Økt sikkerhet rundt eksplosiver
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om økt sikkerhet rundt eksplosiver
Nærmere omtale
Justis- og politidepartementets bakgrunnsnotat
Sammendrag av innhold
I etterkant av 11.september 2001 vedtok EU Rammebeslutning av 13. juni 2002 om bekjempelse av terrorisme. Etter terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004, ble EU Plan of Action on Combating Terrorism vedtatt i EUs ministerråd møte 18. juni 2004, og 20. oktober 2004 offentliggjorde Kommisjonen 4 meddelelser om innsats mot terrorisme, som det fortsatt bygges videre på: forebyggelse og beredskap i innsatsen mot terrorisme, kampen mot finansiering av terrorisme, beredskap og konsekvenshåndtering i forbindelse med terrorisme, samt beskyttelse av kritisk infrastruktur i innsatsen mot terrorisme. Den 7. juli 2005 kom terrorangrepet i London, og 18. juli 2005 fikk vi meddelelsen om tiltak for å skape større sikkerhet (security) med hensyn til eksplosiver, detonatorer, utstyr til fremstilling av bomber og våpen. Meddelelsen danner bakteppe for en rekke utkast til direktiv angående sikring og sporing av sivile eksplosiver, slik at man hindrer terrorister tilgang til eksplosiver, detonatorer og utstyr til å fremstille hjemmelagde bomber.
Kommisjonen la 6. november 2007 frem en ny terrorpakke under overskriften Økt kamp mot terror. Her tar EU i bruk en rekke instrumenter som favner på tvers av ansvars- og saksområder, og indre markedsdirektiver benyttes som et middel for å bekjempe terror. Pakken inneholder blant annet en handlingsplan om økt sikkerhet rundt eksplosiver og forslag om opprettelse av et system for utveksling av PNR-opplysninger (passenger name record). Rådet tiltrådte forslagene i desember 2007, og handlingsplanen knyttet til eksplosiver ble vedtatt av Rådet 18.april.
Merknader
Kommisjonen påpeker at terrortrusselen er mangeartet og kompleks, og at man derfor må ta i bruk innsats på alle plan, både forebyggelse, beskyttelse, rettforfølgelse og reaksjon. Tiltakene som foreslås for å bekjempe terrortrusselen omfatter derfor også næringsregelverket som er indre marked-regelverk. Dette regelverket har tradisjonelt kun tatt sikkerhetshensyn (safety) for å forebygge uhell, men som nå i større og større grad også omfatter sikringshensyn (security) for å forhindre at bl.a. kjemikalier kommer på urette hender og for å understøtte politisamarbeid.
Instrumentene som benyttes for å nå målet varierer derfor, fra dem som opprinnelig hadde et annet formål til dem som er laget med terrorbekjempelse for øye. Dette gjør at tiltakene i terrorpakken, for Norges del, varierer fra EØS-relevant til ikke-EØS-relevant. Og, dette vil også kunne gjelde innenfor en rettsakt. Tiltak eller deler av en rettsakt som ikke er EØS-relevant bør likevel gjennomgås med sikte på ensidig nasjonal tilpasning eller vurdering av tilknytningsavtaler.
Sammendrag av innhold
I etterkant av 11.september 2001 vedtok EU Rammebeslutning av 13. juni 2002 om bekjempelse av terrorisme. Etter terrorangrepet i Madrid 11. mars 2004, ble EU Plan of Action on Combating Terrorism vedtatt i EUs ministerråd møte 18. juni 2004, og 20. oktober 2004 offentliggjorde Kommisjonen 4 meddelelser om innsats mot terrorisme, som det fortsatt bygges videre på: forebyggelse og beredskap i innsatsen mot terrorisme, kampen mot finansiering av terrorisme, beredskap og konsekvenshåndtering i forbindelse med terrorisme, samt beskyttelse av kritisk infrastruktur i innsatsen mot terrorisme. Den 7. juli 2005 kom terrorangrepet i London, og 18. juli 2005 fikk vi meddelelsen om tiltak for å skape større sikkerhet (security) med hensyn til eksplosiver, detonatorer, utstyr til fremstilling av bomber og våpen. Meddelelsen danner bakteppe for en rekke utkast til direktiv angående sikring og sporing av sivile eksplosiver, slik at man hindrer terrorister tilgang til eksplosiver, detonatorer og utstyr til å fremstille hjemmelagde bomber.
Kommisjonen la 6. november 2007 frem en ny terrorpakke under overskriften Økt kamp mot terror. Her tar EU i bruk en rekke instrumenter som favner på tvers av ansvars- og saksområder, og indre markedsdirektiver benyttes som et middel for å bekjempe terror. Pakken inneholder blant annet en handlingsplan om økt sikkerhet rundt eksplosiver og forslag om opprettelse av et system for utveksling av PNR-opplysninger (passenger name record). Rådet tiltrådte forslagene i desember 2007, og handlingsplanen knyttet til eksplosiver ble vedtatt av Rådet 18.april.
Merknader
Kommisjonen påpeker at terrortrusselen er mangeartet og kompleks, og at man derfor må ta i bruk innsats på alle plan, både forebyggelse, beskyttelse, rettforfølgelse og reaksjon. Tiltakene som foreslås for å bekjempe terrortrusselen omfatter derfor også næringsregelverket som er indre marked-regelverk. Dette regelverket har tradisjonelt kun tatt sikkerhetshensyn (safety) for å forebygge uhell, men som nå i større og større grad også omfatter sikringshensyn (security) for å forhindre at bl.a. kjemikalier kommer på urette hender og for å understøtte politisamarbeid.
Instrumentene som benyttes for å nå målet varierer derfor, fra dem som opprinnelig hadde et annet formål til dem som er laget med terrorbekjempelse for øye. Dette gjør at tiltakene i terrorpakken, for Norges del, varierer fra EØS-relevant til ikke-EØS-relevant. Og, dette vil også kunne gjelde innenfor en rettsakt. Tiltak eller deler av en rettsakt som ikke er EØS-relevant bør likevel gjennomgås med sikte på ensidig nasjonal tilpasning eller vurdering av tilknytningsavtaler.