Forsyningssikkerhetsdirektivet for elektrisitet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/89/EF av 18. januar 2006 om tiltak for å sikre forsyningssikkerheten og investeringer i infrastruktur for elektrisitet
Directive 2005/89/EC of the European Parliament and of the Council of 18 January 2006 concerning measures to safeguard security of electricity supply and infrastructure investment
Gjennomføringsrapport lagt fram av Kommisjonen 25.6.2010
Bakgrunn
Klikk på lenken til "Pakke:" (over) for en samlet oversikt over faktaark på nettstedet Europalov knyttet til den lovgivende pakken som denne saken tilhører.
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Direktivet om tiltak for å sikre forsyningssikkerheten og investeringer i infrastruktur for elektrisitet ble fremmet 10. desember 2003 som en del av Kommisjonens forsyningssikkerhetspakke. Direktivet var gjennom kun én behandling i Råd og Parlament før det ble endelig vedtatt av Råd og Parlament den 18. januar 2006 og publisert i Official Journal 4. februar 2006. Direktivet er hjemlet i traktatens artikkel 95 (indre marked) og er dermed vurdert som EØS-relevant. Bakgrunnen for direktivet er en økt diskusjon i EU om forsyningssikkerhet for elektrisitet og at det anses som nødvendig og ha et tilfredsstillende forsyningssikkerhetsnivå i EU for å sikre et velfungerende indre el-marked.
Hovedelementene i direktivet er som følger:
Direktivet etablerer tiltak med sikte på sikre en tilfredsstillende elforsyningssikkerhet ved at det er en passende ("adequate") produksjonskapasitet, en rimelig ("adequate") balanse mellom tilbud og etterspørsel samt en passende ("appropriate") sammenkobling mellom medlemsstatene med henblikk på utviklingen av det indre marked. Direktivet etablerer en ramme som myndighetene skal definere en politikk for elforsyningssikkerhet innenfor (artikkel 1).
Myndighetene skal sikre en høy grad av elforsyningssikkerhet ved å treffe de nødvendige foranstaltninger til fremme av et stabilt investeringsklima og fastlegge hvilke roller og ansvarsområder de kompetente myndigheter, inkludert reguleringsmyndighetene og alle relevante markedsaktører skal ha. Det skal publiseres en oversikt over ulike forhold myndighetene må ta hensyn til ved utforming av en ramme for en slik politikk (artikkel 3).
Myndighetene skal sikre at TSOene fastsetter operasjonelle minimumsstandarder og krav for nettets driftssikkerhet. Medlemsstatene vil bli pålagt å rådføre seg med sine naboland som de er sammenkoblet med før standarder og krav fastsatt i direktivet utformes. Det skal fastsettes standarder for sikkerhet i alle ledd. Dette er nærmere presentert i direktivet (artikkel 4.1.) Håndering av forsyningssituasjonen i kriser skal skje etter forhåndsdefinerte kriterier (artikkel 4.4.).
Myndighetene skal treffe egne foranstaltninger for å opprettholde balansen mellom tilbud og etterspørsel etter elektrisitet. Det er et krav i direktivet at myndighetene skal stimulere til utvikling av engrosmarkeder ("wholesale markets") som gir prissignaler vedrørende produksjon og forbruk. Videre kan myndighetene kreve at TSOene (dvs. systemoperatørene) tilveiebringer reservekapasitet til balanseringsformål. For å nå disse målene kan medlemslandene også bl.a. innføre bestemmelser som fremmer ny produksjonskapasitet og nye produksjonsselskapers inntreden på markedet. Anbudsprosedyren er i henhold til direktivet nevnt som ett mulig virkemiddel. Hvilke tiltak medlemslandene velger å ta i bruk skal publiseres bredest mulig. (artikkel 5).
Myndighetene skal fastsette en rettslig ramme som innebærer investeringssignaler til transmisjons og distribusjonssystemoperatørene om å utvikle nettet med henblikk på og imøtekomme den forventede etterspørsel fra markedet samt utbedringer av nettet (artikkel 6).
Medlemslandene skal sikre at den rapport som utarbeides i henhold til artikkel 4 i direktiv 2003/54/EF (el-direktivet) omhandler elsystemets samlede evne til å etterkomme den nåværende og forventede etterspørsel etter elektrisitet. Inkludert i rapporten skal den forventede balanse mellom tilbud og etterspørsel de neste 5 årene omhandles samt perspektiver for elforsyningssikkerheten i perioden 5-15 år. Medlemslandene kan utarbeide rapporten i nært samarbeid med systemoperatør ("Transmission System Operator"). Om det eksisterer investeringsplaner for sammenkobling med andre land skal dette inngå i rapporten og prinsipper for flaskehalshåndtering må tas hensyn til i rapporten. (artikkel 7).
Nødvendige administrative og legale bestemmelser som må etableres for å etterkomme kravene i direktivet skal ferdigstilles innen 24.februar 2008 og underrettes Kommisjonen innen 1. desember 2007 (artikkel 8).
