Ny EU-strategi for bymobilitet

Tittel

Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komite og Regionsutvalget. Ny EU-ramme for bymobilitet

Communication from the Commission to the European Parliament, the Council, the European Economic and Social Committee and the Committee of the Regions. New EU urban mobility framework

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 22.3.2022

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 18.3.2022)

Sammendrag av innhold

Den 14. desember 2021 la Kommisjonen frem en revisjon av strategien for bymobilitet fra 2013. Den presenterer kommisjonens strategiske prioriteringer for overgangen til en moderne, ren, trygg, intelligent og inkluderende bytransport i EU. Det oppstilles i alt ni fokusområder.

Den opprinnelige rammen for bytransport i EU fra 2013 hadde til formål å katalysere lokale, nasjonale og europeiske initiativer og tiltak for å fremme bymobilitet. I lys av blant annet konsekvensene av Covid-19 pandemien og EUs styrkede klimaambisjoner ser Kommisjonen behov for en revidert strategi med flere initiativer, der det særlig skal fokuseres på offentlig transport, aktiv infrastruktur (myk mobilitet) og multimodalitet.

Den nye strategien for bymobilitet angir en vurdering om hvordan byer kan kutte utslipp og forbedre mobiliteten, særlig gjennom «Sustainable Urban Mobility Plans» (SUMP). Hovedfokuset vil være på kollektivtransport, gange og sykkel. Forslaget prioriterer også nullutslippsløsninger for byflåter, inkludert drosjer og skysstjenester, «last-mile»-leveringer med byleveranser, bygging og modernisering av multimodale knutepunkter, samt nye digitale løsninger og tjenester. Forslaget kartlegger finansieringsmuligheter for lokale og regionale myndigheter for å gjennomføre disse prioriteringene. I løpet av 2022 vil kommisjonen foreslå en anbefaling til EUs medlemsland for utvikling av nasjonale planer for å hjelpe byer med å utvikle mobilitetsplaner.

Strategien er en del av en tiltakspakke for effektiv og grønn mobilitet som har som formål å bidra til målene om digitalisering og utslippskutt i transportsektoren. I tillegg strategien om bymobilitet inkluderer pakken en handlingsplan for grenseoverskridende passasjertransport med jernbane, revisjon av TEN-T forordningen, samt revisjon av ITS-direktivet.

Nærmere om de ni fokusområdene i strategien:

1. En styrket tilgang til TEN-T byknutepunkter

Gjennom forslaget til det reviderte TEN-T forordningen vil Kommisjonen øke fokuset på en effektiv og inkluderende forbindelse mellom byområder og landområder, særlig gjennom bærekraftige alternativer slik som offentlig transport. Dette innebærer, blant annet, multimodale knutepunkter med stasjoner som er sammenkoblet til offentlig transport i byen, sammenkoblet langdistanse og bærekraftig «last mile»-leveranser for godstransport, samt utplassering av lade- og drivstoffinfrastruktur for lav- og nullutslippskjøretøy. Byknutepunkter skal ha minimum 100 000 innbyggere og være tilknyttet TEN-T nettet. 

Konkret foreslår Kommisjonen, gjennom revisjonen av TEN-T forordningen og for byknutepunkter spesielt:

  • Vedtakelse av «Sustainable Urban Mobility Plans»,
  • Innsamling og deling av data, som minimum dekker klimagassutslipp, overbelastning, dødsfall og alvorlige skader forårsaket av trafikkulykker, hvilken andel de forskjellige transportformer utgjør av den samlede mobilitet, samt data på luft- og støyforurensning i byer,
  • Utvikling av multimodale passasjerknutepunkter, inkludert pendlerpakeringsplasser for å forbedre `første og siste mil´- forbindelser og for å forbedre nødvendig kapasitet for langdistanseforbindelser i og mellom byene «urban nodes».
  • Utvikling av multimodale godsterminaler for å sikre bærekraftig bylogistikk basert på en omfattende analyse på medlemssstatsnivå

2. En styrket tilgang til bærekraftige mobilitetsplaner (SUMP) for byknutepunkter langs TEN-T

Sustainable Urban Mobility Plans ble introdusert i strategien fra 2013, og er kjernen i EUs bymobilitetsstrategi. En rekke anbefalinger og veiledninger for utfordringer knyttet til mobilitet har blitt gjort tilgjengelig for byer og andre interessenter, men Kommisjonen ser nå behovet for å supplere og forbedre omfanget av planene.

