Red. anm.: Direktiver er opphevet 18.12.2009 av europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/140/EF (se lenke over)

BAKGRUNN (fra kommisjonsforordningen, norsk utgave)

1. På Det europeiske råds ekstraordinære møte i Lisboa 23.-24. mars 2000 ble det konkludert med at dersom Europa skal kunne dra full nytte av det potensialet for vekst og skaping av arbeidsplasser som ligger i den kunnskapsbaserte digitale økonomien, må næringslivet og borgerne ha tilgang til en rimelig kommunikasjonsinfrastruktur i verdensklasse og et bredt spekter av tjenester. Medlemsstatene og Kommisjonen oppfordres til å arbeide sammen om å innføre større konkurranse med hensyn til lokale aksessnett innen utgangen av 2000, og gi atskilt tilgang til aksesslinjer for å medvirke til at prisene på bruken av Internett kan reduseres vesentlig. På sitt møte 20. juni 2000 i Feira godkjente Det europeiske råd den foreslåtte handlingsplanen «e-Europa», der atskilt tilgang til aksesslinjen er satt opp som en kortsiktig prioritering.
2. Atskilt tilgang til aksesslinjen bør utfylle de eksisterende bestemmelsene i fellesskapsretten som sikrer alle borgere i Den europeiske union rimelig tilgang til en universell tjeneste ved å styrke konkurransen, sikre økonomisk effektivitet og tilby brukerne flest mulig fordeler.
3. «Aksesslinjen» er det fysiske metalliske symmetriske parkabelsambandet i det offentlige fasttelefonnettet som knytter nett-termineringspunktet i abonnentens lokaler til hovedkoplingen eller et tilsvarende anlegg. Det framgår av Kommisjonens femte rapport om gjennomføring av regelverket på teleområdet at det lokale aksessnettet fremdeles er et av de minst konkurransepregede områdene innenfor det liberaliserte telekommunikasjonsmarkedet. Nye operatører har ikke en utbygd alternativ nettinfrastruktur, og kan ikke ved bruk av tradisjonell teknologi oppnå de stordriftsfordelene og den dekning som meldte operatører med en sterk markedsstilling på markedet for det offentlige fasttelefonnettet har. Dette kommer av at disse operatørene i relativt lang tid har bygd opp sin lokale infrastruktur med metallkabler under beskyttelse av eneretter og kunnet finansiere investeringskostnadene ved hjelp av monopolinntekter.
4. I europaparlamentsresolusjon av 13. juni 2000 om kommisjonsmeldingen om ny gjennomgåelse for 1999 av rammeregelverket for kommunikasjon understrekes det at det er viktig å gi sektoren en mulighet til å bygge opp infrastruktur som fremmer utviklingen av elektronisk kommunikasjon og e-handel, og å innføre et regelverk som er i stand til å understøtte denne veksten. Parlamentet fastslår at det for tiden først og fremst er metallinfrastrukturen til dominerende operatører som berøres av atskilt tilgang til aksesslinjene, og at investeringer i alternativ infrastruktur må kunne garantere en rimelig avkastning, da dette kan lette utviklingen av slik infrastruktur i de områdene der den fremdeles er svakt utbygd.
5. Nye aksesslinjer med optiske fibrer med høy kapasitet direkte til storbrukere utgjør et eget marked som er under utvikling på konkurransemessige vilkår og med nye investeringer. Denne forordning omhandler derfor tilgang til metalliske aksesslinjer uten at det berører nasjonale forpliktelser med hensyn til andre typer tilgang til lokal infrastruktur.
6. Det vil ikke være økonomisk lønnsomt innenfor et rimelig tidsperspektiv for nye operatører å anlegge en infrastruktur som er helt parallell til de etablerte operatørenes lokale metalliske infrastruktur. Alternativ infrastruktur som kabelfjernsyn, satellitt og radiobaserte aksesslinjer har foreløpig generelt sett ikke samme funksjonalitet og er ikke like godt utbygd, selv om situasjonen kan variere fra medlemsstat til medlemsstat.
7. Ved atskilt tilgang til aksesslinjen er det mulig for nye operatører å konkurrere med meldte operatører om å tilby dataoverføring med høy bithastighet for fast Internett-tilgang, multimediebruk basert på digital abonnentlinjeteknologi (DSL-teknologi) og taletelefonitjenester. En rimelig anmodning om atskilt tilgang forutsetter at slik tilgang er nødvendig for at den tilgangsberettigede skal kunne tilby tjenester, og at avslag på anmodningen vil kunne hindre, begrense eller vri konkurransen innenfor denne sektoren.
