BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen har vedtatt en ny økodesign og energimerke arbeidsplan for perioden 2022-2024. Arbeidsplanen lister opp hvilke produktgrupper og horisontale tiltak som Kommisjonen vil prioritere i kommende periode. Mange av produktgruppene er allerede regulert med egne produktforordninger, men det er behov for gjennomganger/revisjoner av de tilhørende forordningene. For andre produktgrupper på planen, finnes det allerede pågående regelverksprosesser som ble startet under forrige arbeidsplan, men som blir videreført i den nye arbeidsplanen. I tillegg har Kommisjonen oppført fem helt nye produktgrupper og tre horisontale tiltak. Kommisjonen vil presentere, eller vedta, 38 gjennomganger/revisjoner innen utgangen av 2024, og i tillegg åtte i 2025. Disse revisjonene kan bidra til en ytterligere energibesparelse i bruksfasen på grovt estimert 170 TWh/år i 2030. I tillegg kommer en betydelig materialeffektivisering. Det antas at det vil kunne pågå totalt 50-60 regelverksprosesser i løpet av planperioden. Energibesparelsene er enten direkte i bruksfasen eller indirekte ved unngått produserte enheter/materialforbruk.

De helt nye produktgruppene og horisontale tiltak (anslått årlig energisparepotensial i 2030 oppgitt i parantes)

• El-biladere (3 TWh/år i bruksfasen). Kommisjonen begrunner bla prioriteringen med at det er viktig å regulere el-billadere på et tidlig stadium før en ineffektiv teknologi får bre seg ut.

• Universelle eksterne strømkilder (EPS) (3-8 TWh/år innbakt energi). Energibesparelsen er innbakt, dvs den ligger i økt materialeffektivitet ved at det produseres færre enheter fordi samme strømkilde skal kunne brukes på ulike apparattyper (eks mobiltlefon og barbermaskin osv).

• Profesjonelle vaskemaskiner (9 TWh/år i bruksfasen)

• Profesjonelle oppvaskmaskiner (6 TWh/år i bruksfasen)

• Lavtemperatur romoppvarmingsprodukter til vannbåren varme, feks radiatorer og konvektorer(47 TWh/år i bruksfasen)

Horisontale tiltak

• Andel resirkulert innhold (44 TWh/år innbakt energi)

• Holdbarhet (programvare og fastvare) (49-292 TWh/år innbakt energi)

• Knappe og kritiske råmaterialer (høyt ressurspotensial)

Bakgrunn
Denne saken er knyttet til økodesigndirektivet (2009/125/EF) og energimerkeforordningen (2017/1369). Direktivet er sammen med energimerkeforordningen virkemidler for å redusere energirelaterte produkters miljøbelastning i hele deres livssyklus, og gi forbrukeren mulighet til å velge det mest energieffektive produktet på markedet. Økodesigndirektivet, med underliggende forordninger, pålegger produsenter og importører i EU-markedet kun å bringe i omsetning produkter som lever opp til kravene. Produkter som tilfredsstiller kravene, skal være CE-merket. Energimerking av produkter har vært en del av EØS-avtalen siden 1990-tallet. Ordningen er gradvis blitt utvidet til å dekke nye energirelaterte produkter. Regelverket pålegger leverandører og forhandlere å energimerke produktene, slik at forbrukerne kan ta bevisste valg i kjøpssituasjonen. Reglene fastsettes for ulike produktgrupper gjennom produktspesifikke forordninger. Energikrav til produkter er et av flere virkemidler for å nå EUs overordnede energieffektiviserings- og klimamål. Les mer om dette på NVEs nettsider.

Per i dag er ca 30 produktgrupper regulert gjennom ca. 50 energimerke- og økodesignforordninger. Forordningene gjelder for flere milliarder produkter som bringes i omsetning i EØS hvert år, og de har direkte konsekvenser for leverandører, forhandlere, virksomheter og forbrukere i det daglige. Produkter som er gjenstand for regulering under økodesigndirektivet og energimerkeforordningen, står for omlag halvparten av EUs totale sluttbruk av energi. I den siste konsekvensutredningen av økodesign og energimerking, The Ecodesign Impact Accounting (EIA) Annual Report 2020, anslås det at den kumulative effekten i 2020 av økodesign- og energimerkekravene, reduserte EUs primærenergibehov med 7 %, tilsvarende 1 037 TWh/år, sammenlignet med et scenario uten krav. Reduksjonen i klimagassutslipp tilsvarte ca 170 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Energibesparelsen knyttet til gjeldende forordninger vil, særlig grunnet utskiftning, øke vesentlig i kommende år. Det anslås en gjennomsnittlig økt energibesparelse på over 1 500 TWh/år i perioden 2021-2030.

Over 60 % av energibesparelsene i 2020 kom fra husholdningssektoren, 24 % fra tjenesteytende sektor og 10 % fra industrisektoren. I 2020 har økodesign- og energimerkekravene til produkter gitt positive bidrag i størrelsesorden EUR 60 milliarder/år (ca. 0,4 % av EUs BNP), noe som gir EUR 210/år per husstand. Tilsvarende, sammenlignet med et scenario uten policy, har virksomheter i 2020 oppnådd ytterligere inntekter på rundt 21 milliarder euro/år. Inntektene anslås å vokse til euro 29 milliarder/år innen 2030. Dette tilsvarer en økning på over 320 000 direkte nye arbeidsplasser i 2020 (430 000 innen 2030). Disse anslagene er basert på energiprisnivåer før prisoppgangen i 2021.

Merknader
Planen i seg selv har ingen rettslige, økonomiske og administrative konsekvenser.

Status
Arbeidsplanen ble vedtatt i mars 2022.