Årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for banker og andre finansinstitusjoner
Rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper
Council Directive 86/635/EEC of 8 December 1986 on the annual accounts and consolidated accounts of banks and other financial institutions
Del av EØS-avtalen fra ikrafttredelsen av avtalen 1.1.1994
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra rådsdirektivet, engelsk utgave)
Med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) behøver ikke rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om visse selskapsformers årsregnskaper, sist endret ved direktiv 84/569/EØF, å anvendes på banker og andre finansinstitusjoner, heretter kalt «kredittinstitusjoner», før en senere samordning har funnet sted. Da disse foretakene er av avgjørende betydning innen Fellesskapet, er det nødvendig å foreta en slik samordning.
Med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) fastsetter rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper unntak for kredittinstitusjoner bare frem til fristene fastsatt for iverksettelsen av dette direktiv er utløpt. Direktivet bør derfor også inneholde bestemmelser om konsoliderte regnskaper som særlig gjelder kredittinstitusjoner.
Da et stadig økende antall kredittinstitusjoner utøver sin virksomhet på tvers av nasjonale grenser, haster det derfor med en samordning. Det er av vesentlig betydning for kreditorer, debitorer, selskapsdeltakere og offentligheten i sin alminnelighet at det blir lettere å sammenligne disse institusjonenes årsregnskaper og konsoliderte regnskaper.
Kredittinstitusjoner, slik de er definert i direktiv 77/780/EØF om samordning av lover og forskrifter om kredittinstitusjoners adgang til å starte og utøve virksomhet, har i nesten alle Fellesskapets medlemsstater svært forskjellige juridiske former, og de konkurrerer med hverandre på kredittmarkedet. I forbindelse med kredittinstitusjoner synes det derfor hensiktsmessig at samordningen ikke begrenses til de juridiske formene nevnt i direktiv 78/660/EØF, men at det i stedet velges et virkeområde som omfatter alle selskaper slik de er definert i traktatens artikkel 58 annet ledd.
I forbindelse med finansinstitusjoner bør imidlertid virkeområdet for dette direktiv begrenses til de finansinstitusjoner som har en av de juridiske formene nevnt i direktiv 78/660/EØF. Finansinstitusjoner som ikke omfattes av nevnte direktiv, bør automatisk komme inn under virkeområdet for dette direktiv.
Det er nødvendig med en forbindelse til samordningen for kredittinstitus joner fordi visse bestemmelser om årsregnskap og konsolidert regnskap vil få innvirkning på andre områder som denne samordningen omfatter, slik som godkjenningkrav eller nøkkeltall oppført av kontrollhensyn.
Selv om det, kredittinstitusjonenes egenart tatt i betraktning, kan synes hensiktsmessig å vedta et eget direktiv om årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for disse institusjonene, innebærer ikke dette at det nye sett med regler skal være adskilt fra reglene i direktiv 78/660/EØF og direktiv 83/349/EØF. Slike særregler ville nemlig hverken være hensiktsmessige eller forenlige med grunnprinsippene for samordningen av selskapsretten, da kredittinstitusjoner har en grunnleggende betydning for Fellesskapets økonomi og derfor ikke kan bli stående utenfor det regelverk som tar sikte på foretak generelt sett. Det er derfor bare tatt hensyn til kredittinstitusjonenes særlige bransjeforhold, slik at dette direktiv kun inneholder bestemmelser som avviker fra direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF.
Oppstilling og innhold i kredittinstitusjonenes balanser varierer i de forskjellige medlemsstatene. Dette direktiv skal derfor fastsette den samme oppstilling, den samme kontoplan og de samme betegnelser for balansepostene for alle kredittinstitusjoner i Fellesskapet. Unntak skal kunne tillates dersom et selskaps juridiske form eller særlige virksomhet krever det.
For at årsregnskaper og konsoliderte regnskaper skal kunne sammenlignes, er det nødvendig å få avklart visse grunnleggende spørsmå l som gjelder føring av forskjellige transaksjoner i og utenfor balansen.
For å gjøre sammenligningen lettere er det dessuten nødvendig å definere klart innholdet i de forskjellige poster i og utenfor balansen.
Tilsvarende gjelder også for oppstilling og avgrensning av de forskjellige postene i resultatregnskapet.
Den verdi som aktiva og passiva får i balansen, avgjør i vesentlig grad hvor langt tall oppført i balansen og i resultatregnskape t kan sammenlignes.
Tatt i betraktning den særlige risiko ved bankoperasjoner og nødvendigheten av å verne tilliten bør det på passivasiden i balansen gis mulighet til å opprette en post kalt «Avsetning til dekning av generell bankrisiko». Av samme grunn og inntil en senere samordning har funnet sted, synes det hensiktsmessig å tillate at medlemsstatene gir kredittinstitusjonene et visst spillerom, særlig når verdien av fordringer og visse verdipapirer skal fastsettes. I det siste tilfellet er det imidlertid viktig at medlemsstatene tillater de samme institusjonene å opprette posten «Avsetning til dekning av generell bankrisiko». Det synes også hensiktsmessig at medlemsstatene får adgang til å tillate kredittinstitusjonene å foreta visse motregninger i resultatregnskapet.
