BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, norsk utgave)

Det europeiske råd har trukket den slutning at det er nødvendig å gjennomføre det indre marked.

Det må vedtas tiltak med sikte på en gradvis innføring av det indre marked innen 31. desember 1992. Det indre marked skal utgjøre et område uten indre grenser, der det er sikret fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital.

For å nå disse målene, kreves det en samordning av behandlingsmåtene ved tildeling av kontrakter om offentlige tjenesteytelser.

Hvitboken om gjennomføringen av det indre marked fastsetter et handlingsprogram og en tidsplan for adgangen til deltakelse ved offentlige innkjøp, særlig for tjenesteytelser, i den grad disse ikke allerede er omfattet av rådsdirektiv 71/305/EØF av 26. juli 1971 om samordning av behandlingsmåten ved tildeling av offentlige bygge- og anleggskontrakter(4), og rådsdirektiv 77/62/EØF av 21. desember 1976 om samordning av behandlingen ved tildeling av kontrakter om offentlige varekjøp(5).

Dette direktiv bør anvendes av alle offentlige oppdragsgivere som definert i direktiv 71/305/EØF.

Det er nødvendig å unngå hindringer for den frie bevegelighet for tjenester. Tjenesteyterne kan derfor være enten fysiske eller juridiske personer. Dette direktiv skal imidlertid ikke være til hinder for at det på nasjonalt plan anvendes regler om vilkårene for utøvelsen av en virksomhet eller et yrke, forutsatt at de er forenlige med fellesskapsretten.

Med henblikk på anvendelse av innkjøpsreglene og for overvåkningsformål er det mest hensiktsmessig å inndele tjenesteytelsene i grupper som svarer til bestemte referansenummer i en felles nomenklatur. I vedlegg I A og I B i dette direktiv henvises det til De forente nasjoners CPC-nomenklatur (felles vareklassifikasjon). Denne nomenklaturen vil i fremtiden trolig bli erstattet av en fellesskapsnomenklatur. Det må derfor være mulig å tilpasse CPC-nomenklaturen i vedlegg I A og I B.

Tjenesteytelser omfattes av dette direktiv bare i den utstrekning de har sitt grunnlag i kontrakter. Tjenesteytelser på annet grunnlag, f.eks. lover eller forskrifter eller arbeidsavtaler, omfattes ikke.

I henhold til traktatens artikkel 130 F er fremme av forskning og utvikling et middel til å styrke det vitenskapelige og teknologiske grunnlag for europeisk industri, og adgang til deltakelse ved offentlige innkjøp vil bidra til å nå dette mål. Fellesfinansiering av forskningsprogrammer bør ikke omfattes av dette direktiv. Dette direktiv omfatter derfor ikke kontrakter om tjenesteytelser innen forskning og utvikling, unntatt tjenesteytelser som den offentlige oppdragsgiver har det fulle og hele utbytte av og kan benytte i utøvelsen av egen virksomhet, forutsatt at vederlaget for tjenesteytelsene fullt ut dekkes av den offentlige oppdragsgiver.

Kontrakter om erverv eller leie av fast eiendom eller om rettigheter til slik eiendom er av en så særegen karakter at anvendelse av innkjøpsregler er uegnet.

Tildeling av kontrakter om visse audiovisuelle tjenester innenfor kringkastingsområdet er underordnet hensyn som gjør anvendelse av innkjøpsregler uegnet.

Voldgifts- og meglingstjenester ytes vanligvis av organer eller personer som er utpekt eller utvalgt på en slik måte at de ikke kan omfattes av innkjøpsregler.

De finansielle tjenester omhandlet i dette direktiv omfatter ikke instrumenter i forbindelse med penge- og valutapolitikk, statsgjeldpolitikk, forvaltning av valutareserver og andre typer politikk som innebærer handel med verdipapirer og andre finansinstrumenter. Kontrakter i forbindelse med emisjon, kjøp, salg, eller overdragelse av verdipapirer eller andre finansinstrumenter omfattes derfor ikke av dette direktiv. Sentralbanktjenester omfattes heller ikke.

Innenfor området tjenesteytelser bør det gjelde de samme unntak som er fastsatt i direktivene 71/305/EØF og 77/62/EØF av hensyn til statens sikkerhet og statshemmeligheter, og av hensyn til andre prioriterte regler for tildeling av kontrakter, f.eks. de som følger av internasjonale avtaler eller som angår stasjonering av tropper, eller internasjonale organisasjoners regler.

