BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.4.2020)

Sammendrag av innhold

Bakgrunn for ny forordning om sosialstatistikk

Et av EUs viktigste politiske mål er å sikre innbyggerne sosial utvikling og rettferdighet. For å støtte dette, er det viktig med et solid kunnskapsgrunnlag. Pålitelig og relevant statistikk er nødvendig for å kunne vurdere sosiale forhold og måle virkningene av ulike politiske tiltak i medlemsland og i forskjellige befolkningsgrupper.

Det europeiske statistiske system (ESS) møter en stadig større etterspørsel etter god statistikk for slike analyse- og forskningsformål, og denne nye forordningen er en del av Eurostats arbeid med å modernisere den europeiske sosialstatistikken. Formålet er å effektivisere datainnsamlingsprosessen og lage mer relevant, sammenlignbar og oppdatert statistikk, i tråd med det europeiske statistikkprogrammet og med ESS Vision-2020.

Sosialstatistikk blir i dag laget ut i fra mange ulike datakilder, som folketellinger, administrative registre og utvalgsundersøkelser. Denne forordningen omfatter denne siste typen undersøkelser.

Fordeler med ny forordning

En samlet rammeforordning skal gi bedre oversikt over og samordning av tema og underområder det skal lages statistikk om på europeisk nivå. Videre skal den bedre harmonisere ulike begreper og definisjoner som blir brukt på tvers av statistikkene. Selv om forordningens tittel presiserer at dette dreier seg om statistikk innsamlet gjennom utvalgsundersøkelser, gir forslaget mulighet til å bruke både andre typer undersøkelser, samt administrative data og andre aktuelle datakilder i arbeidet med å lage disse statistikkene. 

Omfang av den nye forordningen

Denne nye forordningen om utvalgsundersøkelser skal være et felles rammeverk for europeisk statistikk om personer og husholdninger innen områdene arbeidsmarked, levekår, helse, utdanning, IKT-bruk, tidsbruk og forbruk. Forslaget samordner flere eksisterende områdespesifikke forordninger om produksjon av sosialstatistikk, og omfatter i alt fem undersøkelser som i dag er regulert gjennom egne (for noen tidsbegrensede) forordninger som er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XXI:

• arbeidskraftundersøkelsen (AKU) (LFS)

• europeisk statistikk om sosiale forhold, inntekt og levekår (EU-SILC)

• undersøkelse om voksnes læring (AES)

• intervjuundersøkelse om helse (EHIS)

• undersøkelse om husholdningers bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

I tillegg omfatter forordningen to undersøkelser som til nå ikke har vært lovregulert, men gjennomført basert på mer uformelle avtaler

• undersøkelsen om husholdningers forbruk (HBS)

• den harmoniserte europeiske undersøkelsen om tidsbruk (HETUS)

Denne rammeforordningen omfatter ikke befolknings- og boligundersøkelser som er regulert i egne forordninger. Undersøkelsen om tidsbruk er ikke obligatorisk i henhold til forordningen, men dersom den gjennomføres skal dette gjøres i henold til denne forordningen samt implementerende forordninger.

Innhold i forordningen

Den nye forordningen som består av i alt 25 artikler og fem vedlegg. Vedlegg 1 inneholder en oversikt over de ulike temaene det skal samles inn statistikk om, vedlegg 2 handler om krav til nøyaktighet og presisjon, mens vedlegg 3 gir en oversikt over hvordan undersøkelsene skal utformes. Hyppigheten på datainnsamlingen presiseres i vedlegg 4, mens vedlegg 5 setter tidsfristene for levering av data til Eurostat. Medlemsland skal også levere kvalitetsrapporter i forbindelse med dataoversendelsene.

To nåværende forordninger oppheves

Den nye forordningen vil oppheve to gjeldende forordninger:

• Rådsforordning (EF) Nr. 577/98 om tilrettelegging av en arbeidskraftundersøkelse i Fellesskapet

• Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1177/2003 om statistikk om inntekt og levekår (EU-SILC)

Disse forordningene er innlemmet i EØS-avtalen vedlegg XXI om statistikk. Henvisninger til de to opphevede forordningene skal forstås som henvisninger til denne nye forordningen.

Delegerte og implementerende forordninger

Det fastlegges altså i forordningen hvilke tema og underområder det skal lages statistikk om. Variable, statististiske klassifikasjoner, populasjonsdefinisjoner, metode og flere detaljer for de overordnede tema og underområder vil bli vedtatt ved implementerende forordninger. Samtidig legges det opp til at Kommisjonen har myndighet til å endre underområder og detaljene i statistikken gjennom delegerte rettsakter for å best mulig imøtekomme brukernes fremtidige behov. Dette kan blant annet gjelde antall og beskrivelse av variabler, statistiske klassifikasjoner og metode for datainnsamling, men det er også begrensninger på omfanget av endringene som kan vedtas ved delegerte forordninger.

Kommisjonen får også myndighet til å vedta delegerte rettsakter for å etablere eller tilpasse en flerårig rullerende plan for åtte år for innsamling av data, i samsvar med vedlegg IV. Kommisjonen skal sikre at slike delegerte rettsakter ikke fører til betydelig ekstra kostnader for medlemslandene. Denne flerårige rullerende planen skal angi perioden hvor data er samlet for de ulike temaene og ad hoc-emner etterspurt av brukerne. I unntakstilfeller kan disse dataene dekke mer detaljerte emner enn de som er oppført i vedlegg I.

Muligheter for fritak og finansiell støtte

I forordningen gis det mulighet til å søke om visse tidsbegrensede fritak, samt søke tilskudd fra EU for å gjennomføre datainnsamlingen de første årene.

Tidsplan

Første rapporteringsfrist i henhold til forordningen er 2021.

Statistikk om forbruk skal leveres for første gang i 2025. 

Statistikk om tidsbruk er regulert som frivillig, og skal leveres første gang i 2025 dersom den gjennomføres.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Statistisk sentralbyrå har deltatt i drøftingene av forslaget. Forordningen vil bli gjennomført i norsk rett i forskrift til statistikkloven.

Norge vil ikke være bundet av den regionale inndelingen av data som fastsettes i forordningen.

Statistisk sentralbyrå vil søke om tidsbegrensede fritak for leveringer av månedlige arbeidsledighetstall basert på AKU.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen medfører behov for store endringer i de berørte statistikkene og implementering av forordningen vil derfor kreve betydelige ressurser for SSB i perioden 2020-2023. Ekstrakostnadene er knyttet til omlegging av skjema, utvidet datainnsamling og tilpasning av produksjon av de berørte statistikkene.

De økonomiske og administrative konsekvensene vil bli dekket innenfor SSBs til enhver tid gjeldende budsjett, med eventuell tilleggsfinansiering fra EU-tilskudd eller markedsoppdrag.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Statistisk sentralbyrå, som finner den relevant og akseptabel.

Status
Forordningen er vedtatt av Europaparlamentet og Rådet i henhold til den alminnelige lovgivningsprosedyren, og er under vurdering i EØS/EFTA-landene.