EØS-rådets konklusjoner november 2016
Conclusions of the 46th meeting of the EEA Council (Brussels, 15 November 2016)
EØS-rådets konklusjoner vedtatt 15.11.2016. Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 16.11.2016
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytts omtale 16.11.2016)
Noe nytt i møtet i EØS-rådet?
Det halvårlige møtet i det øverste politiske organet for EØS-samarbeidet fant sted tirsdag. De politiske konklusjonene, statusrapporten og referat fra forrige møte danner til sammen et inntrykk av samarbeidet.
I EØS-rådet møtte europaminister Elisabeth Vik Aspaker og ministre fra Island og Liechtenstein, representanter fra EU (Rådet og Europakommisjonen). De vedtok den formelle politiske konklusjonen. I tillegg ble det lagt fram en rapport om framdriften siden møtet i mai, og referatet fra mai-møtetble offentliggjort.
Konklusjonen fra møtet er svært lik konklusjonen fra maimøtet. Teksten er neste ordrett lik, punkt for punkt, med noen få unntak. Man ønsker velkommen enigheten om deltakelse i EUs finanstilsyn og at Island er et steg nærmere å oppheve kapitalrestriksjonen. To nye punkter er tatt inn: engasjement og deltakelse i arbeidet med strategien for europeiske standarder og deltakelsen i det europeiske forskningsområdet (ERA) og Horisont 2020.
Det har de siste årene vært noen gjennomgangstema knyttet til møtene i EØS-rådet: etterslepet og viktige rettsakter som ikke er implementert.
Etterslepet (backlog)
Etterslepet vil si antall rettsakter som er ansett som EØS-relevante og som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Ifølge framdriftsrapporten har etterslepet økt med 20 prosent siden mai 2016, og utgjør nå 517 rettsakter. I referatet fra mai-møtet kommer det fram at Kommisjonen er utålmodig: «It is almost 5 years ago when this backlog issue has been first seriously raised. The figures then went up and down and, unfortunately, the results are below expectations as the backlog stubbornly stuck to something between 400-500 legal acts».
Samtidig vet man at over en tredjedel av backlog’en er rettsakter som har bygget seg opp på bank- og finansområdet i påvente av enighet om deltakelse i EUs finanstilsyn. I den europapolitiske redegjørelsen i Stortinget 8. november sa statsråd Vik Aspaker at EØS/EFTA-landene har satt opp en prioriteringsliste for arbeidet. Denne inkluderer blant annet virksomhetsreglene og regelverket for kapitalkrav for banker, regelverket for krisehåndtering av banker, innskuddsgaranti for banker, og regelverket for kapitalkrav for forsikringsselskaper.
Viktige rettsakter som ikke er implementert
Det er de samme rettsaktene som trekkes fram i november-konklusjonen, som i mai, og teksten er den samme: det tredje postdirektivet, EUs økologiregelverk, rettsakter knyttet til klasseselskap og inspeksjon av skip, og pediatriforordningen om legemidler for barn. De to første er ennå ikke klarert på Island, mens de to siste gjelder myndighetsoverføring. Telekom-pakken og deltakelse i Berec er også på listen, men i den europapolitiske debatten i Stortinget 10. november opplyste Vik Aspaker at man nå hadde en løsning og at telekompakken vil kunne innlemmes i EØS-avtalen.
EØS-rådet har gjentatte ganger understreket behovet for å finne en løsning som sikrer EØS/EFTA-deltakelse i EUs energitilsyn ACER. Teksten i mai- og november-konklusjonene sier: «EEA welcomed progress made in recent months with regard to removing the remaining obstacles». ACER-problematikken har satt hele tredje energimarkedspakken fra 2009 på vent. Det er ansett som viktig å få pakken innlemmet i EØS, ikke minst siden EU for tiden er i gang med å vedta nye rettsakter knyttet til EUs energiunion. De siste forslagene («vinterpakken») skal legges fram 30. november. Den vil blant annet inneholde et forslag om å utvide ACERs myndighet.
I framdriftsrapporten (men ikke i konklusjonen) er to andre rettsakter også omtalt som problematiske: offshoredirektivet og havstrategidirektivet. Dette er rettsakter hvor Norge og EU er uenige om EØS-relevans. Det er fra norsk side blant annet vist til at direktivene ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde (kontinentalsokkelen), og at de derfor ikke skal tas inn i EØS-avtalen.
EØS-rådet har hver gang et tema som diskuteres. Denne gangen var det strategien for det digitale indre marked, inkludert delingsøkonomien. Også Brexit ble diskutert, og statsråd Vik Aspaker understreket at det er: «viktig å ha en tett dialog mellom EU og EØS/EFTA-landene om fremtidige avtaler mellom Storbritannia og EU, inkludert overgangsordninger».
