BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.11.2013)

Sammendrag av innhold
Direktiv 2010/13/EU innebærer en kodifisering av rådsdirektiv 89/552/EØF (fjernsynsdirektivet) og endringsdirektiv 2007/65/EF, og opphever rådsdirektiv 89/552. 

Nedenfor følger omtale av både 32007L0065 og 32010L0013.

Rådsdirektiv 89/552/EØF (fjernsynsdirektivet) hadde som hovedformål å samordne den europeiske reguleringen av fjernsynsfeltet og dermed legge til rette for fri bevegelse av fjernsynssendinger, Fjernsyn er kjennetegnet av at programmene kan mottas direkte og samtidig av seerne. De nye direktivene omfatter i tillegg til fjernsyn også tjenester hvor seerne selv kan velge tidspunktet for når et program skal sees (audiovisuelle medietjenester på bestilling). Kringkastet fjernsyn er imidlertid fortsatt underlagt et mer omfattende regelverk enn audiovisuelle medietjenester på bestilling. Videre inneholder direktivene en rekke materielle endringer som skal bidra til å forenkle og liberalisere regelverket for fjernsyn. Direktivene inneholder blant annet følgende hovedpunkter:

• Nye definisjoner av fjernsyn og audiovisuell medietjenester på bestilling.

• Videreføring av senderlandsprinsippet og prinsippet om fri videreformidling.

• En kodifisering av konsultasjonsprosedyren. Prosedyren innebærer at mottakerlandet via senderlandets myndigheter kan anmode et fjernsynsselskap i senderlandet om å rette seg etter regelverket i mottakerlandet.

• Dersom en anmodning etter konsultasjonsprosedyren ikke fører frem, kan mottakerlandet iverksette egnede tiltak i medhold av omgåelsesprosedyren, forutsatt at det foreligger et omgåelsestilfelle, og at Kommisjonen godkjenner tiltaket.

• Nye regler om identifikasjonsplikt for tjenestetilbydere, tilgjengelighet for syns- eller hørselshemmede, grunnkrav til innhold og kommersielle ytringer

• Utvidelse av regelverket for sponsing til også å gjelde bestillingstjenester.

• Et generelt forbud mot produktplassering som åpner for at medlemsstatene gjør unntak fra forbudet for visse programkategorier etter nærmere kriterier.

• Egne regler om beskyttelse av mindreårige og tiltak for å fremme europeisk innhold for audiovisuelle medietjenester på bestilling.

• Medlemsstatene skal med egnede midler å sikre at fjernsynsselskap får rett til å sende korte nyhetsutdrag fra begivenheter av stor interesse som et annet fjernsynsselskap har ervervet eksklusive rettigheter til.

• Det åpnes for en liberalisering og forenkling av reklameavbruddsreglene for fjernsyn.

Direktivet er et minimumsdirektiv, slik at det enkelte land har adgang til å fastsette strengere eller mer detaljerte bestemmelser enn direktivet forutsatt at regelverket samsvarer med alminnelige prinsipper for felleskapsretten.

Status
Ved EØS-komiteens beslutning nr. 109/2012 av 15. juni 2012 ble direktiv 2007/65/EF (endringsdirektivet) og direktiv 2010/13/EU (direktivet for audiovisuelle medietjenester) tatt inn i EØS-avtalen. EØS-komiteens beslutning ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke ettersom gjennomføring i norsk rett krever lovendringer, jf. Grunnloven § 26 andre ledd. Utenriksdepartementet fremmet i Prop. 10 S (2012-2013) forslag til samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning.

Direktivet er gjennomført i norsk rett ved endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsloven), lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram (film- og videogramloven) og lov 12. mai 1961 nr. 2 om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven), jf Prop. 9 L (2012-2013) og Innst. 143 L (2012-2013). Ved kongelig resolusjon 14. desember 2012 ble Stortingets lovvedtak sanksjonert, ikrafttredelse av lovendringene fastsatt til 1. januar 2013 og nødvendige forskriftsendringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting og audiovisuelle bestillingstjenester (kringkastingsforskriften) ble vedtatt. Den 13. mars 2013 ble norsk gjennomføring av direktivene notifisert til ESA.