Beredskap i elektrisitetssektoren
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/941 av 5. juni 2019 om beredskap i elektrisitetssektoren og om oppheving av direktiv 2005/89/EF
Regulation (EU) 2019/941 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on risk preparedness in the electricity sector and repealing Directive 2005/89/EC
Høring igangsatt av Olje- og energidepartementet 9.6.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.6.2019)
Sammendrag av innhold
Ny forordning om beredskap i elektrisitetssektoren erstatter forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005, og er hjemlet i TFEU artikkel 194. Forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005 er en del av EØS-avtalen.
Formålet med forordningen er å sørge for samarbeid mellom medlemslandene for å forebygge og håndtere elektrisitetskriser.
Forordningen pålegger medlemslandene å utarbeide beredskapsplaner for å være forberedt på, og kunne håndtere, nasjonale og grensekryssende kriser. Beredskapsplanene skal utarbeides med utgangspunkt i krisescenarioer som identifiseres etter en metode som skal utvikles av ENTSO-E. Planene skal inneholde både nasjonale og regionale, koordinerte tiltak.
Virkemidlene i planene skal følge reglene for det indre elektrisitetsmarkedet og om systemdrift. Virkemidler som ikke er markedsbaserte skal begrenses. Myndighetene i regionen skal bli enige om ulike regionale virkemidler for å sikre at krisesituasjoner med grensekryssende virkninger håndteres på en god måte.
Det er også bestemmelser om tidlig varsling og informasjonsdeling i forbindelse med en mulig elektrisitetskrise. I en krise skal medlemslandene samarbeide for å håndtere krisen, med et mål om å sørge for at elektrisiteten leveres der behovet er størst.
Hovedinnhold i bestemmelsene
Del 1: Generelle bestemmelser (artikkel 1-3)
Forordningen inneholder regler om samarbeid mellom medlemsland om forebygging og håndtering av kriser, og hvert medlemsland skal utpeke en kompetent myndighet som skal utføre oppgavene i forordningen.
Del 2: Risikovurdering (artikkel 4-9)
Artikkel 4 pålegger medlemslandene å sørge for at all risiko knyttet til forsyningssikkerhet analyseres i tråd med reglene i forordningen og Kapittel IV i revidert elektrisitetsforordning.
Etter artikkel 5 skal ENTSO-E utarbeide et forslag til metode for å identifisere de mest relevante scenarioene for elektrisitetskriser på regionalt nivå. Metoden skal godkjennes av ACER. Artikkel 6 gir ENTSO-E i oppgave å identifisere konkrete regionale krisescenarioer ved bruk av metoden. ENTSO-E kan delegere oppgaver tilknyttet dette til de regionale koordineringssentrene (RCC). Medlemsstatene skal selv identifisere de mest relevante nasjonale scenarioene i henhold til artikkel 7, men de må være konsistente med de regionale scenarioene.
I henhold til artikkel 8 skal ENTSO-E utarbeide et forslag til metode for å vurdere hvorvidt ressursdekningen er tilstrekkelig på kort sikt, og over sesonger. Metoden skal godkjennes av ACER. Artikkel 9 sier at alle vurderinger av om ressursdekningen er tilstrekkelig på kort sikt, inkludert sesong, skal gjøres ved bruk av denne metoden.
Del 3: Beredskapsplaner (artikkel 10 – 12)
Basert på de identifiserte regionale og nasjonale krisescenarioene skal de kompetente myndighetene i henhold til artikkel 10 etablere en beredskapsplan. Den kompetente myndigheten skal konsultere med en rekke relevante aktører før planen vedtas, også ECG. Planen skal tilgjengelig på nettsiden til den kompetente myndighetene, men sensitiv informasjon skal beskyttes. Planen skal notifiseres til Kommisjonen.
Planen skal inneholde alle tiltak som planlegges eller iverksettes for å forebygge forberede og minimere en elektrisitetskrise. De nasjonale tiltakene etter artikkel 11 skal ta hensyn til de regionale, og eventuelt bilaterale, tiltakene som følger av artikkel 12.
Etter artikkel 12 skal planen inneholde regionale, og eventuelt bilaterale, tiltak som sikrer at krisesituasjoner med grensekryssende virkninger forebygges og håndteres. For regionale tiltak, skal det være enighet mellom medlemsstater som teknisk sett kan bistå hverandre med assistanse i henhold til artikkel 15. Hvis de ikke blir enige, kan Kommisjonen ha en fasiliterende rolle, og be ACER og ENTSO-E om å bistå med teknisk assistanse. De kompetente myndighetene skal teste effektiviteten til prosedyrene utviklet i beredskapsplanen.
