(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.7.2025)

Status

Europakommisjonen la frem en europeisk strategi om vannrobusthet 4. juni 2025. Samtidig med strategien ble det også publisert veiledning for gjennomføring av prinsippet “Water Efficiency First” som inneholder et mål om minst 10 % mer effektiv vannbruk innen 2030 (for eksempel gjennom ombruk/gjenbruk av vann) og med veiledende prinsipper for å redusere vannforbruket. Vannstrategien bør også ses i sammenheng med den såkalte havpakten som kommisjonen lanserte 5. juni.

Kommisjonen oppfordrer medlemslandene, næringslivet og samfunnsaktører til å gjennomføre tiltakene i strategien. Fra desember 2025 vil Kommisjonen annenhvert år invitere til et forum om vannrobusthet («Water Resilience Forum») for interessenter og medlemsland. Formålet er å få en statusoversikt over tiltak for å gjennomføre strategien. I 2027 vil Kommisjonen gjennomføre en midtveisevaluering av fremdriften i gjennomføringen av tiltakene som er inkludert i denne strategien. Den vil også foreta en første vurdering av oppfølgingen av Anbefalingen om «Vann effektivitet først». I denne sammenhengen kan noen av tiltakene bli oppdatert eller revidert. I 2029 vil Kommisjonen evaluere fremdriften som er gjort, inkludert en fullstendig vurdering av nasjonale tiltak iverksatt i tråd med Anbefalingen om «Vann effektivitet først». Kommisjonen vil også identifisere mulige ytterligere tiltak som trengs for å møte nye utfordringer, og vil følgelig gjennomgå, etter behov, de fastsatte målene og tiltakene, med mål om å oppnå vannmotstandsdyktighet på tvers av alle sektorer i samfunnet.

Sammendrag av innhold

Vann med god tilstand er avgjørende for naturen, menneskene og økonomien. Til tross for EUs sterke vannregelverk, truer forurensning, tap av naturmangfold og økende press fra klimaendringer vanntilstanden. Flom, tørke og vannmangel øker i Europa. Det rammer innbyggere, bønder, miljøet og næringslivet, og har konsekvenser for helse, økonomi, energi-, mat- og drikkevannsforsyningen. Strategien slår fast at vannrobusthet er en sikkerhets- og beredskapssak og en viktig forutsetning for konkurransekraft og bærekraft.

Strategien om vannrobushet innholder tre hovedmål: gjenopprette og beskytte vannets kretsløp; bygge en vannsmart økonomi i EU som støtter opp om en konkurransekraftig vannindustri; og sikre rent og rimelig vann og sanitære forhold for alle. For komplett tiltaksliste, se vedlegg I til strategien. Vedlegg II inneholder en oversikt over mål i perioden 2027-2033.

Gjenopprette og beskytte vannets kretsløp fra «fjell til fjord» («Source-to-sea»). Det fulle potensialet i våre økosystemer til å lagre, rense og gjenopprette naturen på land og til sjøs må benyttes. Økt bruk av naturbaserte løsninger for å skape robusthet mot effekten av klimaendringer (tørke og flom) fremheves. Full gjennomføring av EUs omfattende regelverk (vanndirektivet, flomdirektivet og naturrestaureringsforordningen) er viktig for å gjenopprette vanntilstanden. Farlige kjemikalier som PFAS (evighetskjemikalier) finnes i EUs vannforekomster med skadelige helseeffekter som vurderes å koste mellom 52 og 82 milliarder EUR pr år. 

Tiltak: 

• Strukturerte dialoger i 2025 med medlemsland om prioriteringer under vanndirektivet og flomdirektivet.
• I samarbeid med medlemslandene trappe opp innsatsen i 2026–2027 for å ivareta vannknapphet (tekniske retningslinjer for å bekjempe tørke og fokus på motstandsdyktighet mot flom og tørke i nasjonale restaureringsplaner).
• Lansere offentlige/private partnerskap i 2026 for å rydde opp i forurensing fra PFAS («evighetskjemikalier»).  
• Redusere forurensing fra næringssalter i 2026–2027.
• Revidere havstrategidirektivet i 2027. 

En vannsmart økonomi som støtter opp om EUs konkurransekraft og er attraktiv for investorer. Strategien fremhever sirkularitet som avgjørende, gjennom ombruk av vann i landbruket, energiproduksjon, industrielle prosesser og i byggebransjen. I dag gjenbrukes kun 2,4 % av vannressursene i EU. 

