Sysselsetting og sosial utvikling i Europa 2012
Employment and Social Developments in Europe 2012
Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 16.1.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra omtalen i Stortingets EU/EØS-nytt 16.1.2013)
Employment and Social Developments in Europe 2012
Sosialkommissær László Andor la 8. januar fram rapporten som oppsummerer trendene for arbeidsliv og sosialpolitikk i EU i 2012.
Rapporten starter med å slå fast at det har vært «enda et virkelig dårlig år i Europa». Resesjonen er tilbake, og arbeidsledigheten har steget ytterligere.
• Barn, unge og innvandrere rammes ofte hardest.
• Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn opprettholdes. Antall yrkesaktive kvinner er relativt stabilt. Kvinner tar riktignok gjerne deltidsarbeid, som er blitt vanligere i løpet av krisen, men det gir ikke den store lønnsuttellingen. Kvinner er dessuten avhengige av ordninger for barnepass for å kunne delta på linje med menn. Derfor har kvinner større risiko for å rammes av fattigdom.
• Det er stor bekymring for en generasjon unge som faller utenfor i noen land. Det kan skyldes at kompetansen de har ikke er den som etterspørres på arbeidsmarkedet. I noen land er unge gjerne overkvalifiserte når det gjelder utdanning, mens de ikke har den arbeidserfaringen som etterspørres. Generelt kan det sies at land der misforholdet mellom de arbeidssøkende og de ledige jobbene er stort, karakteriseres av lave offentlig investeringer i utdannelse, færre arbeidsmarkedstiltak og et mer rigid og oppdelt arbeidsmarked.
• Langtidsledigheten er størst i land som Spania, Hellas og Irland, mens land som Sverige, Finland og Nederland får ledige raskere tilbake i arbeid.
• Når det gjelder fattigdom, kan landene deles i tre grupper:
- De nordiske landene og Benelux-landene har få som går over i gruppen definert som fattige, og få som forlater den, et tegn på en viss sosial polarisering.
- Storbritannia, Østerrike og Frankrike har flere som går over i gruppen definert som fattige, men også mange som forlater den.
- Hellas, Spania, Italia, Malta og de baltiske statene har mange som går over i gruppen definert som fattige, og sjansene for å forlate den er liten.
• Rapporten ser på hvordan velferdspolitikken i forskjellige land er utformet og hvordan dette slår ut. Tilsynelatende lik velferdspolitikk fungerer forskjellig i forskjellige land.
• Skattepolitikken kan bidra til å minske krisen, men det er ikke alltid enkelt å fastslå hva som virker best.
Rapporten peker på viktige initiativ som Employment package i april 2012, Youth employment package i desember 2012 og Social investment package, som er under arbeid.
Employment and Social Developments in Europe 2012
Sosialkommissær László Andor la 8. januar fram rapporten som oppsummerer trendene for arbeidsliv og sosialpolitikk i EU i 2012.
Rapporten starter med å slå fast at det har vært «enda et virkelig dårlig år i Europa». Resesjonen er tilbake, og arbeidsledigheten har steget ytterligere.
• Barn, unge og innvandrere rammes ofte hardest.
• Lønnsforskjellen mellom kvinner og menn opprettholdes. Antall yrkesaktive kvinner er relativt stabilt. Kvinner tar riktignok gjerne deltidsarbeid, som er blitt vanligere i løpet av krisen, men det gir ikke den store lønnsuttellingen. Kvinner er dessuten avhengige av ordninger for barnepass for å kunne delta på linje med menn. Derfor har kvinner større risiko for å rammes av fattigdom.
• Det er stor bekymring for en generasjon unge som faller utenfor i noen land. Det kan skyldes at kompetansen de har ikke er den som etterspørres på arbeidsmarkedet. I noen land er unge gjerne overkvalifiserte når det gjelder utdanning, mens de ikke har den arbeidserfaringen som etterspørres. Generelt kan det sies at land der misforholdet mellom de arbeidssøkende og de ledige jobbene er stort, karakteriseres av lave offentlig investeringer i utdannelse, færre arbeidsmarkedstiltak og et mer rigid og oppdelt arbeidsmarked.
• Langtidsledigheten er størst i land som Spania, Hellas og Irland, mens land som Sverige, Finland og Nederland får ledige raskere tilbake i arbeid.
• Når det gjelder fattigdom, kan landene deles i tre grupper:
- De nordiske landene og Benelux-landene har få som går over i gruppen definert som fattige, og få som forlater den, et tegn på en viss sosial polarisering.
- Storbritannia, Østerrike og Frankrike har flere som går over i gruppen definert som fattige, men også mange som forlater den.
- Hellas, Spania, Italia, Malta og de baltiske statene har mange som går over i gruppen definert som fattige, og sjansene for å forlate den er liten.
• Rapporten ser på hvordan velferdspolitikken i forskjellige land er utformet og hvordan dette slår ut. Tilsynelatende lik velferdspolitikk fungerer forskjellig i forskjellige land.
• Skattepolitikken kan bidra til å minske krisen, men det er ikke alltid enkelt å fastslå hva som virker best.
Rapporten peker på viktige initiativ som Employment package i april 2012, Youth employment package i desember 2012 og Social investment package, som er under arbeid.