Etter artikkel 13 skal Kommisjonen vurdere beredskapsplanene, og ta hensyn til synspunkter fra ECG. Etter konsultasjon med ECG, skal Kommisjonen komme med en ikke-bindende uttalelse om planen, inkludert eventuelle anbefalinger om endringer.
Del 4: Håndtering av kriser (artikkel 14-16)
Hvis den kompetente myndigheten får kjennskap til at en elektrisitetskrise kan komme til å skje, skal det i henhold til artikkel 14 sendes et tidlig varsel til Kommisjonen og berørte land. Dersom krisen finner sted, skal den kompetente myndigheten erklære og informere om dette. Artikkel 15 sier at medlemslandene i en krise skal samarbeide for å forebygge og håndtere krisesituasjoner. Der hvor det er teknisk mulig, skal medlemsstatene tilby hverandre assistanse gjennom koordinerte tiltak som er avtalt etter artikkel 15 og artikkel 12. Medlemsstatene skal avtale hvordan dette skal kompenseres. Tiltak for å forhindre og begrense kriser skal i henhold til artikkel 16 følge reglene om det indre elektrisitetsmarkedet og om systemdrift. Tiltak som ikke er markedsbaserte skal bare brukes i siste instans dersom alle markesbaserte virkemidler er oppbrukt eller ikke er tilstrekkelig for å forhindre ytterligere forverring.
Del 5: Evaluering og kontroll (artikkel 17-19)
Artikkel 17 pålegger den kompetente myndigheten å utarbeide en evalueringsrapport til ECG og Kommisjonen etter en krise. Etter artikkel 18 tildeles ECG oppgaven med å diskutere og gjennomgå flere temaer, blant annet resultatene av ENTSO-Es 10-årige nettutviklingsplan, sammenhengen i beredskapsplanene til medlemslandene, og metodene som utvikles etter artikkel 5 og artikkel 8. ECG kan komme med anbefalinger på disse områdene til både medlemslandene og ENTSO-E. Artikkel 19 inneholder bestemmelser om hvordan sensitiv informasjon skal håndteres.
Del 6: Avsluttende bemerkninger (artikkel 20-24)
Den avsluttende delen oppfordrer medlemslandene og Energy Community-landene til samarbeid om scenarioer og planer. Videre fremgår det at forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005 oppheves, og at forordningen trer i kraft 20 dager etter publisering i Official Journal of the European Union når forordningen trer i kraft.
Vedlegget inneholder en mal for beredskapsplaner.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for forordningsutkastet. Disse problemstillingene vurderes.
Sakkyndige instansers merknader
Departementet gjennomførte en felles høring av alle rettsaktene i vinterpakken med frist 15. mars 2017.
Energi Norge viste til at energisikkerhet og beredskap nå har blitt integrert i EU-regelverket, og det er nå introdusert verktøy for ytterligere involvering i regulering av nasjonale sikkerhetsrelaterte spørsmål. Dette bør nøye analyseres.
NVE støtter forslaget til ny forordning, som baserer seg på markedsmekanismer også ved krisesituasjoner. Forslaget er basert på at det skal være et nasjonalt ansvar for forsyningssikkerhet. Det er i tråd med systemet i Norge. Pålegget om å utarbeide nasjonale risiko-analyser og nasjonale beredskapsplaner, er positivt og viktig i etableringen av et integrert energimarked. Dette følger allerede av energiloven kapittel 9 og beredskapsforskriften. Etter forslaget skal ACER og ENTSO-E tilrettelegge for enighet dersom det ikke oppnås enighet om regionale beredskapsplaner. Det er uklart hva som ligger i å "tilrettelegge": Klarhet er avgjørende for tilliten til slike planer.
NVE og Skagerak Nett viser til at informasjonsutveksling i forordningen omfatter for en stor del kraftsensitiv informasjon. Det er avgjørende av det etableres systemer som sikrer at informasjonen ikke kommer på avveie. I samme retning går NVEs henvisning til forordningens krav om offentliggjøring av beredskapsplaner. Dette kan gi mulighet for misbruk av detaljert informasjon om planlagte tiltak. For det norske kraftsystemet, som er grunnleggende basert på forventningsverdier for magasinert vann, er dette særlig viktig.
