• Minst 30 millioner nullutslippsbiler.
• 100 klimanøytrale byer.
• En dobling av persontrafikken med høyhastighetstog.
• Karbonnøytral rutegående offentlig transport på strekninger under 500 km.
• Utrulling av autonome kjøretøy i stor skala.
• Nullutslippsskip skal være markedsklare.

Innen 2035

• Store nullutslippsfly skal være markedsklare.

Innen 2050

• Nær alle biler, varebiler, busser og nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy.
• En dobling av godstogtrafikken.
• En tredobling av persontrafikken med høyhastighetstog.
• Hele Trans-European Transport – Network (TEN-T) skal være ferdigstilt.

Strategien er strukturert rundt de kjente stikkordene "Sustainable", "Smart" og "Resilient Mobility". Den omfatter alle transportsektorene. Strategien er tydelig forankret i Green Deal, og ikke minst målet om en 90% reduksjon i klimagassutslippene i transportsektoren innen 2050. For å lykkes må alle transportformene bli mer bærekraftige, alternativer være til stede og riktige incentiver gis. Tiltak fremover må rettes mot å redusere avhengigheten av fossilt drivstoff, et modalt skifte og ved å ta hensyn til de virkelige kostnadene som transporten påfører samfunnet (internalisering av eksterne kostnader). Til det siste vises det til behovet for å gjennomføre "forurenser betaler"- og "bruker betaler"-prinsippet i hele sektoren.

10 prioriterte områder

Strategien fremhever ti prioriterte områder («Flagskip»). Den nærmere konkretiseringen av Kommisjonens visjoner følger av strategiens vedlegg, som kan beskrives som Kommisjonens handlingsplan på transportområdet fremover. Vedlegget inneholder hele 82 tiltak, sortert under de ti prioriterte områdene:

1. Styrke opptaket av nullutslippskjøretøy, bærekraftig drivstoff med tilhørende infrastruktur
2. Havner og lufthavner må bli utslippsfrie
3. Bytransport må bli mer bærekraftig og sunn
4. En grønnere godstransport
5. Karbonprising og bedre incentiver for transportbrukerne
6. Sikre at tilkoblet og autonom multimodal transport blir en realitet
7. Innovasjon, data og kunstig intelligens
8. Styrking av det indre markedet
9. Sikre en rettferdig mobilitet for alle
10. Fremme en sikker mobilitet

Strategien omtaler og varsler flere pågående og kommende regelverksinitiativ på transportområdet, som bla. ReFuelAviation (bærekraftig drivstoff til luftfart), ReFuel Maritime (bærekraftig drivstoff til maritim transport og revisjon av AFI-direktivet (direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff). Disse vil bli fulgt opp på vanlig måte gjennom EØS-prosessen.

Merknader

Mobilitetsstrategien er et ikke-bindende policy-dokument, og medfører i seg selv ingen rettslige, økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader

EU-høringen høsten 2020 om den kommende mobilitetsstrategien var åpen for alle; både myndigheter, transportaktører, organisasjoner osv. kan svare. SD la ut kort info om høringen på vår nettside, og oppfordret norske aktører til å svare. Vi ba også om at de som har innspill til norsk høringssvar sender dette til departementet innen 1. september.

SD mottok 6 høringssvar fra: Norges Handikapforbund, ITS Norge, Autoriserte Trafikkskolers Landsforening, Trygg Trafikk, Fellesforbundet og transportbedriften SR Group.

Det antas at flere norske aktører vil svare på høringen via sine europeiske organisasjoner.

Temaer som fremheves i høringssvarene er:

• gjenoppbygging av transportsektoren etter COVID-19
• sosiale forhold i vegtransporten, herunder kabotasje, kjøre- og hviletid, bedre kontroll og håndheving,
• overføring av gods fra veg til bane og sjø
• klima- og miljøtiltak i transportsektoren
• digitalisering og bruk av ny teknologi
• trafikksikkerhet
• universell utforming

Høringsinnspillene ble forsøkt reflektert i det norske høringssvaret som ble sendt EU-kommisjonen 23. september 2020.

Vurdering

Den nye mobilitetsstrategien blir EUs viktigste transportpolitiske dokument de neste årene. Arbeid med norsk innspill er dermed prioritert.

Fra norsk side sendte vi i første omgang inn norsk høringssvar innen høringsfristen 23. september 2020. SD har samarbeidet med NFD om det norske høringssvaret. Høringen gir oss mulighet til å medvirke til innholdet i strategien og fremheve temaer som vi mener er viktige fra norsk side.

Høringssvaret vil fokuserer på hva vi mener EU bør prioritere konkret fremover, med et perspektiv på 5 - 10 år. Dette er også en god anledning til å gjenta tidligere posisjoner på viktige regelverksforslag til behandling i EU-systemet og overordnede posisjoner på kommende initiativ.

Det norske høringssvaret følger vedlagt i sin helhet. Det er oversendt andre aktører i EU-systemet, som det portugisiske EU-formannskapet. Det har også dannet utgangspunkt for en EFTA-kommentar om strategien, som ble oversendt EU i begynnelsen av desember 2020. EFTA-kommentaren er vedlagt.

I tillegg har SD og NFD fulgt opp høringsinnspillet i form av et felles brev fra samferdselsministeren og næringsministeren til transportkommissær Valean, der hovedbudskap fra høringsinnspillet understrekes. Brevet følger vedlagt. Det er også lagt ut en nyhetssak på SDs nettsider.

SD vil i tiden som kommer nøye vurdere innholdet i den nye strategien og betydningen for norsk transportpolitikk. Den nye strategen vil prege også norsk transportpolitikk fremover, ikke minst fordi det meste av EUs transportregelverk anses som EØS-relevant. Norge er godt posisjonert til å levere på ambisjonene i strategien - vi har allerede har kommet langt på null- og lavutslippsløsninger på transportområdet og andre prioriterte områder som trafikksikkerhet, bymobilitet osv.

Siden 2005 har EU ikke klart å redusere klimagassutslippene fra transport i særlig grad. Dersom EU skal nå sine klimamål for 2030 (55%) og 2050 må transportutslippene reduseres betydelig. Strategien forsøker å gi svar på konkrete planer og målsetninger som Kommisjonen har for sitt arbeid for en mer bærekraftig transportsektor. Den må karakteriseres som ambisiøs på mange områder, selv som de to sentrale måldatoene, 2030 og 2050 fortsatt er stykke frem i tid. 30 millioner nullutslippsbiler innen 2030 kan fremstå som ambisiøst, men det tilsvarer en europeisk markedsandel på rundt 10 %. Det er rundt der vi er i Norge i dag, men mange EU-land er langt unna dette.

Modalt skifte synes nok en gang å bli viktigste forutsetning for å levere på den nye strategien. Spørsmålet blir om "momentumet" på klima tilsier at man nå virkelig kan lykkes.

Status

Strategien ble lagt frem av EU-kommisjonen 9. desember 2020. Den går nå videre til behandling i Europaparlamentet og Rådet. Trolig vil Parlamentet være mer positivt enn medlemsstatene i Rådet. Det portugisiske EU-formannskapet vil ventelig forsøke å vedta rådskonklusjoner på strategien ila. våren 2021.