Kommisjonen vil i løpet av 2022 utgi en anbefaling til medlemslandene til utrulling av planer for bærekraftig bymobilitet (SUMP). Dette vil inkludere et oppgradert SUMP-konsept som prioriterer bærekraftige løsninger, som aktiv mobilitet (gange og sykkel), kollektiv transport, delemobilitet (inkludert for by-land forbindelser), samt «Sustainable Urban Logistic Plans» basert på nullutslippskjøretøy.

3. Monitorering av fremskritt

Kommisjonen vil innen utgangen av 2022 forbedre og effektivisere de i alt 19 bærekraftige indikatorene for bymobilitet, samt i 2023 lansere en programstøtteaksjon under «Connecting Europe Facility» for innsamling av data for å overvåke fremgangen oppnådd av byer i TEN-T mot bærekraftig bymobilitet.

4. Attraktiv offentlig transporttjenester, støttet av en multimodal tilnærming og digitalisering

Kommisjonen vil forsterke finansieringen og policystøtte for kollektivtransport og vil samarbeide med nasjonale og lokale myndigheter og andre interessenter for å sikre at denne formen for transport forblir ryggraden i bymobiliteten.

I forbindelse med gjennomgangen av delegert forskrift 2017/1926 om multimodale reiseinformasjonstjenester vil kommisjonen vurdere krav om levering av operatørs sanntidsdata.

I forbindelse med revisjonen av TEN-T forordningen vil Kommisjonen foreslå å stille krav til at det i byknutepunkter er mulig for passasjerer av offentlig transport å benytte multimodale mobilitetstjenester til å få informasjon, bestille og betale reiser samt hente billetter innen 2030.

5. Sunnere og tryggere mobilitet med fokus på gange, sykkel og mikromobilitet

For å bedre integrere aktiv mobilitet vil kommisjonen i forbindelse med revisjonen av TEN-T forordningen foreslå krav om multimodale passasjerknutepunkter i byområder, styrke rollen til gange og sykling i de oppgraderte SUMP-retningslinjene, samt innen utgangen av 2022 utgi en veiledning under Direktiv 2008/96/EC om kvalitetskrav til infrastruktur for sårbare trafikanter. En «SUMP Topic Guide» om sikker bruk av mikromobilitet er publisert på «EU urban mobility obervatory». Basert på erfaringer på et nasjonalt og lokalt nivå, vil Kommisjonen forberede regler om sikkerhet til mikromobilitetsenheter.

6. Nullutslipps byfrakt-transport og «last-mile»-levering

Kommisjonen vil innen utgangen av 2022 fremsette et forslag om å revidere ytelsesstandardene for CO2-utslipp for tunge kjøretøy. Formålet er å bevege seg mot nullutslippskjøretøy i denne sektoren. Videre vil Kommisjonen sikre at de eksisterende bærekraftige bylogistikkplanene er fult integrert i SUMP-rammeverket. Dessuten vil Kommisjonen støtte dialog og samarbeid mellom forskjellige parter og byplanleggere, samt støtte frivillig databehandling mellom forskjellige parter.

