God praksis ved behandling av statsstøttesager
Meddelelse fra Kommisjonen: kodeks for god praksis ved behandling af statsstøttesaker
Kommisjonsmeddelelse publisert i EU-tidende 16.6.2009
Nærmere omtale
Red.anm.: EØS-notatet omhandler utkastet til kommisjonsmeddelelse som ble lagt ut på høring i desember 2008.
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har presenter et utkast til enklere og raskere uformelle prosedyrer for godkjenning av støtte og for klagesaker (Best Practice Code). Dette er ikke et bindende regelverk for Kommisjonen, men en praksis de skal tilstrebe å oppnå. Medlemsstatene kan derfor ikke påberope seg rettigheter i kraft av dokumentet.
Alt fra pre-notifikasjons stadiet (før notifikasjon formelt sendes) til klagebehandling gis det her konkrete føringer for. Målet med dokumentet er å forbedre effektivitet, gjennomsiktighet i prosessene, og forutsigbarhet for medlemslandene og klagere.
Kommisjonen ønsker å forbedre kontakten på pre-notifikasjons nivå (kapittel 3). Diskusjoner med Kommisjonen (ESA for Norges del) før notifikasjonen sendes, høyner kvaliteten på notifikasjonen, og gjør at Kommisjonen raskere kan fatte en beslutning. Kommisjonen oppfordrer derfor til mer kontakt av denne typen og ønsker i større grad å legge til rette for slik kontakt. Et utkast til notifikasjon bør sendes Kommisjonen to uker før den mer konkrete pre-notifikasjons kontakten starter. Pre-notifikasjons stadiet bør ikke vare lenger enn to måneder (se kap. 3.2), og Kommisjonen skal i løpet av denne tiden tilstrebe å gi en ikke-bindende, muntlig uttalelse om notifikasjonen kan godkjennes eller ikke.
Dersom saken er av særlig komplisert karakter og det er sannsynlig at Kommisjonen vil åpne formell undersøkelse før godkjenning gis, kan prosessen tas over i en ny fase av gjensidig avtalt planlegging (mutually agreed planning, se kapittel 4).
Kapittel 5 omhandler prosessen når notifikasjon først er sendt. Nytt er at Kommisjonen vil offentliggjøre på sine hjemmesider et sammendrag av notifikasjonen. Opp til ti dager etter offentliggjøring har tredjeparter mulighet til å komme med kommentarer.
I behandlingen av notifikasjonen skal Kommisjonen tilstrebe å begrense seg til en runde med spørsmål til notifikasjonen. Brevet bør sendes av Kommisjonen 4-6 uker etter at notifikasjonen er mottatt (kap. 5.2).
Prosedyrer ved åpningen av formell undersøkelse følger i kapittel 6. Dette gjelder kun et fåtall av saker der Kommisjonen ikke kan godkjenne notifikasjonen i første runde. Kommisjonen vil her sette strengere krav til bl.a. tidsfrist for medlemsstatens kommentarer til åpningsbeslutningen. Kommisjonen skal fortsatt ha en frist på 18 måneder til å fatte en endelig beslutning etter åpning av formell undersøkelse. Men, det foreslås at den endelige beslutningen likevel bør komme senest fire måneder etter siste innspill fra medlemsstaten.
Kommisjonen ønsker også å forbedre klagesaksbehandlingen og foreslår at det skal tilstrebes å fattes en beslutning i klagesaker senest 12 måneder etter at klagen er mottatt (kap. 7.2). Kommisjonen foreslår imidlertid en adgang til å prioritere mellom klagene. Målet er å få avsluttet en klage så raskt som mulig, og det stilles derfor opp visse tidsbegrensninger.
Merknader
Selv om Kommisjonens praksis ikke har direkte innvirkning på Norge, er ESA forpliktet til å tilstrebe lik praksis som Kommisjonen. Det er derfor sannsynlig at ESA vil vedta tilsvarende uformelle prosedyrer som i hovedsak vil være en kopi av Kommisjonens. Det kan derfor være relevant å spille inn kommentarer på notifikasjonsprosesser, klager etc. til Kommisjonen allerede på det nåværende stadiet. Å påvirke ESA etter at Kommisjonen har vedtatt dokumentet, vil sannsynligvis være vanskelig.