Dette direktiv berører ikke anvendelsen av særlig traktatens artikkel 55, 56 og 66.

Kontrakter om offentlige tjenesteytelser, særlig når det gjelder tjenester knyttet til eiendomsforvaltning, kan i visse tilfeller omfatte bygge- og anleggsarbeider. Det fremgår av direktiv 71/305/EØF at en kontrakt kan betraktes som en kontrakt om offentlige bygge- og anleggsarbeider bare dersom den har som formål å utføre et bygge- og anleggsarbeid. I den grad bygge- og anleggsarbeidet bare er en bisak og ikke utgjør kontraktens egentlige formål, er det ikke berettiget å betegne kontrakten som en kontrakt om offentlige bygge- og anleggsarbeider.

Reglene som gjelder kontrakter om tjenesteytelser, slik de fremgår av rådsdirektiv 90/531/EØF av 17. september 1990 om innkjøpsregler for oppdragsgivere innen vann- og energiforsyning, transport og telekommunikasjon(6), bør ikke berøres av dette direktiv.

Kontrakter med en utpekt eneleverandør kan på visse vilkår helt eller delvis unntas fra anvendelse av dette direktiv.

For å unngå unødige formaliteter, bør dette direktiv ikke anvendes på kontrakter som ligger under en viss verditerskel. Terskelen kan i prinsippet være den samme som ble fastsatt for kontrakter om offentlige varekjøp. Reglene om beregning av kontraktsverdier og om kunngjøring av og justeringsmetoder for terskelverdier, bør være de samme som i de andre fellesskapsdirektivene om behandlingsmåten ved tildeling av kontrakter.

For å fjerne enhver praksis som er konkurransebegrensende i sin alminnelighet og som i særdeleshet begrenser muligheten statsborgere i andre medlemsstater har til å inngå kontrakter, er det nødvendig å gi tjenesteytere bedre adgang til behandlingsmåten ved tildeling av kontrakter.

Full anvendelse av dette direktiv må i en overgangsperiode begrenses til kontrakter om tjenesteytelser der direktivets bestemmelser vil gjøre det mulig å oppnå en maksimal økning i handelen over landegrensene. Kontrakter om andre tjenesteytelser bør overvåkes i en begrenset periode før det gjøres vedtak om full anvendelse av dette direktiv. Overvåkingsordningen må defineres. Den bør samtidig gjøre det mulig for alle interesserte parter å få tilgang til relevante opplysninger.

Reglene for tildeling av kontrakter om offentlige tjenesteytelser bør i størst mulig grad være lik reglene for kontrakter om offentlige varekjøp og om offentlige bygge- og anleggsarbeider.

Reglene om tildeling av offentlige kontrakter i direktiv 71/305/EØF og 77/62/EØF kan være egnet med de tilpasninger som er nødvendige av hensyn til særegenheter ved kontrakter om tjenesteytelser som f.eks. kjøp etter forhandling, prosjektkonkurranser, alternative bud, i hvilken juridisk form tjenesteyterne driver sin virksomhet, den enerett visse yrkesgrupper har til visse typer virksomhet, registrering og kvalitetssikring.

Det kan gjøres bruk av kjøp etter forhandling med forutgående offentliggjøring av en anbudskunngjøring når tjenestytelsen som skal utføres ikke kan defineres tilstrekkelig nøyaktig, særlig i forbindelse med kontrakter om intellektuelle tjenesteytelser, og når det derfor ikke er mulig å tildele en slik kontrakt ved å velge ut det beste tilbudet i samsvar med reglene som gjelder for åpen og begrenset anbudskonkurranse.

Fellesskapsreglene om gjensidig godkjenning av diplomer, eksamensbeviser og andre kvalifikasjonsbeviser får anvendelse når det kreves bevis på en bestemt kvalifikasjon for å kunne delta i en innkjøpsbehandling eller en prosjektkonkurranse.

Dette direktivs formål krever ikke endringer i den nåværende situasjon på nasjonalt plan med hensyn til priskonkurranse mellom tjenesteytere av visse tjenester.

Anvendelsen av dette direktiv bør vurderes på nytt senest tre år etter datoen fastsatt for gjennomføringen i den nasjonale lovgivning av reglene om tildeling av kontrakter. Vurderingen bør særlig omfatte muligheten for full anvendelse av direktivet på et bredere spektrum av kontrakter om tjenesteytelser -