Kommisjonen forelegger for Europaparlament og Råd en rapport om anvendelsen av dette direktiv senest 24. februar 2010 (artikkel 9).
Merknader
En implementering av forsyningssikkerhetsdirektivet i sin nåværende form medfører enkelte administrative konsekvenser, som for eksempel nye rapporteringskrav overfor ESA. Det må antas at også enkelte økonomiske og budsjettmessige konsekvenser vil følge av en implementering av direktivet. De rettslige konsekvenser av en implementering av direktivet har blitt vurdert blant annet i samarbeid med NVE. Direktivet vil ikke kreve endringer i lover og forskrifter. Direktivet stiller primært krav til politikkutforming.
Sakkyndige instansers merknader
Olje- og energidepartementet har på grunnlaget av det opprinnelige Kommisjonsforslaget (COM (2003)0740) mottatt høringssvar fra Statnett, Enova, NVE, EBL og KS. Videre har departementet mottatt synspunktene til ETSO og Euroelectric. Det endelige vedtaket har også blitt sendt ut på ekstern høring. Synspunktene er gjennomgått av OED med henblikk på EØS-beslutning og implementering i EØS-avtalen.
Vurdering
Direktivet utgjør en del av en større pakke vedrørende infrastruktur og forsyningssikkerhet for energi, som ble framlagt samlet (COM (2003) 0743). Direktivet er hjemlet i art. 95 (indre marked) og er relevant for inkorporering i EØS-avtalen. Forsyningssikkerhet er av økende viktighet for Norge, blant annet etter en anstrengt kraftsituasjon vinteren 2002-03. Spørsmålet er bl.a. adressert i St.meld. nr 18 (2003-2004). Det er derfor positivt at direktivet bidrar til å sette dette på dagsorden i EU/EØS.
Det kan være behov for å se forsyningssikkerhet for elektrisitet i en større regional (for eksempel nordisk) og internasjonal sammenheng i lys av utviklingen av det interne markedet for kraft. Siden det er etablert et regionalt nordisk marked for kraft, er det spesielt viktig å vurdere de andre nordiske lands synspunkter på en videre implementering. Samtidig vil det likevel være nødvendig med regionale og nasjonale tilpasninger til et overordnet rammeverk for å nå målene.
Status
Direktivet 2005/89/EF har vært gjenstand for en mer grundig gjennomgang i EFTAs arbeidsgruppe for energi. Kommisjonen opplyste i den forbindelse at en sannsynlig ville utarbeide et fortolkningsnotat i tilknytning til direktivet. Kommisjonen ga i den forbindelse uttrykk for en fortolkning som vil innebære at det for de fleste land ikke er nødvendig å implementere direktivet gjennom lovendringer.
EØS-komitebeslutningen for direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen 8. juni 2007.
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Direktivet om tiltak for å sikre forsyningssikkerheten og investeringer i infrastruktur for elektrisitet ble fremmet 10. desember 2003 som en del av Kommisjonens forsyningssikkerhetspakke. Direktivet var gjennom kun én behandling i Råd og Parlament før det ble endelig vedtatt av Råd og Parlament den 18. januar 2006 og publisert i Official Journal 4. februar 2006. Direktivet er hjemlet i traktatens artikkel 95 (indre marked) og er dermed vurdert som EØS-relevant. Bakgrunnen for direktivet er en økt diskusjon i EU om forsyningssikkerhet for elektrisitet og at det anses som nødvendig og ha et tilfredsstillende forsyningssikkerhetsnivå i EU for å sikre et velfungerende indre el-marked.
Hovedelementene i direktivet er som følger:
Direktivet etablerer tiltak med sikte på sikre en tilfredsstillende elforsyningssikkerhet ved at det er en passende ("adequate") produksjonskapasitet, en rimelig ("adequate") balanse mellom tilbud og etterspørsel samt en passende ("appropriate") sammenkobling mellom medlemsstatene med henblikk på utviklingen av det indre marked. Direktivet etablerer en ramme som myndighetene skal definere en politikk for elforsyningssikkerhet innenfor (artikkel 1).
Myndighetene skal sikre en høy grad av elforsyningssikkerhet ved å treffe de nødvendige foranstaltninger til fremme av et stabilt investeringsklima og fastlegge hvilke roller og ansvarsområder de kompetente myndigheter, inkludert reguleringsmyndighetene og alle relevante markedsaktører skal ha. Det skal publiseres en oversikt over ulike forhold myndighetene må ta hensyn til ved utforming av en ramme for en slik politikk (artikkel 3).
Myndighetene skal sikre at TSOene fastsetter operasjonelle minimumsstandarder og krav for nettets driftssikkerhet. Medlemsstatene vil bli pålagt å rådføre seg med sine naboland som de er sammenkoblet med før standarder og krav fastsatt i direktivet utformes. Det skal fastsettes standarder for sikkerhet i alle ledd. Dette er nærmere presentert i direktivet (artikkel 4.1.) Håndering av forsyningssituasjonen i kriser skal skje etter forhåndsdefinerte kriterier (artikkel 4.4.).