Sakkyndige instansers merknader
Vurdering
Dersom Kommisjonen klarer å etterleve de mål som er foreslått i dokumentet vil det medføre en stor forbedring fra dagens situasjon. Medlemslandene må nok legge mer arbeid i utformingen av notifikasjonen, men vil merke at Kommisjonens saksbehandlingstid vil gå ned. En begrensning til en runde med spørsmål er positivt, men kan kanskje synes noe urealistisk. I Norges kontakt med ESA skjer det i dag svært sjelden at en sak godkjennes etter kun en spørsmålsrunde.
Forslaget forespeiler også en forbedret situasjon for klager ettersom behandlingen av klagesaker i dag ikke er underlagt noen tidsbegrensing. ESA og Kommisjonen vil derfor alltid nedprioritere klagesaker til fordel for notifikasjoner hvor tidsfristen løper. Etter dagens system kan det derfor ta år før klagere får noen form for avklaring.
Større grad av offentliggjøring og åpningen for at tredjeparter skal kunne kommentere en notifikasjon allerede i første stadium er positivt. Under det eksisterende regelverket kan utenforstående kun komme med kommentarer dersom Kommisjonen åpner formell undersøkelse. Forslaget innebærer at eksempelvis konkurrenter til støttemottaker, eller andre medlemsland, kan komme med innvendinger allerede i denne fasen. Samtidig gjør den korte tidsfristen på ti dager at det kun forhåpentligvis vil være viktige og relevante innsigelser som tredjeparter vil ta seg bryet med å utarbeide.
Andre opplysninger
Norge sendte kommentarer til Kommisjonens utkast den 23. januar 2009.
Status
Meddelelsen skal ikke tas inn i norsk rett men vil indirekte få virkning for Norges prosesser med ESA i statsstøttesaker dersom ESA vedtar tilsvarende retningslinjer.
Meddelelsen ble sendt på e-post til Spesialutvalget for offentlig støtte til gjennomsyn den 18.12.08 med frist for kommentarer den 16. januar 2009.
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har presenter et utkast til enklere og raskere uformelle prosedyrer for godkjenning av støtte og for klagesaker (Best Practice Code). Dette er ikke et bindende regelverk for Kommisjonen, men en praksis de skal tilstrebe å oppnå. Medlemsstatene kan derfor ikke påberope seg rettigheter i kraft av dokumentet.
Alt fra pre-notifikasjons stadiet (før notifikasjon formelt sendes) til klagebehandling gis det her konkrete føringer for. Målet med dokumentet er å forbedre effektivitet, gjennomsiktighet i prosessene, og forutsigbarhet for medlemslandene og klagere.
Kommisjonen ønsker å forbedre kontakten på pre-notifikasjons nivå (kapittel 3). Diskusjoner med Kommisjonen (ESA for Norges del) før notifikasjonen sendes, høyner kvaliteten på notifikasjonen, og gjør at Kommisjonen raskere kan fatte en beslutning. Kommisjonen oppfordrer derfor til mer kontakt av denne typen og ønsker i større grad å legge til rette for slik kontakt. Et utkast til notifikasjon bør sendes Kommisjonen to uker før den mer konkrete pre-notifikasjons kontakten starter. Pre-notifikasjons stadiet bør ikke vare lenger enn to måneder (se kap. 3.2), og Kommisjonen skal i løpet av denne tiden tilstrebe å gi en ikke-bindende, muntlig uttalelse om notifikasjonen kan godkjennes eller ikke.
Dersom saken er av særlig komplisert karakter og det er sannsynlig at Kommisjonen vil åpne formell undersøkelse før godkjenning gis, kan prosessen tas over i en ny fase av gjensidig avtalt planlegging (mutually agreed planning, se kapittel 4).