Kredittinstitusjonenes egenart tatt i betrakning er det nødvendig med visse endringer når det gjelder notene til regnskapene.
Med sikte på å stille så mange kredittinstitusjoner som mulig på samme nivå, slik tilfellet er i direktiv 77/780/EØF, er lettelsene i direktiv 77/660/EØF ikke gjort gjeldende for små-og mellomstore kredittinstitusjoner. Skulle erfaringen likevel vise at slike lettelser er nødvendige, vil de kunne fastsettes i forbindelse med en senere samordning. Av samme grunn er den mulighet medlemsstatene i henhold til direktiv 83/349/EØF har til å frita hovedforetak for konsolideringsplikten dersom foretakene som skal konsolideres som helhet ikke overstiger en viss størrelse, ikke utvidet til å gjelde kredittinstitusjoner.
Anvendelsen av bestemmelsene om konsoliderte regnskaper på kredittinstit usjoner gjør det nødvendig med visse tilpasninger av reglene som gjelder for industri- og handelsselskaper. Det er fastsatt særskilte regler for blandete foretaksgrupper, og fritak for delkonsolidering kan være underlagt tilleggsvilkår.
Tatt i betraktning at banknettene i vesentlig og stadig større omfang går på tvers av nasjonale grenser, er det viktig at årsregnskapene og de konsoliderte regnskapene til en kredittinstitusjon med hovedkontor i en medlemsstat offentliggjøres i alle medlemsstater der institusjonen er etablert.
Behandlingen av problemer som oppstår på området behandlet i dette direktiv, særlig knyttet til direktivets gjennomføring, gjør det nødvendig at representanter fra medlemsstatene og Kommisjonen samarbeider i en kontaktkomité. For å unngå at antallet av slike komiteer økes, bør dette samarbeidet finne sted i komiteen nevnt i artikkel 52 i direktiv 78/660/EØF. Men når det dreier seg om å behandle problemer som angår kredittinstitusjoner, må komiteen ha en sammensetning tilpasset dette.
Emnets vanskelige karakter gjør det nødvendig at kredittinstitusjone ne som dette direktiv omfatter, får en lengre frist enn vanlig før direktivets bestemmelser settes i verk.
Etter fem års erfaring med anvendelsen av dette direktiv bør visse bestemmelser i direktivet gjennomgås i lys av målsettingen om å oppnå bedre innsyn og harmonisering
Med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) behøver ikke rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om visse selskapsformers årsregnskaper, sist endret ved direktiv 84/569/EØF, å anvendes på banker og andre finansinstitusjoner, heretter kalt «kredittinstitusjoner», før en senere samordning har funnet sted. Da disse foretakene er av avgjørende betydning innen Fellesskapet, er det nødvendig å foreta en slik samordning.
Med hjemmel i traktatens artikkel 54 paragraf 3 bokstav g) fastsetter rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper unntak for kredittinstitusjoner bare frem til fristene fastsatt for iverksettelsen av dette direktiv er utløpt. Direktivet bør derfor også inneholde bestemmelser om konsoliderte regnskaper som særlig gjelder kredittinstitusjoner.
Da et stadig økende antall kredittinstitusjoner utøver sin virksomhet på tvers av nasjonale grenser, haster det derfor med en samordning. Det er av vesentlig betydning for kreditorer, debitorer, selskapsdeltakere og offentligheten i sin alminnelighet at det blir lettere å sammenligne disse institusjonenes årsregnskaper og konsoliderte regnskaper.
Kredittinstitusjoner, slik de er definert i direktiv 77/780/EØF om samordning av lover og forskrifter om kredittinstitusjoners adgang til å starte og utøve virksomhet, har i nesten alle Fellesskapets medlemsstater svært forskjellige juridiske former, og de konkurrerer med hverandre på kredittmarkedet. I forbindelse med kredittinstitusjoner synes det derfor hensiktsmessig at samordningen ikke begrenses til de juridiske formene nevnt i direktiv 78/660/EØF, men at det i stedet velges et virkeområde som omfatter alle selskaper slik de er definert i traktatens artikkel 58 annet ledd.
I forbindelse med finansinstitusjoner bør imidlertid virkeområdet for dette direktiv begrenses til de finansinstitusjoner som har en av de juridiske formene nevnt i direktiv 78/660/EØF. Finansinstitusjoner som ikke omfattes av nevnte direktiv, bør automatisk komme inn under virkeområdet for dette direktiv.
Det er nødvendig med en forbindelse til samordningen for kredittinstitus joner fordi visse bestemmelser om årsregnskap og konsolidert regnskap vil få innvirkning på andre områder som denne samordningen omfatter, slik som godkjenningkrav eller nøkkeltall oppført av kontrollhensyn.
