• Bedre integrering av de ulike transportformene
• Transportsikkerhet
• Fastsettelse av en mer "riktig" pris for transport og infrastruktur (bl.a. bør prisene også reflektere de negative effektene som transport kan ha på samfunnet)
• Økt fokus på teknologi, for å akselerere overgang til et "lav-karbon samfunn"
• Økt markedsadgang og liberalisering, i sær knyttet til jernbanesektoren
• Harmonisering og interoperabilitet hhv. av regulatorisk praksis og på ny teknologi
• Tilrettelegging av bedre transportløsninger i urbane områder
• Økt transportsamarbeid mot EUs naboland

Merknader
Kommisjonen har sendt meddelelsen på høring, med frist 30. september 2009.

Siden meddelelsen og reaksjonene på denne i stor grad vil legge premissene for fremtidens europeiske transportpolitikk, var det naturlig å utarbeide et norsk høringssvar, med sikte på å bidra til dagsorden for tema og vinklinger i den kommende hvitboken.

Det norske høringssvaret ble utarbeidet i samarbeid med FKD og NHD, og følger vedlagt.

Det vil være naturlig å be om et informasjonsmøte med Kommisjonen rundt årsskiftet for å bli oppdatert på fremdrift i arbeidet med Hvitboken og gjennomgang av norske synspunkter.

Vurdering
Norge ønsker meddelelsen velkommen, og i det norske høringssvaret støttes det overordnede målet i meddelelsen om å vedlikeholde og utvikle den langsiktige internasjonale konkurranseevnen til den europeiske transportindustrien, basert på kvalitet, sikkerhet og beskyttelse av miljøet.

Det understrekes særlig at problemstilinger knyttet til klimaendringer og transport må komme høyere på den politiske agendaen. Utfordringen er å finne den riktige balansen mellom å tilfredsstille den stigende etterspørslen for transport og mobilitet, og samtidig redusere de raskt voksende CO2-utslippene.

Det er også viktig for Norge å få tydelig frem at "one size does not fit all". Norge er særlig opptatt avbehovet for en differensiert europeisk transportpolitikk som gjenspeiler det store mangfoldet og forskjellene i utfordringer som ulike land og regioner står overfor. Det er viktig å arbeide for fleksibilitet i EUs regelverk for det indre markedet, og hindre at regelverk i for stor grad tar preg av utfordringene som de tettest befolkede områdene på kontinentet står overfor.

Andre områder som fremheves i høringssvaret er:

- multimodalitet og modalt skift til mer miljøvennlige transportformer

- den pågående revisjonen av TEN-T-retningslinjene

- internalisering av eksterne kostnader i alle transportformer

- utvikling av felles sikkerhetsstandarder som kan bidra till økt trafikksikkerhet

- hurtigere overgang til et "lav-karbon-samfunn" (low-carbon society)

- økt satsning på ITS (Intelligente Transport Systemer)

- åpning av europeiske transportmarkeder og bedre passasjerrettigheter

- bytransport

Status
Meddelelsen ble lagt frem 17. juni, med høringsfrist 30. september. "The Future of Transport" er det svenske EU-formannskapets hovedprioritering på transportområdet høsten 2009. Meddelelsen ble diskutert på transportministermiddagen under ITS-Verdenskongressen i Stockholm 21. september, der samferdselsministeren deltok. Samlet har medlemsstatene gitt bred støtte til meddelelsen, ikke minst på at miljøhensynet må prioriteres høyere fremover.

Videre behandling fant sted på Transportrådsmøtet 9. oktober i form av en debatt (policy debate). Ministrene er i sine innlegg særlig bedt om å svare på følgende spørsmål:

- Er man enige i utfordringene som identifiseres i meddelelsen og hvor ambisiøs bør responsen være?

- Er man enige i prioriteringene som identifiseres? Og hva vil være de(t) mest hensiktsmessige tiltak(ene) for å oppnå disse/dette?

Det svenske formannskapet har som målsetning å vedta rådskonklusjoner på meddelelsen på Transportrådsmøtet 17.-18. desember.

Parlamentet vil også behandle meddelelsen i løpet av høsten, trolig i form av en egeninitiert rapport.