BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.11.2011)

SGEI-pakken fra 2005 (Services of general economic interest) omfatter gjeldende regler for når offentlig støtte til et foretak i form av kompensasjon for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er forenelig med det indre marked. Dette rammeverket består i dag av følgende tre rettsakter:

- Kommisjonsvedtak 2005/842/EF (inkorporert i norsk rett ved at rettsakten er tatt inn som vedlegg til forskrift om unntak fra notifikasjonsplikt for enkelte former for offentlig støtte, FOR-2008-11-14-1213)

- Kommisjonens retningslinjer 2005/C297/04 (ikke-bindende rettsakt som følgelig ikke er innlemmet i EØS-avtalen. ESA har vedtatt tilsvarende retningslinjer i EFTA-pillaren)

- Kommisjonsdirektiv 2006/111/EF av 16. november 2006 om innsyn i medlemsstatenes økonomiske forbindelser med offentlige foretak samt om økonomisk innsyn i visse foretak (implementert i norsk rett ved forskrift om atskilte regnskaper for foretak som er gitt særlige eller eksklusive rettigheter eller som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning, FOR-2003-07-04-897) 

Disse reglene har blitt løpende evaluert, og Kommisjonen foretok en bred offentlig høring om en revisjon av reglene i mars 2011. På bakgrunn av innspill fra medlemsstatene om deres erfaringer med gjeldene regelverk, fremsatte Kommisjonen 15. september forslag til nye regler som forventes vedtatt innen utgangen av 2011. Dette forslaget omfatter endringer både i Kommisjonsvedtaket og retningslinjene. I tillegg presenterte Kommisjonen utkast til en ny forordning om bagatellmessig støtte, som slår fast at visse former for kompensasjon ikke skal anses som støtte. Endelig har Kommisjonen laget utkast til en meddelelse som på bakgrunn av rettspraksis fra EU-domstolen definerer generelle støtterettslige begreper ved kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning. 

I korte trekk innebærer forslaget til endringer en presisering og forenkling av gjeldende regelverk som antas å gi økt grad av rettslig forutberegnelighet. I det følgende gjøres det nærmere rede for innholdet i utkastet til nye retningslinjer for tjenester av allmenn økonomisk betydning.

Sammendrag av innhold
Retningslinjene fastsetter vilkårene for når offentlig støtte i form kompensasjon for utførelsen av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er forenlig med det indre marked, jf. TEUV artikkel 107(1). Offentlig støtte som tildeles etter retningslinjene skal notifiseres til Kommisjonen (EFTAs overvåkningsorgan (ESA) for Norges vedkommende) og godkjennes før iverksettelse, jf. TEUV artikkel 108(3). 

Retningslinjene fastsetter vilkår for når en tjeneste av allmenn økonomisk betydning kan anses å være ”pålagt” et foretak og hvilken varighet et slikt tjenesteoppdrag kan ha. Retningslinjene oppstiller også detaljerte kriterier for beregning av kompensasjonen, herunder beregnings- og allokeringsmodeller for kostnader og inntekter knyttet til tjenesten av allmenn økonomisk interesse.

Så fremt det er mulig skal ”Net Avoided Cost”-modellen (NAC-modellen) legges til grunn ved beregning av kompensasjonens størrelse. NAC-modellen har et klart teoretisk fundament og bidrar generelt sett både til økt rettslig påregnelighet og forutsigbarhet. Det er imidlertid usikkert hvorvidt NAC-modellen i praksis vil gjøre det lettere å kalkulere kompensasjonen. Videre kan det vises at NAC-modellen øker sannsynligheten for underkompensasjon i de tilfeller hvor fremstillingen av støtteberettiget tjenestevirksomhet er beheftet med samdriftsfordeler. Likens vil sannsynligheten for overkompensasjon øke ved bruk av NAC-modellen i de tilfeller hvor fremstillingen av støtteberettiget tjenestevirksomhet er beheftet med skalaulemper. Retningslinjene angir også hvilke kriterier som skal legges til grunn ved beregningen av ”rimelig fortjeneste”. Støttegiver kan velge mellom flere alternative modeller for beregningen av rimelig avkastning og overskudd, så lenge valg av modell begrunnes godt nok. Blant annet innføres en ny bestemmelse som innebærer at dersom beregnet avkastning på investert kapital er mindre enn den relevante SWAP-raten pluss ett prosentpoeng, er beregnet avkastning/overskudd per definisjon rimelig. Det innføres også et krav om at tjenesteoppdragets varighet skal samsvare med depressieringsperioden for essensielt kapitalutstyr som er nødvendig for å kunne utføre det pålagte tjenesteoppdraget. 

De kontrollforpliktelsene som skal sikre at det ikke foreligger overkompensasjon skjerpes. Det skal føres jevnlig kontroll med utbetalt kompensasjon, minst hvert tredje år og ved tjenesteoppdragets opphør. Det er ikke, i motsetning til tidligere, adgang til å videreføre eventuell overkompensasjon til senere år. 

Det innføres ytterligere krav for å sikre at samhandelen ikke påvirkes i et omfang som strider mot EUs interesse for særlige tilfeller der støtten kan føre til alvorlige konkurransevridninger. Kommisjonen kan i slike tilfeller stille særskilte betingelser for å sikre at dette ikke skjer. 

Kravene til gjennomsiktighet ved tildeling av kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk betydning skjerpes ved at Medlemsstatene i større grad enn tidligere plikter å offentliggjøre og formidle opplysninger knyttet til kompensasjonsordningene. 

De nye retningslinjene vil gjelde fra tidspunktet for publisering i EU-Tidende. Eksisterende støtteordninger for tjenester av allmenn økonomisk betydning skal bringes i overensstemmelse med de nye Retningslinjene innen 12 måneder etter publiseringen.

Status
Kommisjonens forslag til nye retningslinjer ble fremlagt 16. september 2011. Forslaget ble diskutert på formelt møte i Rådgivende komité for statsstøtte 24. oktober 2011 der Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet deltok. Nye retningslinjer vil trolig vedtas av Kommisjonen innen årsskiftet.

Retningslinjene er en ikke-bindende rettsakt og vil derfor ikke innlemmes i EØS-avtalen. EFTAs overvåkningsorgan vil trolig foreta tilsvarende endringer i retningslinjene som gjelder i EFTA-pilaren.