Kriterier for bruk av EUs miljømerke til oppvaskmaskiner (revisjon)
Kommisjonsbeslutning (EU) 2017/1216 av 23. juni 2017 om fastsettelse av miljøkriterier for tildeling av EU-miljømerket til maskinoppvaskmidler
Commission Decision (EU) 2017/1216 of 23 June 2017 establishing the EU Ecolabel criteria for dishwasher detergents
EØS-komitebeslutning 22.9.2017 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.9.2017)
Sammendrag av innhold
Dokumentet er en revisjon av tidligere vedtak 2011/263/EU som fastsetter kriterier for miljømerking av maskinoppvaskmidler. Kravene er strammet inn i forhold til det tidligere vedtaket.
I tillegg til kravene til miljøfarlige stoffer og ikke-nedbrytbare stoffer, er det innført et nytt krav om sertifisering av palmeolje som benyttes som råvare for produksjon av kjemikalier. Til tross for at sertifiseringsordningene per i dag ikke er perfekte, ser Norge positivt på at dette kravet er tatt inn. Dette kan være en begynnelse på fremtidig miljøkrav til palmeoljeindustrien. Listen over ekskluderte kjemikalier og kjemikalier som tillates i begrensede mengder i de miljømerkede produktene, er utvidet, og blant annet ekskluderes nå triclosan, et biocid som anses som svært miljøfarlig selv i små mengder.
Det nordiske svanemerket har også kriterier for denne typen priodukter, og de nye kravene i EU-miljømerket er sammenlignbare, og til dels noe strengere enn disse. Kravene til svanemerket ble utviklet for 3 år siden og skal snart revideres igjen.
Merknader
Et utkast til kommisjonsvedtak ble publisert i et EU-register 24. januar 2017. Behandling av saker om innlemmelse av kriteriedokumenter for tildeling av EU-miljømerket behandles etter hurtigprosedyren.
EU-miljømerket ble opprettet i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få rettslige konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettsakten grupperes i gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til rettsakten som anses relevant og akseptabel. Utkast til rettsakt ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker og anses EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Utkast til rettsakt ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 23. juni 2017 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 12. juli 2017. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. Beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen 22. september 2017, jf. EØS-komiteens vedtak nr. 189/2017.
Sammendrag av innhold
Dokumentet er en revisjon av tidligere vedtak 2011/263/EU som fastsetter kriterier for miljømerking av maskinoppvaskmidler. Kravene er strammet inn i forhold til det tidligere vedtaket.
I tillegg til kravene til miljøfarlige stoffer og ikke-nedbrytbare stoffer, er det innført et nytt krav om sertifisering av palmeolje som benyttes som råvare for produksjon av kjemikalier. Til tross for at sertifiseringsordningene per i dag ikke er perfekte, ser Norge positivt på at dette kravet er tatt inn. Dette kan være en begynnelse på fremtidig miljøkrav til palmeoljeindustrien. Listen over ekskluderte kjemikalier og kjemikalier som tillates i begrensede mengder i de miljømerkede produktene, er utvidet, og blant annet ekskluderes nå triclosan, et biocid som anses som svært miljøfarlig selv i små mengder.
Det nordiske svanemerket har også kriterier for denne typen priodukter, og de nye kravene i EU-miljømerket er sammenlignbare, og til dels noe strengere enn disse. Kravene til svanemerket ble utviklet for 3 år siden og skal snart revideres igjen.
Merknader
Et utkast til kommisjonsvedtak ble publisert i et EU-register 24. januar 2017. Behandling av saker om innlemmelse av kriteriedokumenter for tildeling av EU-miljømerket behandles etter hurtigprosedyren.
EU-miljømerket ble opprettet i 1992. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. De som søker må dokumentere at produktene tilfredsstiller en rekke strenge helse- og miljøkrav.
Rettslige konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få rettslige konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Rettsakten grupperes i gruppe 3 (rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Innlemmelse av kriteriedokumentene i EØS-avtalen vil ikke få økonomiske eller administrative konsekvenser siden bruk av merket er frivillig.
Sakkyndige instansers merknader
Stiftelsen Miljømerking har ingen merknader til rettsakten som anses relevant og akseptabel. Utkast til rettsakt ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker og anses EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Utkast til rettsakt ble behandlet i Spesialutvalget for forbrukersaker og anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU 23. juni 2017 og er tatt inn i "Official Journal of the European Union" 12. juli 2017. Merkeordningen er en del av EØS-avtalen og Stiftelsen Miljømerking forvalter EU-miljømerket i Norge på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. Det er en frivillig merkeordning. Beslutningen er innlemmet i EØS-avtalen 22. september 2017, jf. EØS-komiteens vedtak nr. 189/2017.