Myndighetene skal treffe egne foranstaltninger for å opprettholde balansen mellom tilbud og etterspørsel etter elektrisitet. Det er et krav i direktivet at myndighetene skal stimulere til utvikling av engrosmarkeder ("wholesale markets") som gir prissignaler vedrørende produksjon og forbruk. Videre kan myndighetene kreve at TSOene (dvs. systemoperatørene) tilveiebringer reservekapasitet til balanseringsformål. For å nå disse målene kan medlemslandene også bl.a. innføre bestemmelser som fremmer ny produksjonskapasitet og nye produksjonsselskapers inntreden på markedet. Anbudsprosedyren er i henhold til direktivet nevnt som ett mulig virkemiddel. Hvilke tiltak medlemslandene velger å ta i bruk skal publiseres bredest mulig. (artikkel 5).
Myndighetene skal fastsette en rettslig ramme som innebærer investeringssignaler til transmisjons og distribusjonssystemoperatørene om å utvikle nettet med henblikk på og imøtekomme den forventede etterspørsel fra markedet samt utbedringer av nettet (artikkel 6).
Medlemslandene skal sikre at den rapport som utarbeides i henhold til artikkel 4 i direktiv 2003/54/EF (el-direktivet) omhandler elsystemets samlede evne til å etterkomme den nåværende og forventede etterspørsel etter elektrisitet. Inkludert i rapporten skal den forventede balanse mellom tilbud og etterspørsel de neste 5 årene omhandles samt perspektiver for elforsyningssikkerheten i perioden 5-15 år. Medlemslandene kan utarbeide rapporten i nært samarbeid med systemoperatør ("Transmission System Operator"). Om det eksisterer investeringsplaner for sammenkobling med andre land skal dette inngå i rapporten og prinsipper for flaskehalshåndtering må tas hensyn til i rapporten. (artikkel 7).
Nødvendige administrative og legale bestemmelser som må etableres for å etterkomme kravene i direktivet skal ferdigstilles innen 24.februar 2008 og underrettes Kommisjonen innen 1. desember 2007 (artikkel 8).
Kommisjonen forelegger for Europaparlament og Råd en rapport om anvendelsen av dette direktiv senest 24. februar 2010 (artikkel 9).
Merknader
En implementering av forsyningssikkerhetsdirektivet i sin nåværende form medfører enkelte administrative konsekvenser, som for eksempel nye rapporteringskrav overfor ESA. Det må antas at også enkelte økonomiske og budsjettmessige konsekvenser vil følge av en implementering av direktivet. De rettslige konsekvenser av en implementering av direktivet har blitt vurdert blant annet i samarbeid med NVE. Direktivet vil ikke kreve endringer i lover og forskrifter. Direktivet stiller primært krav til politikkutforming.
Sakkyndige instansers merknader
Olje- og energidepartementet har på grunnlaget av det opprinnelige Kommisjonsforslaget (COM (2003)0740) mottatt høringssvar fra Statnett, Enova, NVE, EBL og KS. Videre har departementet mottatt synspunktene til ETSO og Euroelectric. Det endelige vedtaket har også blitt sendt ut på ekstern høring. Synspunktene er gjennomgått av OED med henblikk på EØS-beslutning og implementering i EØS-avtalen.
Vurdering
Direktivet utgjør en del av en større pakke vedrørende infrastruktur og forsyningssikkerhet for energi, som ble framlagt samlet (COM (2003) 0743). Direktivet er hjemlet i art. 95 (indre marked) og er relevant for inkorporering i EØS-avtalen. Forsyningssikkerhet er av økende viktighet for Norge, blant annet etter en anstrengt kraftsituasjon vinteren 2002-03. Spørsmålet er bl.a. adressert i St.meld. nr 18 (2003-2004). Det er derfor positivt at direktivet bidrar til å sette dette på dagsorden i EU/EØS.
Det kan være behov for å se forsyningssikkerhet for elektrisitet i en større regional (for eksempel nordisk) og internasjonal sammenheng i lys av utviklingen av det interne markedet for kraft. Siden det er etablert et regionalt nordisk marked for kraft, er det spesielt viktig å vurdere de andre nordiske lands synspunkter på en videre implementering. Samtidig vil det likevel være nødvendig med regionale og nasjonale tilpasninger til et overordnet rammeverk for å nå målene.
Status
Direktivet 2005/89/EF har vært gjenstand for en mer grundig gjennomgang i EFTAs arbeidsgruppe for energi. Kommisjonen opplyste i den forbindelse at en sannsynlig ville utarbeide et fortolkningsnotat i tilknytning til direktivet. Kommisjonen ga i den forbindelse uttrykk for en fortolkning som vil innebære at det for de fleste land ikke er nødvendig å implementere direktivet gjennom lovendringer.
EØS-komitebeslutningen for direktivet ble vedtatt i EØS-komiteen 8. juni 2007.