EØS-rådets konklusjoner mai 2019

EØS-rådets konklusjoner mai 2019

Conclusions of the 51th meeting of the EEA Council (Brussels, 21 May 2019)

EØS-rådets konklusjoner vedtatt 21.5.2019. Omtale publisert av Stortingets EU/EØS-nytt 23.5.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra Utenriksdepartementets pressemelding 21.5.2019)

Markerte 25 år med EØS-avtalen i Brussel

- EØS-avtalen er avgjørende for vår trygghet, velferd og verdiskaping. Den sikrer at vi - et land på litt mer enn fem millioner mennesker - får tilgang til et hjemmemarked på 500 millioner mennesker, og bidrar til velferd og sysselsetting. Den er samtidig viktig for europeisk integrasjon på mange områder. Vi er ikke bare en likesinnet partner, men en integrert del av Europa. Europa er vårt kontinent, og vi tar naturligvis del i utviklingen, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Se opptak fra paneldiskusjonen om EØS-samarbeidet her.

EØS mer enn markedsadgang

Rådsmøtet ga partene i EØS-avtalen anledning til å markere 25 år med fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital i et felles europeisk marked.

Avtalen legger også til rette for et bredt samarbeid innenfor blant annet miljø, klima og energi, helse og matsikkerhet, utdanning og forskning.

- Gjennom 25 år har norske bedrifter og borgere vært sikret like vilkår og muligheter i et felles europeisk marked. EØS-avtalen har bidratt til en en nærmest uavbrutt økonomisk vekst og velstand i Norge. Derfor er det viktig for oss å bruke 25-årsjubileet til å minne oss selv på hva avtalen betyr – for vårt dagligliv og våre arbeidsplasser, sier utenriksministeren.

Hensikten med møtet i EØS-rådet er å gi EØS-avtalen politisk fremdrift og vurdere hvordan avtalen samlet sett virker og utvikler seg.

I rådsmøtet ble det blant annet vist til positive bidrag fra EØS/EFTA-landene til utviklingen av regelverk og programmer i EU. Det ble også vist til innsatsen med å få fart på å redusere etterslepet av EU-regelverk som skal tas inn i EØS-avtalen for å sikre forutsigbarhet og like betingelser i hele markedet.

Du kan lese de samlede konklusjonene fra det 51. EØS-rådsmøtet her.

Pådriver i klimapolitikken

EØS-rådsmøtet gir også partene anledning til å drøfte aktuelle saker. Klimapolitikk og Europas rolle i verden var blant hovedsakene for rådsmøtet i Brussel.

- Verden trenger lederskap i klimapolitikken. EU har satt ambisiøse mål og vist evne til å levere. Norge oppfordrer EU til å øke målet for 2030 fra 40 til 55 prosent utslippsreduksjon. Vi er klare til å melde inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner, sa utenriksministeren i møtet.

Med en avtale med EU om felles oppfyllelse av utslippsmålet for 2030, vil også EUs klimarammeverk for utslipp utenfor kvotesystemet gjelde for Norge. Norge har fått gjennomslag for en posisjon om at samarbeidet innlemmes som et frivillig samarbeid i EØS-avtalens protokoll 31. Avtaleutkastet er nå til behandling i EU.

Blant EUs medlemsland finnes Norges nærmeste likesinnede land og samarbeidspartnere. Å hegne om det multilaterale systemet og respekt for internasjonal rettsorden er noe Norge står sammen med EU og EUs medlemsland om.

- Skal vi løse de store utfordringene i vår tid, trenger vi mer – ikke mindre – internasjonalt samarbeid. I en tid med økt press på internasjonal handel og multilaterale institusjoner, er det desto viktigere å stå opp for og beskytte EØS-avtalen, sier utenriksminister Eriksen Søreide.

Forberedt på brexit

Forberedelsene knyttet til Storbritannias uttreden fra EU, var også tema under rådsmøtet.

- Usikkerheten rundt brexit er utfordrende for alle, også for Norge. Vi må være forberedt på flere mulige utfall. Og det er vi. Dersom utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia godkjennes i det britiske Underhuset, er vi beredt med en egen avtale mellom EØS/EFTA-landene og Storbritannia som speiler utmeldingsavtalen. Det er viktig å huske at når Storbritannia forlater EU, forlater de også EØS, der mye av vårt samarbeid er forankret i dag, sier utenriksministeren.

Norge er også forberedt på at Storbritannia forlater EU uten en avtale, og har blant annet signert avtaler med Storbritannia om borgernes rettigheter, transport og varehandel. EU har også vedtatt en rekke midlertidige beredskapsforordninger i tilfelle «no-deal». I de tilfeller hvor disse er EØS-relevante, er de innlemmet i EØS-avtalen.

Nytt lederskap i EU

2019 er et viktig år for EU. I perioden 23.-26. mai holdes det valg i alle EU-medlemsland av representanter til Europaparlamentet. Etter valget skal det velges ny president både for Europaparlamentet, Europakommisjonen og Det europeiske råd.

- Europaparlamentet er viktig for Norge også på områder utenfor rammen av EØS-samarbeidet. Vi vil derfor jobbe for å etablere kontakt med sentrale, nyvalgte europaparlamentarikere så raskt som mulig. Regjeringen vil også arbeide aktivt for å synliggjøre norske interesser overfor medlemmene av den nye Kommisjonen og resten av det påtroppende ledersjiktet i EU, sier utenriksministeren.

- Vår felles fremtidige velferd er avhengig av Europas konkurransekraft. Vi må legge til rette for å skape vekst og sysselsetting. Samtidig må vi sikre gode europeiske løsninger på de utfordringene som våre og EUs innbyggere står overfor; som klimaendringer og migrasjon, men også sosial inkludering og ulikhet. Det er spesielt viktig i en urolig tid der nasjonalisme og proteksjonisme vinner terreng, sier utenriksministeren.