Gjenoppretting og avvikling av banker og verdipapirforetak: utfyllende bestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2016/1075 av 23. mars 2016 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU med hensyn til tekniske reguleringsstandarder som spesifiserer innholdet i gjenopprettingsplaner, krisehåndteringsplaner og konsernkrisehåndteringsplaner, de minstekriteriene som vedkommende myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, vilkårene for konsernintern finansiell støtte, kravene til uavhengige takstmenn, den avtalemessige anerkjennelsen av nedskrivnings- og konverteringsrett, framgangsmåtene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og melding om utsettelse samt krisehåndteringskollegienes virkemåte i praksis
Commission Delegated Regulation (EU) 2016/1075 of 23 March 2016 supplementing Directive 2014/59/EU of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards specifying the content of recovery plans, resolution plans and group resolution plans, the minimum criteria that the competent authority is to assess as regards recovery plans and group recovery plans, the conditions for group financial support, the requirements for independent valuers, the contractual recognition of write-down and conversion powers, the procedures and contents of notification requirements and of notice of suspension and the operational functioning of the resolution colleges
Norsk forskrift kunngjort 23.5.2023
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.9.2019)
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU (BRRD - Banking Recovery and Resolution Directive / krisehåndtering av banker mv.) om innholdet av gjenopprettingsplaner, avviklingsplaner og konsernavviklingsplaner, minimumskravene som den kompetente myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, kravene til konsernintern økonomisk støtte, kravene vedrørende uavhengige takstmenn, den kontraktsmessige godkjenning av retten til nedskrivning og konvertering, prosedyrene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og om varsel og suspensjon samt kriseutvalgenes virkemåte i praksis
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når kommisjonsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved henvisning fra lov/forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger av hovedrettsakten.
Forordningen regulerer flere områder under BRRD som ikke er tett relatert til hverandre. Enkelte av områdene vil kreve betydelig ressursbruk, men disse pliktene følger allerede av morrettsakten BRRD. Kravene til gjenopprettingsplaner i BRRD og innholdet i disse fra denne forordningen vil medføre betydelig ressursbruk i de institusjonene som omfattes. Antall institutsjoner som berøres må imidlertid ses i sammenheng med gjeldende retningslinjer og en kommende forordning om lettelser i kravene (simplified obligations) for mindre foretak. Bestemmelser om myndighetenes vurdering av gjenopprettingsplaner vil også medføre betydelig ressursbruk på myndighetssiden. Kravene om opprettelse av avviklingsplan i BRRD og kravet til innholdet i forordningen vil medføre betydelig ressursbruk for myndighetene, og også noe for foretak som pålegges å utarbeide grunnlagsmateriale for planene. Det samme gjelder myndighetenes vurdering av muligheten for videre drift eller avvikling av en institusjon.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen trådte i kraft i EU i juli 2016. Den er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Forordningen gir utfyllende bestemmelser til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/59/EU (BRRD - Banking Recovery and Resolution Directive / krisehåndtering av banker mv.) om innholdet av gjenopprettingsplaner, avviklingsplaner og konsernavviklingsplaner, minimumskravene som den kompetente myndighet skal vurdere i forbindelse med gjenopprettingsplaner og konserngjenopprettingsplaner, kravene til konsernintern økonomisk støtte, kravene vedrørende uavhengige takstmenn, den kontraktsmessige godkjenning av retten til nedskrivning og konvertering, prosedyrene og innholdet i forbindelse med meldingskrav og om varsel og suspensjon samt kriseutvalgenes virkemåte i praksis
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når kommisjonsforordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved henvisning fra lov/forskrift.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten gir utfyllende bestemmelser til plikter som allerede følger av hovedrettsakten.
Forordningen regulerer flere områder under BRRD som ikke er tett relatert til hverandre. Enkelte av områdene vil kreve betydelig ressursbruk, men disse pliktene følger allerede av morrettsakten BRRD. Kravene til gjenopprettingsplaner i BRRD og innholdet i disse fra denne forordningen vil medføre betydelig ressursbruk i de institusjonene som omfattes. Antall institutsjoner som berøres må imidlertid ses i sammenheng med gjeldende retningslinjer og en kommende forordning om lettelser i kravene (simplified obligations) for mindre foretak. Bestemmelser om myndighetenes vurdering av gjenopprettingsplaner vil også medføre betydelig ressursbruk på myndighetssiden. Kravene om opprettelse av avviklingsplan i BRRD og kravet til innholdet i forordningen vil medføre betydelig ressursbruk for myndighetene, og også noe for foretak som pålegges å utarbeide grunnlagsmateriale for planene. Det samme gjelder myndighetenes vurdering av muligheten for videre drift eller avvikling av en institusjon.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen trådte i kraft i EU i juli 2016. Den er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.