Status
Rettsakten er vedtatt og ble publisert i Official Journal den 5. juni 2019.
Sammendrag av innhold
Ny forordning om beredskap i elektrisitetssektoren erstatter forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005, og er hjemlet i TFEU artikkel 194. Forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005 er en del av EØS-avtalen.
Formålet med forordningen er å sørge for samarbeid mellom medlemslandene for å forebygge og håndtere elektrisitetskriser.
Forordningen pålegger medlemslandene å utarbeide beredskapsplaner for å være forberedt på, og kunne håndtere, nasjonale og grensekryssende kriser. Beredskapsplanene skal utarbeides med utgangspunkt i krisescenarioer som identifiseres etter en metode som skal utvikles av ENTSO-E. Planene skal inneholde både nasjonale og regionale, koordinerte tiltak.
Virkemidlene i planene skal følge reglene for det indre elektrisitetsmarkedet og om systemdrift. Virkemidler som ikke er markedsbaserte skal begrenses. Myndighetene i regionen skal bli enige om ulike regionale virkemidler for å sikre at krisesituasjoner med grensekryssende virkninger håndteres på en god måte.
Det er også bestemmelser om tidlig varsling og informasjonsdeling i forbindelse med en mulig elektrisitetskrise. I en krise skal medlemslandene samarbeide for å håndtere krisen, med et mål om å sørge for at elektrisiteten leveres der behovet er størst.
Hovedinnhold i bestemmelsene
Del 1: Generelle bestemmelser (artikkel 1-3)
Forordningen inneholder regler om samarbeid mellom medlemsland om forebygging og håndtering av kriser, og hvert medlemsland skal utpeke en kompetent myndighet som skal utføre oppgavene i forordningen.
Del 2: Risikovurdering (artikkel 4-9)
Artikkel 4 pålegger medlemslandene å sørge for at all risiko knyttet til forsyningssikkerhet analyseres i tråd med reglene i forordningen og Kapittel IV i revidert elektrisitetsforordning.
Etter artikkel 5 skal ENTSO-E utarbeide et forslag til metode for å identifisere de mest relevante scenarioene for elektrisitetskriser på regionalt nivå. Metoden skal godkjennes av ACER. Artikkel 6 gir ENTSO-E i oppgave å identifisere konkrete regionale krisescenarioer ved bruk av metoden. ENTSO-E kan delegere oppgaver tilknyttet dette til de regionale koordineringssentrene (RCC). Medlemsstatene skal selv identifisere de mest relevante nasjonale scenarioene i henhold til artikkel 7, men de må være konsistente med de regionale scenarioene.
I henhold til artikkel 8 skal ENTSO-E utarbeide et forslag til metode for å vurdere hvorvidt ressursdekningen er tilstrekkelig på kort sikt, og over sesonger. Metoden skal godkjennes av ACER. Artikkel 9 sier at alle vurderinger av om ressursdekningen er tilstrekkelig på kort sikt, inkludert sesong, skal gjøres ved bruk av denne metoden.
Del 3: Beredskapsplaner (artikkel 10 – 12)
Basert på de identifiserte regionale og nasjonale krisescenarioene skal de kompetente myndighetene i henhold til artikkel 10 etablere en beredskapsplan. Den kompetente myndigheten skal konsultere med en rekke relevante aktører før planen vedtas, også ECG. Planen skal tilgjengelig på nettsiden til den kompetente myndighetene, men sensitiv informasjon skal beskyttes. Planen skal notifiseres til Kommisjonen.
Planen skal inneholde alle tiltak som planlegges eller iverksettes for å forebygge forberede og minimere en elektrisitetskrise. De nasjonale tiltakene etter artikkel 11 skal ta hensyn til de regionale, og eventuelt bilaterale, tiltakene som følger av artikkel 12.
Etter artikkel 12 skal planen inneholde regionale, og eventuelt bilaterale, tiltak som sikrer at krisesituasjoner med grensekryssende virkninger forebygges og håndteres. For regionale tiltak, skal det være enighet mellom medlemsstater som teknisk sett kan bistå hverandre med assistanse i henhold til artikkel 15. Hvis de ikke blir enige, kan Kommisjonen ha en fasiliterende rolle, og be ACER og ENTSO-E om å bistå med teknisk assistanse. De kompetente myndighetene skal teste effektiviteten til prosedyrene utviklet i beredskapsplanen.
