EU-konsultasjon om styrking av klimakvotesystemet (ETS)
Høring om strukturelle alternativer for å styrke EUs kvotesystem
Consultation on structural options to strengthen the EU Emissions Trading System
Omtale publisert av Norges EU-delegasjon 18.12.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Norges EU-delegasjons omtale 18.12.2012)
EU ønsker innspill om klimakvotehandel
EU inviterer land både innenfor og utenfor EU til å komme med innspill om klimakvotehandel, i forkant av en mulig lovendring.
I anledning Europakommisjonens melding om EUs system for handel med klimakvoter har Kommisjonen iverksatt en formell høring, som inviterer både enkeltpersoner og organisasjoner fra både innenfor og utenfor EU til å komme med innspill om klimakvotesystemet. Norge er en del av EUs kvotehandelssystem gjennom EØS-avtalen.
– Norge tar sikte på å komme med synspunkter i tilknytning til høringen, antakelig i februar, sier miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen.
Bakgrunnen for høringen er den store ubalansen mellom tilbud og etterspørsel etter kvoter i systemet, som følge av økonomisk lavkonjunktur, raus tildeling og stor tilgang på kvoter fra fleksible mekanismer. Kvoteprisen ligger nå på 7 euro per tonn C02, mens den forventede kvoteprisen da klima- og energipakken ble vedtatt i 2008 var på mellom 20 og 30 euro.
Foreslår seks ulike tiltak
Europakommisjonens høring inneholder seks ulike strukturelle grep for å bedre balansen i kvotemarkedet, og dermed øke incentivene til langsiktig omstilling til en lavutslippsøkonomi.
• Å øke målet om 20 prosents utslippskutt innen 2020 til 30 prosent, noe som betyr at 1400 millioner kvoter slettes permanent.
• Å endre den årlige reduksjonen av kvoter fra 1,74 prosent til 2,3 prosent. Dette vil lede til 85 prosent kutt i 2050, mot 70 prosent kutt med dagens faktor.
• Å inkludere nye sektorer i kvotehandelsystemet, slik som veitransport.
• Å begrense tilgangen til fleksible mekanismer og CDM-kreditter ytterligere. CDM-kreditter gjør det mulig for industrialiserte land å investere i utslippsreduksjon i de landene hvor det er billigst.
• Å inkludere land utenfor EU i kvotehandelsystemet.
• Å etablere en permanent kvotereserve som kan inntre når prisen går under et bestemt nivå gjennom å holde tilbake kvoter, og tilføre kvoter igjen når prisen er over et visst nivå.
Kommisjonen ber særlig om synspunkter på hvilke administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser de ulike tiltakene kan få. Norge har tidligere argumentert for det først alternativet, med permanent sletting av kvoter.
Vil vurdere lovendringsforslag
Fristen for høringen er 28. februar 2013, og den vil følges av en debatt i Det europeiske råd og Europaparlamentet under våren 2013.
– Det er også mulig at temaet vil bli diskutert under det uformelle miljøministermøtet i mars, og at det vil komme konklusjoner om temaet på miljørådsmøtet i juni 2013, sier Kroepelien.
Deretter vil Europakommisjonen vurdere å legge fram et konkret lovendringsforslag.
– Et lovendringsforslag vil vanskelig kunne komme før høsten 2013, eller etter at en ny Kommisjon er på plass våren 2014, sier Kroepelien.
EU ønsker innspill om klimakvotehandel
EU inviterer land både innenfor og utenfor EU til å komme med innspill om klimakvotehandel, i forkant av en mulig lovendring.
I anledning Europakommisjonens melding om EUs system for handel med klimakvoter har Kommisjonen iverksatt en formell høring, som inviterer både enkeltpersoner og organisasjoner fra både innenfor og utenfor EU til å komme med innspill om klimakvotesystemet. Norge er en del av EUs kvotehandelssystem gjennom EØS-avtalen.
– Norge tar sikte på å komme med synspunkter i tilknytning til høringen, antakelig i februar, sier miljøråd Knut Kroepelien ved EU-delegasjonen.
Bakgrunnen for høringen er den store ubalansen mellom tilbud og etterspørsel etter kvoter i systemet, som følge av økonomisk lavkonjunktur, raus tildeling og stor tilgang på kvoter fra fleksible mekanismer. Kvoteprisen ligger nå på 7 euro per tonn C02, mens den forventede kvoteprisen da klima- og energipakken ble vedtatt i 2008 var på mellom 20 og 30 euro.
Foreslår seks ulike tiltak
Europakommisjonens høring inneholder seks ulike strukturelle grep for å bedre balansen i kvotemarkedet, og dermed øke incentivene til langsiktig omstilling til en lavutslippsøkonomi.
• Å øke målet om 20 prosents utslippskutt innen 2020 til 30 prosent, noe som betyr at 1400 millioner kvoter slettes permanent.
• Å endre den årlige reduksjonen av kvoter fra 1,74 prosent til 2,3 prosent. Dette vil lede til 85 prosent kutt i 2050, mot 70 prosent kutt med dagens faktor.
• Å inkludere nye sektorer i kvotehandelsystemet, slik som veitransport.
• Å begrense tilgangen til fleksible mekanismer og CDM-kreditter ytterligere. CDM-kreditter gjør det mulig for industrialiserte land å investere i utslippsreduksjon i de landene hvor det er billigst.
• Å inkludere land utenfor EU i kvotehandelsystemet.
• Å etablere en permanent kvotereserve som kan inntre når prisen går under et bestemt nivå gjennom å holde tilbake kvoter, og tilføre kvoter igjen når prisen er over et visst nivå.
Kommisjonen ber særlig om synspunkter på hvilke administrative, juridiske og økonomiske konsekvenser de ulike tiltakene kan få. Norge har tidligere argumentert for det først alternativet, med permanent sletting av kvoter.
Vil vurdere lovendringsforslag
Fristen for høringen er 28. februar 2013, og den vil følges av en debatt i Det europeiske råd og Europaparlamentet under våren 2013.
– Det er også mulig at temaet vil bli diskutert under det uformelle miljøministermøtet i mars, og at det vil komme konklusjoner om temaet på miljørådsmøtet i juni 2013, sier Kroepelien.
Deretter vil Europakommisjonen vurdere å legge fram et konkret lovendringsforslag.
– Et lovendringsforslag vil vanskelig kunne komme før høsten 2013, eller etter at en ny Kommisjon er på plass våren 2014, sier Kroepelien.