Fluorgassforordningen: gjennomføringsbestemmelser om merking av produkter og utstyr
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.7.2020)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr 2015/2068 er en revisjon av eksisterende Forordning (EF) nr. 1494/2007 som er en underforordning til den gamle "F-gassforordningen" (Forordning (EF) nr. 842/2006). Begge disse er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett.
I 2014 ble Forordning 842/2006 erstattet av "den reviderte F-gassforordningen" (Forordning (EU) nr. 517/2014), og følgelig er det også blitt vedtatt reviderte versjoner av flere underforordninger til "F-gassforordningen".
Forordning 2015/2068 (og den tidligere forordningen (EF) nr. 1494/2007, som inntil videre gjelder i Norge) gjelder merking av produkter og utstyr som inneholder fluorholdige klimagasser. Eksisterende forordning fokuserer på merking av teknisk utstyr og har fokus på informasjon om gasstype og mengde, samt at det stilles visse krav til utforming og plassering av merket.
Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2068, er en videreføring av eksisterende forordning, men med følgende hovedendringer:
- Merkekravene til skumisolasjon gjaldt tidligere bare bruk i utstyr. Dette er nå utvidet til å gjelde frittstående bruk («isoporplater»).
- Merkekravene til gassbeholdere er blitt mer presise og inneholder nå krav knyttet til enkelte bruksområder (for eksempel bruk i halvlederproduksjon) og status (f.eks. resirkulert gass eller avfallsgass).
- Det er gjort visse presiseringer når det gjelder utforming og plassering av merket.
Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2068, trådte i kraft i EU den 8. desember 2015.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Den første F-gassforordningen (EF) nr. 842/2006, og tilhørende underforordninger, er innlemmet i EØS-avtalen og ble gjennomført i norsk rett 6. mai 2010 gjennom endringer i produktforskriftens kapittel 6a. Den reviderte F-gassforordningen, (EU) nr. 517/2014, er vurdert EØS-relevant i spesialutvalget for miljøsaker, men det arbeides fortsatt med nødvendige EØS-tilpasningstekster, så denne er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og derfor ikke gjennomført i norsk rett ennå.
Tilpasningene er vurdert som lite relevant for den delen av den reviderte F-gassforordningen som omfatter tematikken som denne underforordningen er knyttet til (artikkel 12 - "Labelling and product and equipment information"). Gjennomføring i norsk rett vil tidligst kunne skje når den reviderte hovedforordningen er tatt inn i EØS-avtalen og skal gjennomføres i produktforskriften. Opprinnelig underforordning (EF) nr. 1494/2007 vil derfor gjelde inntil videre.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Norge har begrenset egen produksjon av produkter som faller inn under merkekravene og all ny gass i bulk blir importert. Vi har ikke innført nasjonale krav knyttet til språk og det antas at merking i stor grad avhenger av opprinnelsesland.
Skjerpede krav til merking av gassflasker vil få konsekvenser for importører og andre som gjør gass tilgjengelig på markedet. Kravene til merking av skumisolasjon vil påvirke én produsent i Norge.
Det antas at de administrative og økonomiske konsekvensene av minimumskravene i den nye underforordningen er små. Ved implementering av forordningen i Norge kan det være hensiktsmessig å se nærmere på hvordan merkingen i praksis har fungert i Norge fram til nå og om det er behov for mer detaljerte krav, tilpasset norske forhold, som for eksempel språk. Dette vil i tilfelle medføre noe større konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Den reviderte underforordningen, (EU) nr. 2015/2068, utdyper og presiserer den reviderte hovedforordningen, (EU) nr. 517/2014, som er vurdert å være EØS-relevant og skal innlemmes i EØS-avtalen med nødvendige tilpasninger. Den reviderte underforordning (EU) nr. 2015/2068 er knyttet opp til den delen av hovedforordningen (artikkel 12) som det ikke er vurdert at det er behov for tilpasninger til, og forordningen vurderes derfor som EØS-relevant og akseptabel. Forordningen bør gjennomføres i norsk rett sammen med hovedforordningen.
De økonomiske og administrative konsekvensene av revidert forordning om merking av produkter og utstyr (minimumskravene) er små.
Status
Forordningen er vedtatt og ble publisert i Official Journal of the European Union 17. november 2015. Den trådte i kraft i EU den 8. desember 2015.
Rettsakten har vært til vurdering i EØS/EFTA-statene.