Vurdering av Schengen-medlemskap for Kroatia
Meddelelse fra Kommisjonen til Europaparlamentet og Rådet om evaluering av anvendelsen av hele Schengen-regelverket av Kroatia
Communication from the Commission to the European Parliamen and the Council on the verification of the full application of the Schengen acquis by Croatia
Meddelelse lagt fram av Kommisjonen 22.10.2019. Omtale publisert i Stortingets EU/EØS-nytt 24.10.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra Stortingets EU/EØS-nytts omtale 24.10.2019)
Kroatia klar for å bli med i Schengen
Europakommisjonen mener Kroatia oppfyller alle krav til å bli Schengen-medlem, og anbefaler at EU-landene godkjenner medlemskapet. På pressekonferansen fikk Norge og fem andre Schengen-land kritikk for å fortsette med den indre grensekontrollen.
Kroatia ble medlem av EU i 2013, men for å bli med i Schengen må landet overbevise Kommisjonen om at de oppfyller en rekke kriterier, blant annet at de har en effektiv kontroll av yttergrensene. Prosessen med å evaluere Kroatia startet i 2016. Den har omhandlet tema som politisamarbeid, personvern, en felles visumpolitikk, våpen, tilbakesendelse, tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS) og strafferettslig samarbeid. Tirsdag denne uken la Kommisjonen fram status for evalueringene. Konklusjonen er at Kroatia oppfyller betingelsene.
Det er nå opp til Rådet (medlemslandene) å gjøre det endelige vedtaket. Dette krever enstemmighet. Europaparlamentet skal kun høres. Norge godtar/tar stilling til vedtaket i etterkant. Den slovenske statsministeren Marjan Šarec beklaget tirsdag at en så viktig avgjørelse hadde blitt tatt rett før slutten av Kommisjonens periode, og omtalte det som en politisk beslutning. Šarec er spesielt bekymret for grensen mot Bosnia-Hercegovina. Samtidig vises det fra slovakisk hold til at dette kun er starten av en lang prosess.
Romania og Bulgaria fikk klarsignal fra Kommisjonen tilbake i 2011. Et vedtak i Rådet har imidlertid blitt blokkert, blant andre av Nederland. Begrunnelsen har vært knyttet til manglende framskritt innenfor korrupsjonsbekjempelse og rettsikkerhet. Kommisjonen publiserer årlig resultatene av en såkalt overvåkingsmekanisme (Cooperation and Verification Mechanism, CVM). Årets resultat ble lagt fram denne uken. Kommisjonen er sterkt bekymret for manglende utvikkling i rettsikkerhetsreformene i Romania. Bulgaria får imidlertid positiv omtale og skryt for betydelige framskritt. Kommisjonen mener at Bulgarias fremgang under CVM er tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelsene landet har gjort når det ble medlem av EU, og at en videre overvåking under CVM ikke er nødvendig.
På Kommisjonens pressekonferanse på tirsdag, knyttet til Kroatia-anbefalingene, kritiserte EU-kommissær Dimitris Avramopoulos indirekte Norge og de andre landene som nylig forlenget den indre grensekontrollen: «Let me also take this opportunity to reiterate that I strongly believe that now is the time to return to a normal functioning of our Schengen space, without internal border controls». Norge varslet om en seks måneders forlengelse den 15. oktober. Dagens industri skriver at kommissæren også sa at han har sendt tydelige signaler til landene, men ingen avslag foreløpig. Som et alternativ bør heller landene forbedre politikontrollen innenlands og samarbeide nærmere med nabolandene, mener Avramopoulos.
Kroatia klar for å bli med i Schengen
Europakommisjonen mener Kroatia oppfyller alle krav til å bli Schengen-medlem, og anbefaler at EU-landene godkjenner medlemskapet. På pressekonferansen fikk Norge og fem andre Schengen-land kritikk for å fortsette med den indre grensekontrollen.
Kroatia ble medlem av EU i 2013, men for å bli med i Schengen må landet overbevise Kommisjonen om at de oppfyller en rekke kriterier, blant annet at de har en effektiv kontroll av yttergrensene. Prosessen med å evaluere Kroatia startet i 2016. Den har omhandlet tema som politisamarbeid, personvern, en felles visumpolitikk, våpen, tilbakesendelse, tilgang til Schengen informasjonssystem (SIS) og strafferettslig samarbeid. Tirsdag denne uken la Kommisjonen fram status for evalueringene. Konklusjonen er at Kroatia oppfyller betingelsene.
Det er nå opp til Rådet (medlemslandene) å gjøre det endelige vedtaket. Dette krever enstemmighet. Europaparlamentet skal kun høres. Norge godtar/tar stilling til vedtaket i etterkant. Den slovenske statsministeren Marjan Šarec beklaget tirsdag at en så viktig avgjørelse hadde blitt tatt rett før slutten av Kommisjonens periode, og omtalte det som en politisk beslutning. Šarec er spesielt bekymret for grensen mot Bosnia-Hercegovina. Samtidig vises det fra slovakisk hold til at dette kun er starten av en lang prosess.
Romania og Bulgaria fikk klarsignal fra Kommisjonen tilbake i 2011. Et vedtak i Rådet har imidlertid blitt blokkert, blant andre av Nederland. Begrunnelsen har vært knyttet til manglende framskritt innenfor korrupsjonsbekjempelse og rettsikkerhet. Kommisjonen publiserer årlig resultatene av en såkalt overvåkingsmekanisme (Cooperation and Verification Mechanism, CVM). Årets resultat ble lagt fram denne uken. Kommisjonen er sterkt bekymret for manglende utvikkling i rettsikkerhetsreformene i Romania. Bulgaria får imidlertid positiv omtale og skryt for betydelige framskritt. Kommisjonen mener at Bulgarias fremgang under CVM er tilstrekkelig for å oppfylle forpliktelsene landet har gjort når det ble medlem av EU, og at en videre overvåking under CVM ikke er nødvendig.
På Kommisjonens pressekonferanse på tirsdag, knyttet til Kroatia-anbefalingene, kritiserte EU-kommissær Dimitris Avramopoulos indirekte Norge og de andre landene som nylig forlenget den indre grensekontrollen: «Let me also take this opportunity to reiterate that I strongly believe that now is the time to return to a normal functioning of our Schengen space, without internal border controls». Norge varslet om en seks måneders forlengelse den 15. oktober. Dagens industri skriver at kommissæren også sa at han har sendt tydelige signaler til landene, men ingen avslag foreløpig. Som et alternativ bør heller landene forbedre politikontrollen innenlands og samarbeide nærmere med nabolandene, mener Avramopoulos.