Behandling av bioavfall i EU

Behandling av bioavfall i EU

Grønnbok: Om behandling av bioavfall i EU

EØS-notat (nytt) offentliggjort 21.10.2009

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.10.2013)

Sammendrag av innhold
Grønnboka om biologisk avfall gir en gjennomgang av status og en del problemstillinger knyttet til behandling og bruk av biologisk avfall. Utgangspunktet for gjennomgangen er en påpekning av den store variasjonen i hvordan biologisk avfall håndteres i medlemsstatene og at det kan være grunn til å vurdere om nasjonale tiltak er tilstrekkelig for å sikre god håndtering eller om det er behov for felles tiltak.

Det henvises til rammedirektivet for avfall (2008/98/EF) hvor det påpekes at kommisjonen skal vurdere håndteringen av biologisk avfall med sikte på eventuelt å legge fram et forslag til videre handling. Hensikten med grønnboka er å utforske mulighetene for videre utvikling i håndteringen av biologisk avfall.

Biologisk avfall blir definert som nedbrytbart hage- og parkavfall og matavfall. Annet nedbrytbart avfall, herunder organisk landbruksavfall, avløpsslam, papir og tre, omfattes ikke av begrepet. Det gis en beskrivelse av aktuelle behandlingsformer; deponering, forbrenning, biologisk behandling (kompostering og anaerobisk behandling/biogassproduksjon) og mekanisk-biologisk behandling. Videre gis en oversikt over hvilke behandlingsløsninger som er mest utbredt i medlemslandene. Det skilles mellom tre hovedtilnærminger:

• Land hvor forbrenning i stor grad har erstattet deponering og hvor det er høy grad av materialgjenvinning
• Land med høye materialgjenvinningsgrader, men relativt lite forbrenning
• Land som i stor grad er avhengige av deponering

Eksisterende og foreslått EU-regelverk som berører henholdsvis behandling og bruk av biologisk avfall blir kort beskrevet. Det påpekes at det hittil ikke har vært noen felles forståelse for når et avfall er ferdig behandlet og når det betraktes som et produkt som kan flyttes fritt på det interne markedet eller eksporteres fra EU-området. Det er meningen at det skal etableres slike kriterier for en rekke avfallsfraksjoner i forbindelse med oppfølgingen av rammedirektivet for avfall.

Miljømessige, økonomiske, sosiale og helsemessige konsekvenser ved de ulike behandlingsløsningene blir beskrevet. Det listes opp en rekke temaer for diskusjon hvor kommisjonen ber om innspill i forhold til konkrete spørsmål.

Kommisjonen har til hensikt å presentere sin analyse av svarene som kommer inn, eventuelt sammen med et forslag eller initiativ til en strategi for håndtering av biologisk avfall, mot slutten av 2009. Følgende temaer vil bli tatt opp:

• Hvordan forebygge biologisk avfall på EU-nivå
• Fordeler og ulemper ved å sette restriksjoner for deponering av nedbrytbart avfall utover det som alt er gitt i deponidirektivet
• Hvilke behandlingsløsninger bør fremmes
• Energiutnyttelse av biologisk avfall sett i forhold til EUs mål for fornybar energi
• Behovet for å fremme materialgjenvinning og evt. bruk av nasjonale vs. felles-europeiske gjenvinningsmål.
• Kvalitetskrav ved bruk av kompost
• Mulige hull i reguleringen av behandlingsanlegg som ikke faller inn under verken IPPC-direktivet eller biproduktforordningen
• Fordeler og ulemper, samt evt. administrative hindringer ved nye behandlingsløsninger

Merknader
Biologisk avfall slik det er definert i grønnboka omfatter ikke alle fraksjoner som kan behandles biologisk. Det kan tenkes at definisjonen vil endres slik at den gir en mer naturlig avgrensning av avfallet i forhold til formålet med en eventuell strategi eller regelverk.

Det er ikke avklart om det vil komme ny regulering av biologisk avfall og om dette i så fall vil komme i form av et eget direktiv eller tas inni eksisterende EU-regelverk, for eksempel i rammedirektivet for avfall.

Gjeldende norsk lovgivning
Behandling av avfall er regulert i forurensningslovens kapittel 5 og i avfallsforskriften. Det er innført forbud mot deponering av nedbrytbart avfall. Kvalitetskrav til kompost er nedfelt i forskrift om organisk gjødsel.

Konsekvenser for Norge
Norge har til nå tatt alle direktiver på avfallsfeltet. Arbeidet med biologisk avfall er en oppfølging av artikkel 22 i nytt rammedirektiv for avfall (Direktiv 2008/98/EF) som ble innlemmet i EØS-avtalen 01.07.2011. Det vurderes som sannsynlig at et evt. direktiv om biologisk avfall vil bli vurdert som EØS-relevant.

Omtrent 45 % av det våtorganiske avfallet i Norge blir i dag materialgjenvunnet eller behandlet biologisk. Det er foreløpig få holdepunkter for hvor høyt et evt. felles gjenvinningsmål vil ligge.

Felles kriterier for bruk av kompost vil kunne medføre behov for endringer i gjødselvareforskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Grønnboka er orientert om i Referansegruppen for miljø 03.06.2009.

Grønnboka er behandlet i EØS-spesialutvalget for miljø 04.06.2009.

Status
Kommisjonen la fram grønnboka 3. desember 2008. Alle interessenter ble da invitert til å komme med innspill innen 15. mars 2009. Innspillene er publisert på følgende EUs circa-nettsted.

Grønnboka ble behandlet på miljørådsmøtet 25. juni 2009 i den hensikt å komme fram til en felles plattform.

Kommisjonen har videre gjennomført er mer omfattende konsekvensanalyse av innføring av et eget EU-regelverk for biologisk avfall. Analysen kom i 2010. Kommisjonen konkluderer (COM(2010)235final) med at det ikke er behov for nytt regelverk, men at det er behov for å styrke praktiseringen av gjeldende regelverk. Det er videre gjort et faglig arbeid på muligheten for å utvikle felles gjenvinningsmål. Den endelige rapporten ble publisert 31. mars 2011.