Midtveisevaluering av EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi
Interim Evaluation of the Seventh Framework Programme. Report of the Export Group
Rådskonklusjoner vedtatt fram 9.3.2011
Kommisjonen offentliggjorde i november 2010 en rapport fra en ekspertgrupp som har evaluert de første 3-4 årene av EUs 7. rammeprogram for forskning. Evalueringspanelet bestod av ti uavhengige eksperter, blant dem direktøren i Norges forskningsråd, Arvid Hallén (bildet). Rapporten inneholder ti anbefalinger for å styrke effektene av det europeiske forskningssamarbeidet. EUs forskningsministre vedtok 9. mars 2011 sine kommentarer til rapporten.
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Norges forskningsråds pressemelding 16.11.2010)
Rom for forbedringer
EUs 7. rammeprogram spiller en viktig rolle i utviklingen av det felles europeiske forskningsområdet (ERA). Men det kreves en betydelig forenkling av styringssystemet, og næringslivsdeltakelsen er for svak.
EU-flagg EUs sjuende rammeprogram spiller en viktig rolle i utviklingen av det felles europeiske forskningsområdet (ERA).
Rammeprogrammet bidrar til å øke kapasiteten og kvaliteten i europeisk forskning, samtidig som det gir større økt kraft til koordinering mellom landenes egne satsinger.
Men det kreves en betydelig forenkling av styringssystemet, og næringslivsdeltakelsen er for svak. Dette er blant hovedkonklusjonene til det panelet som har levert midtveisevalueringen av programmet.
Evalueringspanelet har bestått av ti personer under ledelse av Rolf Annerberg, som er sjef for det svenske rådet for grunnforskning, Formas.
Annerberg har også spilt en viktig rolle i utformingenn av de nye felleseuropeiske programsatsingene – JPI. Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén, er blant evalueringspanelets medlemmer.
Forskningen: Høy kvalitet
Ifølge evalueringen har man langt på vei lykkes i å oppfylle kravene til høy kvalitet på forskningen som utføres innenfor rammeprogrammet.
Målsettingen om at deltakelsen fra små og mellomstore bedrifter (SMB) skal utgjøre 15 prosent, er imidlertid innenfor rekkevidde. Panelet er likevel bekymret for at de mindre bedriftene oftere lar seg skremme av kompleksiteten og mulige forsinkelser i det administrative systemet.
Også de større bedriftene ser ut til å vike unna for administrative byrder, og overlater helst koordineringene til universitetene og forskningsinstitusjonene.
Næringslivets deltakelse er fremdeles ikke god nok, i den forstand at bedriftene ikke utnytter den offentlige finansielle støtten som rammeprogrammet representerer.
For lav andel kvinner
Selv om det har funnet sted en positiv utvikling når det gjelder kvinnelige forskeres deltakelse i rammeprogrammet, er man fremdeles et stykke unna målsettingen om å nå 40 prosent kvinneandel, men dette er en problemstilling som i like stor grad gjelder på de nasjonale arenaene.
Panelet påpeker også at de nye medlemslandene henger etter i deltakelsen, og at det er de tunge forskningsnasjonene som dominerer i det nye europeiske forskningsrådet – ERC, som er rammeprogrammets åpne grunnforskningsarena.
Evalueringspanelet legger fram ti anbefalinger for å styrke effektene av det europeiske forskningssamarbeidet:
Anbefalinger
- Styrke ERA og Innovation Union-målene. De store samfunnsutfordringene bør i økende grad stå i sentrum for den europeiske forskningspolitikken.
- Utvikle forskningsinfrastrukturer med høy kvalitet. Slike investeringer er en pillar for den videre utviklingen av ERA og av avgjørende betydning for kunnskapstriangelet (forskning, innovasjon, utdanning).
- Investeringene i det europeiske forskningssamarbeidet må videreføres i det minste på dagens nivå. Panelet erkjenner at den tøffe budsjettsituasjonen setter også forskningssektoren under press, men peker på at investeringer i forskning er helt nødvendig for å sikre europeisk konkurransekraft.
- Utvikle en velartikulert innovasjonsstrategi som involverer aktører fra et bredt spekter av små og store bedrifter, universiteter og forsknings- og teknologiorganisasjoner.
- Sikre et kvantesprang i forenkling. Panelet peker på at det er bred enighet om behovet for forenkling av det administrative systemet, og anbefaler en rask implementering av nødvendige forenklingstiltak. Søkerne må vises større tillit, selv om det innebærer økt risiko for juks med tildelte midler.
- Sikre bedre balanse mellom top-down og bottom-up, slik at man også innenfor tematiske program kan operere med åpne programplaner. også på en slik måte at utdanning ikke blir det glemte elementet i kunnskapstriangelet.
- Kommisjonen bør vurdere et “moratorium” for nye virkemidler inntil de eksisterende er tilstrekkelig utviklet og evaluert.
- Styrke kvinners deltakelse i rammeprogrammet. Kravet om minst 40 prosent kvinneandel i program- og rådgivningskomiteer bør fastholdes og iverksettes enda mer konsekvent.