Selv om det, kredittinstitusjonenes egenart tatt i betraktning, kan synes hensiktsmessig å vedta et eget direktiv om årsregnskaper og konsoliderte regnskaper for disse institusjonene, innebærer ikke dette at det nye sett med regler skal være adskilt fra reglene i direktiv 78/660/EØF og direktiv 83/349/EØF. Slike særregler ville nemlig hverken være hensiktsmessige eller forenlige med grunnprinsippene for samordningen av selskapsretten, da kredittinstitusjoner har en grunnleggende betydning for Fellesskapets økonomi og derfor ikke kan bli stående utenfor det regelverk som tar sikte på foretak generelt sett. Det er derfor bare tatt hensyn til kredittinstitusjonenes særlige bransjeforhold, slik at dette direktiv kun inneholder bestemmelser som avviker fra direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF.
Oppstilling og innhold i kredittinstitusjonenes balanser varierer i de forskjellige medlemsstatene. Dette direktiv skal derfor fastsette den samme oppstilling, den samme kontoplan og de samme betegnelser for balansepostene for alle kredittinstitusjoner i Fellesskapet. Unntak skal kunne tillates dersom et selskaps juridiske form eller særlige virksomhet krever det.
For at årsregnskaper og konsoliderte regnskaper skal kunne sammenlignes, er det nødvendig å få avklart visse grunnleggende spørsmå l som gjelder føring av forskjellige transaksjoner i og utenfor balansen.
For å gjøre sammenligningen lettere er det dessuten nødvendig å definere klart innholdet i de forskjellige poster i og utenfor balansen.
Tilsvarende gjelder også for oppstilling og avgrensning av de forskjellige postene i resultatregnskapet.
Den verdi som aktiva og passiva får i balansen, avgjør i vesentlig grad hvor langt tall oppført i balansen og i resultatregnskape t kan sammenlignes.
Tatt i betraktning den særlige risiko ved bankoperasjoner og nødvendigheten av å verne tilliten bør det på passivasiden i balansen gis mulighet til å opprette en post kalt «Avsetning til dekning av generell bankrisiko». Av samme grunn og inntil en senere samordning har funnet sted, synes det hensiktsmessig å tillate at medlemsstatene gir kredittinstitusjonene et visst spillerom, særlig når verdien av fordringer og visse verdipapirer skal fastsettes. I det siste tilfellet er det imidlertid viktig at medlemsstatene tillater de samme institusjonene å opprette posten «Avsetning til dekning av generell bankrisiko». Det synes også hensiktsmessig at medlemsstatene får adgang til å tillate kredittinstitusjonene å foreta visse motregninger i resultatregnskapet.
Kredittinstitusjonenes egenart tatt i betrakning er det nødvendig med visse endringer når det gjelder notene til regnskapene.
Med sikte på å stille så mange kredittinstitusjoner som mulig på samme nivå, slik tilfellet er i direktiv 77/780/EØF, er lettelsene i direktiv 77/660/EØF ikke gjort gjeldende for små-og mellomstore kredittinstitusjoner. Skulle erfaringen likevel vise at slike lettelser er nødvendige, vil de kunne fastsettes i forbindelse med en senere samordning. Av samme grunn er den mulighet medlemsstatene i henhold til direktiv 83/349/EØF har til å frita hovedforetak for konsolideringsplikten dersom foretakene som skal konsolideres som helhet ikke overstiger en viss størrelse, ikke utvidet til å gjelde kredittinstitusjoner.
Anvendelsen av bestemmelsene om konsoliderte regnskaper på kredittinstit usjoner gjør det nødvendig med visse tilpasninger av reglene som gjelder for industri- og handelsselskaper. Det er fastsatt særskilte regler for blandete foretaksgrupper, og fritak for delkonsolidering kan være underlagt tilleggsvilkår.
Tatt i betraktning at banknettene i vesentlig og stadig større omfang går på tvers av nasjonale grenser, er det viktig at årsregnskapene og de konsoliderte regnskapene til en kredittinstitusjon med hovedkontor i en medlemsstat offentliggjøres i alle medlemsstater der institusjonen er etablert.
Behandlingen av problemer som oppstår på området behandlet i dette direktiv, særlig knyttet til direktivets gjennomføring, gjør det nødvendig at representanter fra medlemsstatene og Kommisjonen samarbeider i en kontaktkomité. For å unngå at antallet av slike komiteer økes, bør dette samarbeidet finne sted i komiteen nevnt i artikkel 52 i direktiv 78/660/EØF. Men når det dreier seg om å behandle problemer som angår kredittinstitusjoner, må komiteen ha en sammensetning tilpasset dette.
Emnets vanskelige karakter gjør det nødvendig at kredittinstitusjone ne som dette direktiv omfatter, får en lengre frist enn vanlig før direktivets bestemmelser settes i verk.
Etter fem års erfaring med anvendelsen av dette direktiv bør visse bestemmelser i direktivet gjennomgås i lys av målsettingen om å oppnå bedre innsyn og harmonisering