tar til å gjelde.

For produsenter av produktene som omfattes, antas det at de nye kravene til produktutforming kan medføre økte kostnader ved eventuelle omlegginger av produksjonsmetoder. På EU-nivå er det lagt til grunn at kostnadene er lavere enn de besparelser som oppnås ved energieffektiviseringen. For forbrukerne antas det at innkjøpsprisen ikke økes vesentlig.

For NVE vil gjennomføringen av økodesignforordningen innebære økte økonomiske kostnader og administrative oppgaver knyttet til tilsyn og informasjonsarbeid. Bransjen vil være forpliktet til å medvirke til gjennomføringen av tilsyn, og i enkelte tilfeller til å bære kostnadene med å få gjennomført tilsynet. Kostnadene for det offentlige og for næringslivet i forbindelse med dette vil avhenge av omfanget av tilsynsvirksomheten.

Reglene forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for myndigheter/foretak/forbrukere.

Sakkyndige instansers merknader

Saken ble lagt ut på høring 02.07. 2015 forut for behandling i samrådsforum og den 30.11.2018 i forbindelse med behandling i forskriftskomiteen den 19.12.2018. NVE mottok ingen høringsinnspill ved noen av høringene. NVE har gjennomført høring om forskriftsendring i forbindelse med mulig gjennomføring av økodesignforordning 2019/2021 og NVE mottok ingen høringsinnspill.

NVE vurderer forordningen til å være EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Andre opplysninger

Selv om medlemslandene stemte for et slikt forbud i økodesign forskriftskomiteen 19. desember 2018, frykter tilhengere av forbudet at EU-parlamentet vil motsette seg forbudet. EUs flammehemmerindustri skal ha drevet lobbyvirksomhet for å få fjernet forbudet, men de lyktes ikke.

Det konkluderes med at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status

EU-kommisjonen vedtok forordningen 1. oktober 2019.

Produktet er ikke blant NVEs prioriterte produkter og vi har derfor ikke deltatt i ekspertgrupper eller sendt inn norske posisjoner. 

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for energi der berørte departementer er representert (20.3.2019).