EU-regelverket for offentlige kontrakter og konsesjoner ved offentlig-private partnerskap

EU-regelverket for offentlige kontrakter og konsesjoner ved offentlig-private partnerskap

Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den økonomiske og sosiale komite og Regionkomiteen om partnerskap mellom offentlige og private sektor og om fellesskapsretten om offentlige kontrakter og konsesjoner

Nærmere omtale

Kommisjonens initiativer vedrørende konsesjoner

Fornyings- og administrasjonsdepartementets bakgrunnsnotat

Sammendrag av innhold

Fortolkningsmeddelelse
Kommisjonen publiserte i april 2000 en fortolkningsmeddelelse om konsesjoner i EU-lovgivningen. Her redegjør Kommisjonen for reglene som gjelder for hhv bygge- og anleggskonsesjoner og tjenestekonsesjoner. For bygge- og anleggskonsesjoner gjelder i dag særlige regler i anskaffelsesdirektivet, hovedsakelig om kunngjøring. I tillegg gjelder de traktatbaserte prinsippene om fri bevegelighet, likebehandling, ikke-diskriminering, gjennomsiktighet, mv. For tjenestekonsesjoner gjelder utelukkende disse prinsippene. Hvordan disse prinsippene skal tolkes for konsesjoner, er ved flere anledninger blitt presisert av EU-domstolen.

Grønnbok
30. april 2004 presenterte Kommisjonen en Grønnbok ”om offentlig-privat partnerskap og offentlige kontrakter og konsesjoner”, KOM(2004) 327. Formålet med Grønnboken var å lansere en debatt om anvendelsen av EU-reglene om offentlige kontrakter og konsesjoner ved inngåelse av offentlig-privat partnerskap (OPP). Kommisjonen etterspurte i den forbindelse medlemsstatenes erfaringer og bruk av OPP-kontrakter for å kunne identifisere eventuel uensartet praksis og usikkerhet ved anvendelsen av EU-reglene. Videre reiste Kommisjonen spørsmål om det er nødvendig med mer detaljerte prosedyreregler for tjenestekonsesjoner for å sikre tilstrekkelig åpenhet og lettere deltagelse i konkurrensen om slike kontrakter på tvers av landegrensene.

Grønnboken ble sendt på høring til medlemslandene og private interessenter. Resultatet av høringen er oppsummert i et kommisjonsnotat av 3. mai 2005, SEC(2005) 629. Størstedelen av parterne som deltok i høringen bekreftet at det er et behov for økt rettssikkerhet omkring de EU-bestemmelsene som regulerer inngåelsen av konsesjoner. Det var imidlertid divergerende meninger om hvorvidt dette skal oppnås gjennom lovgivning eller gjennom et ikke-bindende fortolkningsinstrument.

Kommisjonsmeddelelse
I november 2005 sendte Kommisjonen en meddelelse til Europa-parlamentet, Rådet, Det Europeiske Økonomiske og Sosiale Utvalg og Regionsutvalget, KOM(2005) 569. I meddelelsen ble de forslag til politikk, som Grønnbokshøringen munnet ut i, fremlagt; Kommisjonen fant at et lovgivningsinitiativ vedrørende konsesjoner syntes å være den beste fremgangsmåte, men at ytterligere analyser måtte foretas.

Parlamentsbeslutning
Parlamentet fattet i oktober 2006 en beslutning (2006/2043(INI)), hvor Parlamentet tilkjennegir at det er et behov for lovgivningsinitiativer som fastsetter terskelverdier og enkle prosedyreregler for konsesjonskontrakter.

Kommisjonens videre arbeid
På møtene i rådgivende komité for offentlige anskaffelser i hhv. juni og oktober 2007 ble spørsmålet om regulering av konsesjoner behandlet. Kommisjonen la i den forbindelse frem to arbeidsdokumenter, der det stilles en rekke spørsmål om konsesjoner som medlemslandene er invitert til å gi innspill på. Disse spørsmålene kan oppsummeres i følgende ti hovedpunkter:

• Hva karakteriserer en konsesjonskontrakt i forhold til en alminnelig kontrakt om en offentlig anskaffelse; hvordan skal en konsesjon defineres?
• Skal det samme regelsettet gjelde for både bygge- og anleggskonsesjoner og tjenestekonsesjoner?
• Hvilke prosedyreregler skal gjelde for tildeling av tjenestekonsesjoner?
• Hvilke terskelverdier skal gjelde for tjenestekonsesjoner?
• Skal det være en maksimal varighet for konsesjoner? Hvis ikke, hvordan bør dens passende varighet fastsettes i den konkrete situasjonen?
• Skal det klargjøres i hvilket omfang det er adgang til å endre i kontrakten under konsesjonens løpetid?
• Skal reglene om kontrakter tildelt av konsesjonshaver som gjelder for bygge- og anleggskonsesjoner også gjelde for tjenestekonsesjoner?
• Skal reglene for konsesjoner inneholde særlige bestemmelser om private initiativer til OPP?
• Skal reglene om konsesjoner også gjelde for forsyningssektoren, og i så fall i hvilket omfang?
• Hvilke regler skal gjelde for håndhevelsen?

Kommisjonen vil arbeide videre med mulige initiativer i regi av rådgivende komité for offentlige anskaffelser, hvor Norge er representert.