Noe nytt i møtet i EØS-rådet?
Det halvårlige møtet i det øverste politiske organet for EØS-samarbeidet fant sted tirsdag. De politiske konklusjonene, statusrapporten og referat fra forrige møte danner til sammen et inntrykk av samarbeidet.
I EØS-rådet møtte europaminister Elisabeth Vik Aspaker og ministre fra Island og Liechtenstein, representanter fra EU (Rådet og Europakommisjonen). De vedtok den formelle politiske konklusjonen. I tillegg ble det lagt fram en rapport om framdriften siden møtet i mai, og referatet fra mai-møtetble offentliggjort.
Konklusjonen fra møtet er svært lik konklusjonen fra maimøtet. Teksten er neste ordrett lik, punkt for punkt, med noen få unntak. Man ønsker velkommen enigheten om deltakelse i EUs finanstilsyn og at Island er et steg nærmere å oppheve kapitalrestriksjonen. To nye punkter er tatt inn: engasjement og deltakelse i arbeidet med strategien for europeiske standarder og deltakelsen i det europeiske forskningsområdet (ERA) og Horisont 2020.
Det har de siste årene vært noen gjennomgangstema knyttet til møtene i EØS-rådet: etterslepet og viktige rettsakter som ikke er implementert.
Etterslepet (backlog)
Etterslepet vil si antall rettsakter som er ansett som EØS-relevante og som har trådt i kraft i EU, men som ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Ifølge framdriftsrapporten har etterslepet økt med 20 prosent siden mai 2016, og utgjør nå 517 rettsakter. I referatet fra mai-møtet kommer det fram at Kommisjonen er utålmodig: «It is almost 5 years ago when this backlog issue has been first seriously raised. The figures then went up and down and, unfortunately, the results are below expectations as the backlog stubbornly stuck to something between 400-500 legal acts».
Samtidig vet man at over en tredjedel av backlog’en er rettsakter som har bygget seg opp på bank- og finansområdet i påvente av enighet om deltakelse i EUs finanstilsyn. I den europapolitiske redegjørelsen i Stortinget 8. november sa statsråd Vik Aspaker at EØS/EFTA-landene har satt opp en prioriteringsliste for arbeidet. Denne inkluderer blant annet virksomhetsreglene og regelverket for kapitalkrav for banker, regelverket for krisehåndtering av banker, innskuddsgaranti for banker, og regelverket for kapitalkrav for forsikringsselskaper.
Viktige rettsakter som ikke er implementert
Det er de samme rettsaktene som trekkes fram i november-konklusjonen, som i mai, og teksten er den samme: det tredje postdirektivet, EUs økologiregelverk, rettsakter knyttet til klasseselskap og inspeksjon av skip, og pediatriforordningen om legemidler for barn. De to første er ennå ikke klarert på Island, mens de to siste gjelder myndighetsoverføring. Telekom-pakken og deltakelse i Berec er også på listen, men i den europapolitiske debatten i Stortinget 10. november opplyste Vik Aspaker at man nå hadde en løsning og at telekompakken vil kunne innlemmes i EØS-avtalen.
EØS-rådet har gjentatte ganger understreket behovet for å finne en løsning som sikrer EØS/EFTA-deltakelse i EUs energitilsyn ACER. Teksten i mai- og november-konklusjonene sier: «EEA welcomed progress made in recent months with regard to removing the remaining obstacles». ACER-problematikken har satt hele tredje energimarkedspakken fra 2009 på vent. Det er ansett som viktig å få pakken innlemmet i EØS, ikke minst siden EU for tiden er i gang med å vedta nye rettsakter knyttet til EUs energiunion. De siste forslagene («vinterpakken») skal legges fram 30. november. Den vil blant annet inneholde et forslag om å utvide ACERs myndighet.
I framdriftsrapporten (men ikke i konklusjonen) er to andre rettsakter også omtalt som problematiske: offshoredirektivet og havstrategidirektivet. Dette er rettsakter hvor Norge og EU er uenige om EØS-relevans. Det er fra norsk side blant annet vist til at direktivene ligger utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde (kontinentalsokkelen), og at de derfor ikke skal tas inn i EØS-avtalen.
EØS-rådet har hver gang et tema som diskuteres. Denne gangen var det strategien for det digitale indre marked, inkludert delingsøkonomien. Også Brexit ble diskutert, og statsråd Vik Aspaker understreket at det er: «viktig å ha en tett dialog mellom EU og EØS/EFTA-landene om fremtidige avtaler mellom Storbritannia og EU, inkludert overgangsordninger».