7. Digitalisering, innovasjon og nye mobiltjenester

Kommisjonen vil innen 2022 foreslå et lovgivningsinitiativ om tilbud og bruk av kommersielt sensitive data for multimodale digitale mobiltjenester, som blant annet forbedrer tilgjengeligheten for personer med redusert bevegelighet. Kommisjonen vil også i løpet av 2022 lansere en studie som skal kartlegge hvilke digitale og tekniske løsninger som vil være tilgjengelige for å muliggjøre mer effektive og brukervennlige UVAR (Urban Vehicle Access Regulations), samt presentere tiltak for å utvikle et felles europeisk mobilitetsdatarom for å lette tilgangen til og delingen av mobilitetsdata.

Kommisjonen presenterte 11. februar 2022 en veiledning til nasjonale og lokale myndigheter om regulering av drosjer og private leiebiler. Veiledningen presiserer blant annet vilkårene for å bli sjåfør, og det oppfordres til å fremme mer bærekraftig transport og til mer integrasjon mellom privat og offentlig transport. Det understrekes også at krav til å bli sjåfør og driftsforhold bør være enkle og forholdsmessige.

8. Klimanøytrale byer: motstandsdyktig, miljøvennlig og energieffektiv bytransport

Rammeverket foreslått av Kommisjonen har som mål å ha minst 100 klimanøytrale europeiske byer innen 2030, og danne grunnlaget for alle byer til å bli klimanøytrale innen 2050.

Kommisjonen vil inkludere i forslaget til den reviderte TEN-T forordningen krav til tilgjengeligheten av lade- og drivstoffinfrastruktur.

I Horisont Europas R&I arbeidsprogram ønsker man å inkludere temaer for å hjelpe byer med å investere i innovasjon i bytransport, med fokus på kollektivtransport og aktiv mobilitet. I tillegg vil det stilles 359,3 millioner euro til rådighet under Horizon Europe i perioden 2021-2023 for innledende implementeringsfase av «Climate Neutral and Smart Cities».

 9. Bevisstgjørelse og kapasitetsbygging

Kommisjonen vil fortsette med bevisstgjøringsaktiviteter med fokus på European Mobility Week og EU urbane mobilitetspriser og arrangementer. Kommisjonen vil også fortsette med å yte teknisk bistand, og spesielt tiltak for å bygge opp kapasiteten til lokale, regionale og nasjonale myndighet for å forberede og gjennomføre urbane mobilitetstiltak og strategier.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Strategien inneholder retningslinjer og anbefalinger og er i seg selv ikke rettslig bindende for Norge. I forbindelse med revisjonen av TEN-T forordningen foreslås det krav knyttet til byknutepunktene «urban nodes» som kan bli rettslig bindende. Det vises her til EØS-notat om TEN-T retningslinjene. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Strategien vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. 

Sakkyndige instansers merknader

Ikke relevant.

Vurdering

Strategien inneholder retningslinjer og anbefalinger for bymobilitet. Strategien er i seg selv ikke bindende for Norge. I forbindelse med revisjonen av TEN-T forordningen er det foreslått krav til utforming av bærekraftige mobilitetsplaner (SUMP), krav om en multimodal godsterminal «i eller i nærheten av» hver «urban node», og datarapportering. Det oppfattes at EU-land har stilt spørsmål rundt omfanget av datarapporteringen og om kravene til byene «urban nodes» er i tråd med nærhets- eller forholdsmessighetsprinsippet. Den danske regjeringen skrev i sitt notat til Folketinget at krav om utarbeidelse av SUMPs og den overordnede tilgang til intregrerende forbindelser mellom land og by er nasjonalt anliggende, og ikke bør reguleres på EU-nivå. En foreløpig vurdering er at kravene knyttet til «urban nodes» kun vil bli rettet mot EU-landene, og ikke Norge. Det innebærer at større nasjonalt handlingsrom til å eventuelt innføre egne krav på dette område. Det vises her til EØS-notatet om TEN-T retningslinjene. 

Status

Kommisjonens strategi for bymobilitet ble lagt frem 14. desember 2021 som en del av den nye Mobilitetspakken.

Nøkkelinformasjon

EØS



EFTA/EØS-flagg

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet