BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.2.2023)

Sammendrag av innhold

I mobilitetsstrategien fra 2020 kunngjorde EU-kommisjonen sin plan om å vedta en dronestrategi 2.0 i 2022 for å fremme droner i utviklingen av fremtidens smarte og bærekraftige mobilitet. 29. november 2022 presenterte kommisjonen strategien.

Med dronestrategien tar Kommisjonen sikte på å:

• Etablere en europeisk droneindustri og nye innovative transporttjenester.
• På sikt integrere trafikkstyring i det tradisjonelle «Air Trafic Management» systemet med trafikkstyrings systemet i U-space slik at tradisjonell luftfart og droner kan benytte samme luftrom.
• Styrke europeisk motstandsdyktighet, ved å redusere strategiske avhengigheter og bedre motstandskraften mot risikoen droner kan utgjøre.

Målsettingen er å gjøre Europa ledende på området og å etablere et stor-skala dronemarked i EU innen 2030.

Aksept av droner i samfunnet fremheves som en nøkkel-forutsetning, og det å håndtere utfordringene på miljøområdet (bl.a. støy), safety (bl.a. integrering), security og personvern anses som viktige for å oppnå dette. Kommisjonens visjon er at innen 2030 skal ulik bruk av droner ha blitt en akseptert del av EU borgernes liv.

Merknader

En EU-dronestrategi er et ikke-bindende policy-dokument, og vil ikke i seg selv medføre rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Vurdering

EUs dronestrategi vil prege også norsk dronevirksomhet, ikke minst fordi norske droneoperatører konkurrerer på det felleseuropeiske markedet. Regjeringen vil i oppfølgingen av Meld. St. 10 (2022-2023) Bærekraftig of sikker luftfart - Nasjonal luftfartsstrategi, se hen til utviklingen i EU og tiltakene som ventes å komme i kjølvannet av EUs dronestrategi 2.0.

Status

Kommisjonen har stor tro på at droner i tiden fram mot 2030 vil bli tatt i bruk i betydelig utstrekning i Europa. De viser til en beregning som sier at markedet for dronetjenester kan utgjøre 14,5 milliarder Euro i 2030 og skape 145 000 arbeidsplasser.

Det sivile dronemarkedet antas å ville bestå av industrier i tre grupperinger. For det første droneoperasjoner – i stor grad bestående av datainnsamling fra kameraer og andre sensorer som droner kan utstyres med. For det annet, det Kommisjonen omtaler som innovativ luftmobilitet («Innovative Air Mobility» (IAM)). Dette er transporttjenester i tradisjonell forstand. Gods og passasjerer transporteres i luften, men med ny teknologi og nye forretningsmodeller. Man ser for seg at lufttransport vil benyttes over kortere avstander og i miljøer vi tidligere ikke har benyttet lufttransport i særlig utstrekning - typisk i urbane strøk. Strategien omfatter her også bemannede flyvninger med elektriske «vertical take of and landing» fartøy (eVTOL). Den tredje gruppen industrier knytter seg til drift av U-space. U-space skal være fullt ut digitalt. Denne industrigrupperingen vil ventelig bestå av tjenester knyttet til kommunikasjon, navigasjon, overvåkning av luftrom og annet som er nødvendig for at ubemannede og autonome luftfartøy skal kunne fly trygt.

I tillegg til de sivile industriene omfatter dronemarkedet en militær industri. Dronestrategien legger vekt på å utnytte synergier mellom den militære og sivile bruken av droner.

Strategien følger opp EUs overordnende prioriteringer knyttet til det grønne skiftet, digitalisering og motstandsdyktighet.

Kommisjonen varsler 19 tiltak i strategien, omtalt som «Flagship actions».Disse grupperes etter to hovedmål. [1] Å bygge et europeisk marked for dronetjenester. [2] Å styrke EUs sivile, sikkerhets og militære droneindustrier og bygge synergier mellom disse industriene.

De tre første tiltakene har som fellesnevner i at de angår trafikkstyring. Det er et mål i strategien at tradisjonell trafikkstyring og trafikkstyring for droner i U-space på sikt skal integreres slik at droner og bemannet luftfart sikkert kan benytte samme luftrom.

Tiltak fire til åtte angår utvikling av innovativ luftmobilitet. De omfatter tiltak som å at sikre at droner og VTOL er og holdes flyvedyktige, å sette krav til «vertiports» innen rammen av EASA-forordningen, å etablere økonomiske krav for lisensiering av droneoperatører og utvikle kompetansekrav til piloter av VTOL-fartøy.

Tiltak ni til tolv angår forskning og utvikling. Det skal etableres et veikart for strategisk droneteknologi. Dette skal bidra til redusere eksisterende strategisk avhengighet og hindre at slik avhengighet oppstår. Finansiering av forskning knyttet til droneteknologi vil fortsette.

Tiltak tretten tar sikte på skaffet tilstrekkelige radiofrekvenser til bruk for droner.

Tiltak fjorten til seksten tar sikte på å utnytte synergier i møtet mellom sivil og militær droneindustri. Man ønsker blant annet å etablere et nettverk av testsentre begge industrier kan benytte, oppmuntre til å tilpasse sertifiseringskrav fra de to sektorene til hverandre. (Et lignende mål til det sistnevnte, finner man for tradisjonell luftfart i handlingsplanen for militær mobilitet).

Tiltak søtten og atten angår den trusselen droner kan utgjøre. De angår anti-dronekapasiteter og sikring av flyplasser. Kommisjonen vil vedta en «anti-drone»-pakke og endre flysikkerhetsregler for bedre motstandsdyktighet mot trussel fra droner.

Tiltak nitten angår cybersikkerhet. Kommisjonen ønsker å utvikle en merkeordning - «European Trusted Drone» - med krav til cybersikkerhet.

Dronestrategien ledsages av et "Staff Working Document". Dokumentet beskriver tiltakene i strategien nærmere, samtidig som det gir en status av EUs dronepolitikk frem til nå. Dokumentet fremholder videre de potensielle gevinstene av et fungerende droneøkosystem i Europa, beskriver visjonen og de strategiske målene vedtatt av Kommisjonen, samt redegjør for hva kommisjonen mener må komme på plass for å oppnå et fungerende droneøkosystem i 2030.