8. Denne forordning pålegger bare de operatører som de nasjonale reguleringsmyndigheter i henhold til de relevante fellesskapsbestemmelser har meddelt har en sterk markedsstilling på markedet for offentlige fasttelefonnett (heretter kalt «meldte operatører») å tilby atskilt tilgang til metalliske aksesslinjer. Medlemsstatene har allerede meddelt Kommisjonen navnene på de operatørene på markedet for offentlige fasttelefonnett som har en sterk markedsstilling i henhold til vedlegg I del 1 til europaparlaments- og rådsdirektiv 97/33/EF av 30. juni 1997 om samtrafikk på telekommunikasjonsområdet med henblikk på å sikre universelle tjenester og samtrafikkevne ved anvendelse av prinsippene om tilgang til åpne telenett (ONP).
9. En meldt operatør kan ikke pålegges å tilby tilgangstyper han ikke har adgang til å levere, for eksempel dersom det å etterkomme en anmodning kan føre til at en uavhengig tredjemanns rettigheter krenkes. Forpliktelsen til å tilby atskilt tilgang til aksesslinjen innebærer ikke at meldte operatører må bygge opp helt ny lokal nettinfrastruktur bare for oppfylle de tilgangsberettigedes krav.
10. Selv om markedsmessige forhandlinger er å foretrekke for å komme fram til enighet om tekniske og prismessige spørsmål som gjelder tilgang til aksesslinjen, viser erfaringene at det i de fleste tilfeller er nødvendig at reguleringsmyndighetene griper inn på grunn av den manglende balansen mellom forhandlingsstyrken til den nye operatøren og den meldte operatøren, og på grunn av mangelen på andre alternativer. I visse tilfeller kan de nasjonale reguleringsmyndighetene i samsvar med Fellesskapets regelverk gripe inn på eget initiativ for å sikre rettferdig konkurranse, økonomisk effektivitet og flest mulig fordeler for sluttbrukerne. Dersom den meldte operatøren ikke overholder fristene, bør den tilgangsberettigede ha rett til erstatning.
11. Med hensyn til aksesslinjen og tilhørende ressurser må reglene for beregning av kostnader og priser være oversiktlige, innebære likebehandling og være objektive for å sikre rettferdige vilkår. Reglene for prisfastsettelse bør sikre at den operatør som tilbyr tilgang til aksesslinjen, får dekket sine relevante kostnader og oppnår en rimelig fortjeneste med sikte på å sikre en langsiktig utbygging og modernisering av den lokale aksessinfrastrukturen. Reglene for prisfastsettelse for aksesslinjen bør fremme en rettferdig og bærekraftig konkurranse, samtidig som det tas hensyn til behovet for å investere i alternativ infrastruktur og sikre at det ikke forekommer noen form for konkurransevridning, særlig at det ikke blir noe press på fortjenestemarginene mellom engrosprisene og prisene til sluttbrukerne av den meldte operatørens tjenester. I denne forbindelse er det viktig å rådspørre konkurransemyndighetene.
12. Meldte operatører bør gi tredjemann informasjon og tilby atskilt tilgang til aksesslinjen på samme vilkår og med samme kvalitet som dem som tilbys egne tjenester eller assosierte foretak. For dette formål bør meldte operatører, under de nasjonale reguleringsmyndigheters kontroll, offentliggjøre et passende standardtilbud om atskilt tilgang til aksesslinjen innen kort tid og helst på Internett, for å skape vilkår for et oversiktlig marked med likebehandling.
13. I sin rekommandasjon 2000/417/EF av 25. mai 2000 om åtskild tilgang til aksesslinja: skaping av eit konkurransedyktig og fullstendig utval av elektroniske kommunikasjonstenester, medrekna breibandsmultimedietenester og høgfartsinternett har Kommisjonen gitt detaljerte retningslinjer til hjelp for de nasjonale reguleringsmyndigheter i arbeidet med en rettferdig regulering av de forskjellige typene atskilt tilgang til aksesslinjer.
14. I samsvar med nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 5 kan målet om å fastlegge harmoniserte rammevilkår for atskilt tilgang til aksesslinjen for å tillate levering på konkurransemessige vilkår av en rimelig kommunikasjonsinfrastruktur i verdensklasse og et bredt spekter av tjenester til alle foretak og borgere i Fellesskapet, ikke nås av medlemsstatene på en sikker og harmonisert måte innen rimelig tid, og kan derfor bedre nås på fellesskapsplan. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går ikke bestemmelsene i denne forordning lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål. De berører ikke nasjonale bestemmelser som er i samsvar med fellesskapsretten og som fastsetter mer detaljerte tiltak, f.eks. bestemmelser om virtuell samlokalisering.
15. Denne forordning utfyller regelverket for telekommunikasjon, særlig direktiv 97/33/EF og 98/10/EF. Det nye rammeregelverket for elektronisk kommunikasjon bør inneholde passende bestemmelser til erstatning for denne forordning