Strategien legger stor vekt på effektiv vannbruk i tråd med prinsippet «Water efficiency first». Kommisjonen har publisert veiledende prinsipper for å redusere vannforbruket her, inkludert et mål om minst 10 % mer effektivt vannbruk innen 2030. Kommisjonen anbefaler at medlemslandene setter nasjonale mål for å spare vann og at målesystemer brukes i alle sektorer for å få bedre oversikt over vannressursene som brukes. I tillegg pekes det på behovet for å sikre bærekraftige matsystemer. Landbruket står for 59 % av det totale vannforbruket i EU. 

Tiltak: 

• Støtte opp om effektiv vannbruk i 2025–2026 tråd med prinsippet «Water efficiency first» gjennom utvikling av retningslinjer, utveksling av best praksis. Evaluering (Review) i 2026–2028 av EUs «Water Reuse regulation». 
• Tilgang til offentlig vannforsyning: redusere rørlekkasjer og modernisere vanninfrastruktur. Dette skal skje i 2025-2028.
• I neste forslag til ny landbrukspolitikk for 2028–2034 er det ønskelig å belønne bønder som bidrar til strukturelle endringer som er bra for vannforbruket og vanntilstanden. Forslag skal fremmes i 2025-2026.
• Maksimere bruken av strategiske planer under EUs felles landbrukspolitikk (CAP). Forslag legges fram i 2025-2026.      
• Integrere effektiv vannbruk i eksisterende industri; fremme pilotprosjekter i utvalgte sektorer. Dette vil skje i 2025-2026.
• Utvikle indikatorer for vannbruk i 2025–2026 for å vurdere bærekraften til datasentre som «sluker» vann.  

Sikre rent og rimelig vann og sanitære forhold til alle. 1,5 prosent av EUs innbyggere lever uten adgang til gode sanitære forhold og fire prosent mangler adgang til rent drikkevann. Målrettede tiltak mot sårbare grupper og perifere regioner er derfor nødvendige. Vannforurensning har direkte helseeffekter. Forbrukerne har også en viktig rolle i å velge mindre forurensende og mer vannsmarte produkter. Økodesignforordningen med bærekraftskrav i sekundærlovgivningen nevnes spesielt. Behovet for vannprising som gjenspeiler faktisk vannforbruk, miljøeffekter og betalingsevne fremheves som essensielt for å sikre adgang til vann, samtidig som det skapes insentiver for forbrukerne.         

Tiltak: 

• Synliggjøre vannfotavtrykket i produkter under økodesignforordningen og EUs Ecolabel-merking. Dette vil skje i 2025-2027.
• Fremme best praksis for bevisstgjøring av allmennheten og rollen til vannprising i 2026 – 2027 for å fremme vanneffektivisering, forurenser-betaler-prinsippet med videre. 
• Styrke innsatsen i 2026 – 2027 innenfor husbygg gjennom New European Bauhaus Facility og Affordable Housing Plan.  

Fem muliggjørende faktorer utgjør grunnlaget for å oppnå målet om et vannrobust Euriopa. For det første skal gjennomføring av EUs regelverk styrkes gjennom tettere samarbeid med medlemslandene, bedre etterlevelse av eksisterende regelverk og samordning mellom sektorer. Dernest skal økte investeringer og infrastrukturutbygging sikre nødvendig finansiering gjennom bruk av EU-midler og nasjonale midler, samarbeid med Den europeiske investeringsbanken (EIB), og økt bruk av «forurenser-betaler»-prinsippet og privat kapital. Samtidig fremmes digitalisering og kunstig intelligens for smartere vannforvaltning, med løsninger som smart måling, digitale tvillinger og datadeling. Strategien vektlegger også forskning, innovasjon og kompetanse, med initiativer som et europeisk vannakademi og støtte til vannindustrien og kompetanseutvikling. I tillegg skal beredskap og sikkerhet styrkes, både mot klimaendringer, naturkatastrofer og trusler mot kritisk vanninfrastruktur, for å sikre befolkningens trygghet og samfunnets motstandsdyktighet.

EUs rolle globalt er også en del av strategien om vannrobusthet. I strategien nevnes blant annet støtte til bærekraftig vannforvaltning i utviklingsland, innsats for vannrelatert fred og sikkerhet, og støtte til globale initiativer som FNs vannkonferanse og Codex-retningslinjer.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Strategien om vannrobushet inneholder mål og tiltak. Den er i seg selv ikke rettslig for Norge. Strategien varsler evalueringer som ikke utelukker endringer i eksisterende regelverk knyttet til EØS-avtalen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Strategien om vannrobusthet medfører i seg selv ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. 

Sakkyndige instansers merknader

En offentlig høring i regi av Kommisjonen ble gjennomført i februar 2025. Klima- og miljødepartementets høringsinnspill kan leses her.

Vurdering

Andre opplysninger

Nyttige lenker

Europeisk strategi for vannrobusthet: European Water Resilience Strategy

Informasjon på vannportalen: Europeisk strategi for vannrobusthet lansert