Etter artikkel 13 skal Kommisjonen vurdere beredskapsplanene, og ta hensyn til synspunkter fra ECG. Etter konsultasjon med ECG, skal Kommisjonen komme med en ikke-bindende uttalelse om planen, inkludert eventuelle anbefalinger om endringer.
Del 4: Håndtering av kriser (artikkel 14-16)
Hvis den kompetente myndigheten får kjennskap til at en elektrisitetskrise kan komme til å skje, skal det i henhold til artikkel 14 sendes et tidlig varsel til Kommisjonen og berørte land. Dersom krisen finner sted, skal den kompetente myndigheten erklære og informere om dette. Artikkel 15 sier at medlemslandene i en krise skal samarbeide for å forebygge og håndtere krisesituasjoner. Der hvor det er teknisk mulig, skal medlemsstatene tilby hverandre assistanse gjennom koordinerte tiltak som er avtalt etter artikkel 15 og artikkel 12. Medlemsstatene skal avtale hvordan dette skal kompenseres. Tiltak for å forhindre og begrense kriser skal i henhold til artikkel 16 følge reglene om det indre elektrisitetsmarkedet og om systemdrift. Tiltak som ikke er markedsbaserte skal bare brukes i siste instans dersom alle markesbaserte virkemidler er oppbrukt eller ikke er tilstrekkelig for å forhindre ytterligere forverring.
Del 5: Evaluering og kontroll (artikkel 17-19)
Artikkel 17 pålegger den kompetente myndigheten å utarbeide en evalueringsrapport til ECG og Kommisjonen etter en krise. Etter artikkel 18 tildeles ECG oppgaven med å diskutere og gjennomgå flere temaer, blant annet resultatene av ENTSO-Es 10-årige nettutviklingsplan, sammenhengen i beredskapsplanene til medlemslandene, og metodene som utvikles etter artikkel 5 og artikkel 8. ECG kan komme med anbefalinger på disse områdene til både medlemslandene og ENTSO-E. Artikkel 19 inneholder bestemmelser om hvordan sensitiv informasjon skal håndteres.
Del 6: Avsluttende bemerkninger (artikkel 20-24)
Den avsluttende delen oppfordrer medlemslandene og Energy Community-landene til samarbeid om scenarioer og planer. Videre fremgår det at forsyningssikkerhetsdirektivet fra 2005 oppheves, og at forordningen trer i kraft 20 dager etter publisering i Official Journal of the European Union når forordningen trer i kraft.
Vedlegget inneholder en mal for beredskapsplaner.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det er flere EØS-rettslige problemstillinger som gjør seg gjeldende for forordningsutkastet. Disse problemstillingene vurderes.
Sakkyndige instansers merknader
Departementet gjennomførte en felles høring av alle rettsaktene i vinterpakken med frist 15. mars 2017.
Energi Norge viste til at energisikkerhet og beredskap nå har blitt integrert i EU-regelverket, og det er nå introdusert verktøy for ytterligere involvering i regulering av nasjonale sikkerhetsrelaterte spørsmål. Dette bør nøye analyseres.
NVE støtter forslaget til ny forordning, som baserer seg på markedsmekanismer også ved krisesituasjoner. Forslaget er basert på at det skal være et nasjonalt ansvar for forsyningssikkerhet. Det er i tråd med systemet i Norge. Pålegget om å utarbeide nasjonale risiko-analyser og nasjonale beredskapsplaner, er positivt og viktig i etableringen av et integrert energimarked. Dette følger allerede av energiloven kapittel 9 og beredskapsforskriften. Etter forslaget skal ACER og ENTSO-E tilrettelegge for enighet dersom det ikke oppnås enighet om regionale beredskapsplaner. Det er uklart hva som ligger i å "tilrettelegge": Klarhet er avgjørende for tilliten til slike planer.
NVE og Skagerak Nett viser til at informasjonsutveksling i forordningen omfatter for en stor del kraftsensitiv informasjon. Det er avgjørende av det etableres systemer som sikrer at informasjonen ikke kommer på avveie. I samme retning går NVEs henvisning til forordningens krav om offentliggjøring av beredskapsplaner. Dette kan gi mulighet for misbruk av detaljert informasjon om planlagte tiltak. For det norske kraftsystemet, som er grunnleggende basert på forventningsverdier for magasinert vann, er dette særlig viktig.
Status
Rettsakten er vedtatt og ble publisert i Official Journal den 5. juni 2019.