Kapittel 5 omhandler prosessen når notifikasjon først er sendt. Nytt er at Kommisjonen vil offentliggjøre på sine hjemmesider et sammendrag av notifikasjonen. Opp til ti dager etter offentliggjøring har tredjeparter mulighet til å komme med kommentarer.
I behandlingen av notifikasjonen skal Kommisjonen tilstrebe å begrense seg til en runde med spørsmål til notifikasjonen. Brevet bør sendes av Kommisjonen 4-6 uker etter at notifikasjonen er mottatt (kap. 5.2).
Prosedyrer ved åpningen av formell undersøkelse følger i kapittel 6. Dette gjelder kun et fåtall av saker der Kommisjonen ikke kan godkjenne notifikasjonen i første runde. Kommisjonen vil her sette strengere krav til bl.a. tidsfrist for medlemsstatens kommentarer til åpningsbeslutningen. Kommisjonen skal fortsatt ha en frist på 18 måneder til å fatte en endelig beslutning etter åpning av formell undersøkelse. Men, det foreslås at den endelige beslutningen likevel bør komme senest fire måneder etter siste innspill fra medlemsstaten.
Kommisjonen ønsker også å forbedre klagesaksbehandlingen og foreslår at det skal tilstrebes å fattes en beslutning i klagesaker senest 12 måneder etter at klagen er mottatt (kap. 7.2). Kommisjonen foreslår imidlertid en adgang til å prioritere mellom klagene. Målet er å få avsluttet en klage så raskt som mulig, og det stilles derfor opp visse tidsbegrensninger.
Merknader
Selv om Kommisjonens praksis ikke har direkte innvirkning på Norge, er ESA forpliktet til å tilstrebe lik praksis som Kommisjonen. Det er derfor sannsynlig at ESA vil vedta tilsvarende uformelle prosedyrer som i hovedsak vil være en kopi av Kommisjonens. Det kan derfor være relevant å spille inn kommentarer på notifikasjonsprosesser, klager etc. til Kommisjonen allerede på det nåværende stadiet. Å påvirke ESA etter at Kommisjonen har vedtatt dokumentet, vil sannsynligvis være vanskelig.
Sakkyndige instansers merknader
Vurdering
Dersom Kommisjonen klarer å etterleve de mål som er foreslått i dokumentet vil det medføre en stor forbedring fra dagens situasjon. Medlemslandene må nok legge mer arbeid i utformingen av notifikasjonen, men vil merke at Kommisjonens saksbehandlingstid vil gå ned. En begrensning til en runde med spørsmål er positivt, men kan kanskje synes noe urealistisk. I Norges kontakt med ESA skjer det i dag svært sjelden at en sak godkjennes etter kun en spørsmålsrunde.
Forslaget forespeiler også en forbedret situasjon for klager ettersom behandlingen av klagesaker i dag ikke er underlagt noen tidsbegrensing. ESA og Kommisjonen vil derfor alltid nedprioritere klagesaker til fordel for notifikasjoner hvor tidsfristen løper. Etter dagens system kan det derfor ta år før klagere får noen form for avklaring.
Større grad av offentliggjøring og åpningen for at tredjeparter skal kunne kommentere en notifikasjon allerede i første stadium er positivt. Under det eksisterende regelverket kan utenforstående kun komme med kommentarer dersom Kommisjonen åpner formell undersøkelse. Forslaget innebærer at eksempelvis konkurrenter til støttemottaker, eller andre medlemsland, kan komme med innvendinger allerede i denne fasen. Samtidig gjør den korte tidsfristen på ti dager at det kun forhåpentligvis vil være viktige og relevante innsigelser som tredjeparter vil ta seg bryet med å utarbeide.
Andre opplysninger
Norge sendte kommentarer til Kommisjonens utkast den 23. januar 2009.
Status
Meddelelsen skal ikke tas inn i norsk rett men vil indirekte få virkning for Norges prosesser med ESA i statsstøttesaker dersom ESA vedtar tilsvarende retningslinjer.
Meddelelsen ble sendt på e-post til Spesialutvalget for offentlig støtte til gjennomsyn den 18.12.08 med frist for kommentarer den 16. januar 2009.