- Forbedre forutsetningene for deltakelse fra nye medlemsland gjennom f.eks. å bruke midler gjennom strukturfondene.
- Sterkere og mer strategisk fokus på internasjonalt samarbeid. Det vil bli stadig viktigere for europeiske forskningsmiljøer å åpne seg for samarbeid på globalt plan. Panelet peker særlig på Asia.
Rom for forbedringer
EUs 7. rammeprogram spiller en viktig rolle i utviklingen av det felles europeiske forskningsområdet (ERA). Men det kreves en betydelig forenkling av styringssystemet, og næringslivsdeltakelsen er for svak.
EU-flagg EUs sjuende rammeprogram spiller en viktig rolle i utviklingen av det felles europeiske forskningsområdet (ERA).
Rammeprogrammet bidrar til å øke kapasiteten og kvaliteten i europeisk forskning, samtidig som det gir større økt kraft til koordinering mellom landenes egne satsinger.
Men det kreves en betydelig forenkling av styringssystemet, og næringslivsdeltakelsen er for svak. Dette er blant hovedkonklusjonene til det panelet som har levert midtveisevalueringen av programmet.
Evalueringspanelet har bestått av ti personer under ledelse av Rolf Annerberg, som er sjef for det svenske rådet for grunnforskning, Formas.
Annerberg har også spilt en viktig rolle i utformingenn av de nye felleseuropeiske programsatsingene – JPI. Forskningsrådets administrerende direktør, Arvid Hallén, er blant evalueringspanelets medlemmer.
Forskningen: Høy kvalitet
Ifølge evalueringen har man langt på vei lykkes i å oppfylle kravene til høy kvalitet på forskningen som utføres innenfor rammeprogrammet.
Målsettingen om at deltakelsen fra små og mellomstore bedrifter (SMB) skal utgjøre 15 prosent, er imidlertid innenfor rekkevidde. Panelet er likevel bekymret for at de mindre bedriftene oftere lar seg skremme av kompleksiteten og mulige forsinkelser i det administrative systemet.
Også de større bedriftene ser ut til å vike unna for administrative byrder, og overlater helst koordineringene til universitetene og forskningsinstitusjonene.
Næringslivets deltakelse er fremdeles ikke god nok, i den forstand at bedriftene ikke utnytter den offentlige finansielle støtten som rammeprogrammet representerer.
For lav andel kvinner
Selv om det har funnet sted en positiv utvikling når det gjelder kvinnelige forskeres deltakelse i rammeprogrammet, er man fremdeles et stykke unna målsettingen om å nå 40 prosent kvinneandel, men dette er en problemstilling som i like stor grad gjelder på de nasjonale arenaene.
Panelet påpeker også at de nye medlemslandene henger etter i deltakelsen, og at det er de tunge forskningsnasjonene som dominerer i det nye europeiske forskningsrådet – ERC, som er rammeprogrammets åpne grunnforskningsarena.
Evalueringspanelet legger fram ti anbefalinger for å styrke effektene av det europeiske forskningssamarbeidet:
Anbefalinger
- Styrke ERA og Innovation Union-målene. De store samfunnsutfordringene bør i økende grad stå i sentrum for den europeiske forskningspolitikken.
- Utvikle forskningsinfrastrukturer med høy kvalitet. Slike investeringer er en pillar for den videre utviklingen av ERA og av avgjørende betydning for kunnskapstriangelet (forskning, innovasjon, utdanning).
- Investeringene i det europeiske forskningssamarbeidet må videreføres i det minste på dagens nivå. Panelet erkjenner at den tøffe budsjettsituasjonen setter også forskningssektoren under press, men peker på at investeringer i forskning er helt nødvendig for å sikre europeisk konkurransekraft.
- Utvikle en velartikulert innovasjonsstrategi som involverer aktører fra et bredt spekter av små og store bedrifter, universiteter og forsknings- og teknologiorganisasjoner.
- Sikre et kvantesprang i forenkling. Panelet peker på at det er bred enighet om behovet for forenkling av det administrative systemet, og anbefaler en rask implementering av nødvendige forenklingstiltak. Søkerne må vises større tillit, selv om det innebærer økt risiko for juks med tildelte midler.
- Sikre bedre balanse mellom top-down og bottom-up, slik at man også innenfor tematiske program kan operere med åpne programplaner. også på en slik måte at utdanning ikke blir det glemte elementet i kunnskapstriangelet.
- Kommisjonen bør vurdere et “moratorium” for nye virkemidler inntil de eksisterende er tilstrekkelig utviklet og evaluert.
- Styrke kvinners deltakelse i rammeprogrammet. Kravet om minst 40 prosent kvinneandel i program- og rådgivningskomiteer bør fastholdes og iverksettes enda mer konsekvent.
- Forbedre forutsetningene for deltakelse fra nye medlemsland gjennom f.eks. å bruke midler gjennom strukturfondene.
- Sterkere og mer strategisk fokus på internasjonalt samarbeid. Det vil bli stadig viktigere for europeiske forskningsmiljøer å åpne seg for samarbeid på globalt plan. Panelet peker særlig på Asia.