BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.10.2020)

EMSA er et teknisk organ under EU/DG MOVE med hovedoppgaver å gi teknisk og vitenskapelig bistand til medlemsstatene og kommisjonen i utvikling og gjennomføring av EU-lovgivningen om sjøsikkerhet, antiterror, forebygging av forurensning fra skip og administrativ forenkling av sjøtransport. Dette innebærer bl.a. å tilby operativ støtte, inkludert utvikling, styring og vedlikehold av integrerte maritime elektroniske tjenester relatert til operasjon av skip og overvåking av skipstrafikk. Videre utføre oppgaver som operativ beredskaps-, deteksjons- og respons med hensyn til forurensning fra skip, og støtte nasjonale myndigheter med ansvar for kystvaktfunksjoner for sikkerhet, antiterror, miljøvern, rettshåndhevelse av sjøgrenser og fiskerikontroll mv..Jfr Forordning 1406/2002 (EMSA-forordningen) med senere endringer. EMSA-forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen i 2003 med en tilpasningstekst som blant annet sikrer EFTA/ Norge like konkurransevilkår med EUs medlemsstater i forhold til EMSA, og fastsetter at EMSA skal bistå ESA.

Sammendrag av innhold
Ved forordning (EU) 2016/1625 (endringsforordning) ble det besluttet å etablerer EMSA som det sentrale organ for maritime data- og kommunikasjonshåndtering, og utvidet EMSAs mandat ved styrket samarbeid og flerbrukstjenester mellom de tre EU-byråene med kystvaktfunksjoner; EMSA, EUs yttergrensebyrå (EBCGA, tidligere FRONTEX) og EUs fiskerikontrollbyrå (EFCA), og med Kommisjonen og de nasjonale myndighetene som har kystvaktfunksjoner. Innenfor disse tre byråenes repspektive mandat, skal det oppnå synergier ved flerbrukstjenester av teknologi og data under EMSA for å yte mer effektive og kostnadseffektive tjenester mellom de tre byråene og til nasjonale myndigheter med kystvaktoppgaver, på felleskapsnivå eller internassjonalt hvor det er relevant.

I det nye samarbeidet er EMSA gitt den sentrale rollen i arbeidet med forvaltning og videreutvikling av IT- og kommunikasjonsteknologi for behandling av informasjon fra maritime informasjonssystem, forå avklare operasjonelle utfordringer og risiki på det maritime området. EMSA skal tilby overvåking og kommunikasjonstjenester basert på "state-of-the-art" teknologi, inkludert rombasert- og bakke-infrastruktur og sensorer montert på enhver form for plattform. De tre byråene skal ha fellestjenester som bl.a. overvåknings- og droneoperasjoner, som i samme operasjon kan gi informasjon som blant annet forurensning fra skip, ulovlig fiske, smugling, migrasjon og liknende, med relevans for de tre byråene avgrenset til deres respektive mandat.

Forslaget bygger videre på og formaliserer og styrker tidligere samarbeidsavtaler mellom EMSA, FRONTEX og EFCA. Det skal lages en samarbeidsavtale med EBCGA og EFCA som skal godkjennes av EMSAs styre, og Kommisjonen skal lage en frivillig håndbok for samarbeidet. Samarbeidet skal ikke svekke EMSAs hovedoppgaver som fortsetter å være sjøtransport inkludert sikkerhet for skip, hindring av forurensning og arbeidsrett hvor IT- og kommunikasjonsteknologi er en integrert del av arbeidet.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Endringsforordningen formaliserer EMSA's sentrale rolle i arbeidet meed IT- og kommunikasjonsteknologi i samarbeidet med EBCGA og EFCA, ved innføring av en ny artikkel 2b i forordning 1406/2002/EF. Endringsforordningen endrer ikke byråenes hovedoppgaver, og samarbeidet skal skje innen byråenes respektive mandat. 

EMSA skal samarbeide med EBCA og EFCA om å støtte nasjonale myndigheter på bestemte måter, herunder ved å behandle data fra maritime trafikkovervåkings og rapporteringssystemer. Kystverket deler allerede disse dataene, innenfor Kystverkets ansvarsområde, med EUs organer og medlemsland i EU/EØS. Norge er assosiert deltaker i byrået EBCGA gjennom Schengen-samarbeidet som ikke er del av EØS-avtalen. Fiskeri er ikke del av EØS-avtalen og Norge deltar ikke i EFCA. Det vurderes imidlertid ikke som problematisk at EBCGA får tilgang til data i EMSA relatert til skipsrapportering og kommunikasjon. Det antas at det vil være behov for å reflektere Norges deltagelse i Schengen-samarbeidet, og at Norge ikke deltar i EFCA, ved inkorporering i EØS-avtalen.

Hovedoppgaven for EMSA er som før å gi bistand til nasjonale myndigheter som utfører kystvaktoppgaver relatert til EU-rettsakter på sjøfartsområdet nasjonalt og på EU-nivå, nå styrket av økte ressurser som kommer ut av samarbeidet om IT- og kommunikasjonsteknologi. Satsningen på teknologiutvikling i EMSA gjør rettsakten ekstra aktuell og speiler fremtidens behov ved den stadig økende bruken av digitalisering og automatisering ombord på skip og infrastrukturen for operasjon av skip. Endringsforordningen vurderes som EØS-relevant innenfor EMSAs eget mandat.

Forordningens EØS-relevante del gjennomføres i norsk rett gjennom endring av forskriften om det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA (FOR-2011-03-11-271). Forskriftsendringen vil ikke gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen er rettet mot arbeidet i EMSA og gjelder ikke krav til næringen. Forordningen medfører derfor ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for næringen.

Kommisjonen har beregnet at hele forordningen vil koste EUR 87 millioner (ca. NOK 828 Mill) for perioden 2017 til 2020. Norge har deltatt i EMSA på lik linje med medlemsstatene og betalt finansielt bidrag for forodningen siden 2016. Innlemmelse av forordning 2016/1625 i EØS- avtalen vil derfor ikke medføre noe økte årlige kostnader.

Administrative konsekvenser
Forordningen medfører ikke vesentlige administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Utkast til EØS-notat har tidligere vært forelagt UD og SD som ikke hadde kommentarer.

Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant avgrenset til EMSAs arbeid med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) som del av maritim sjøsikkerhet. Norge ser imidlertid ikke problem med deling av de aktuelle skipsrelaterte data i EMSA med EBCGA, data relatert til fiskefartøy må vurderes konkret.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20

Status
I EU ble forslaget behandlet under hurtigprosedyre, og vedtatt som forordning 2016/1625/EF den 14. september 2016.