Auksjoneringsforordningen: endringsbestemmelser om kvotemengder i 2013-2020
Kommisjonsforordning (EU) nr. 176/2014 av 25. februar 2014 som endrer forordning (EU) nr. 1031/2010 nær det gjelder fastsetting av mengden av utslippskvoter som skal auksjoneres i 2013-2020
Commission Regulation (EU) No 176/2014 of 25 February 2014 amending Regulation (EU) No 1031/2010 in particular to determine the volumes of greenhouse gas emission allowances to be auctioned in 2013-20
EØS-komitebeslutning 25.09.2014. Norsk forskrift kunngjort 23.09.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF (auksjoneringsforordningen). Auksjoneringsforordningen regulerer bl.a. hvor store volumer av kvoter som skal auksjoneres hvert år. Med denne rettsakten utsettes auksjoneringen av 900 millioner kvoter som i henhold til auksjoneringsforordningen skulle vært auksjonert tidlig i tredje kvoteperiode (2013-2020). Dette gjøres ved å redusere auksjoneringsvolumene i 2014, 2015, og 2016 med henholdsvis, 400-, 300-, og 200 millioner kvoter. Kvotene vil i stedet bli auksjonert senere i perioden, ved en økning av auksjoneringsvolumene i 2019 og 2020 med henholdsvis 300-, og 600 millioner kvoter. Forslaget om utsatt salg må ses på bakgrunn av det store overskuddet av klimakvoter som har bygget seg opp som følge av økt tilgang på internasjonale kreditter og redusert økonomisk aktivitet i Europa. Overskuddet økte ytterligere i 2012-2013 på grunn av en rekke tiltak i forbindelse med overgangen til tredje kvoteperiode: Salg av resterende kvoter fra nasjonale kvotereserver for andre kvoteperiode (2008-2012), fremskyndet auksjonering for å imøtekomme hedgingbehov i energisektoren og videresalg av kvoter for tredje kvoteperiode for å finansiere EUs NER300-program. Sistnevnte går ut på at inntil 300 millioner kvoter av kvotereserven reserveres for nye demonstrasjonsprosjekter innen CCS og fornybar teknologi.
Merknader
Rettsakten er gitt med hjemmel i EUs kvotedirektiv (2003/87/EF), jfr. EF-traktaten art. 175 (nå TFEU art. 192). Rettsakten innebærer endring av auksjoneringsforordningen, som er inkorporert gjennom klimakvoteforskriften § 8-1. Rettsakten vil kreve endring av klimakvoteforskriften § 8-1. Rettsakten er ikke forventet å innebære administrative konsekvenser i Norge. Utsatt salg av kvoter vil kunne få budsjettmessige konsekvenser for Staten ved at inntektene fra salg av kvoter vil komme på et senere tidspunkt. Det er ikke forventet at utsatt salg vil få stor effekt på kvoteprisen over perioden. Ettersom dette øker sannsynligheten for mer permanente tiltak i kvotemarkedet, vil det likevel kunne påvirke kvoteprisen på kort sikt. Høyere kvotepris betyr at det blir dyrere å kjøpe kvoter, salgsinntektene fra staten vil kunne øke, vederlagsfrie kvoter blir mer verdt, og at insentiveffekten av kvotesystemet dermed blir sterkere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble 25. mars 2014 behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og mlijødepartementet er representert. Rettsakten er ansett EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 8-1.
Sammendrag av innhold
Rettsakten endrer kommisjonsforordning (EU) nr. 1031/2010 om auksjonering av klimakvoter under direktiv 2003/87/EF (auksjoneringsforordningen). Auksjoneringsforordningen regulerer bl.a. hvor store volumer av kvoter som skal auksjoneres hvert år. Med denne rettsakten utsettes auksjoneringen av 900 millioner kvoter som i henhold til auksjoneringsforordningen skulle vært auksjonert tidlig i tredje kvoteperiode (2013-2020). Dette gjøres ved å redusere auksjoneringsvolumene i 2014, 2015, og 2016 med henholdsvis, 400-, 300-, og 200 millioner kvoter. Kvotene vil i stedet bli auksjonert senere i perioden, ved en økning av auksjoneringsvolumene i 2019 og 2020 med henholdsvis 300-, og 600 millioner kvoter. Forslaget om utsatt salg må ses på bakgrunn av det store overskuddet av klimakvoter som har bygget seg opp som følge av økt tilgang på internasjonale kreditter og redusert økonomisk aktivitet i Europa. Overskuddet økte ytterligere i 2012-2013 på grunn av en rekke tiltak i forbindelse med overgangen til tredje kvoteperiode: Salg av resterende kvoter fra nasjonale kvotereserver for andre kvoteperiode (2008-2012), fremskyndet auksjonering for å imøtekomme hedgingbehov i energisektoren og videresalg av kvoter for tredje kvoteperiode for å finansiere EUs NER300-program. Sistnevnte går ut på at inntil 300 millioner kvoter av kvotereserven reserveres for nye demonstrasjonsprosjekter innen CCS og fornybar teknologi.
Merknader
Rettsakten er gitt med hjemmel i EUs kvotedirektiv (2003/87/EF), jfr. EF-traktaten art. 175 (nå TFEU art. 192). Rettsakten innebærer endring av auksjoneringsforordningen, som er inkorporert gjennom klimakvoteforskriften § 8-1. Rettsakten vil kreve endring av klimakvoteforskriften § 8-1. Rettsakten er ikke forventet å innebære administrative konsekvenser i Norge. Utsatt salg av kvoter vil kunne få budsjettmessige konsekvenser for Staten ved at inntektene fra salg av kvoter vil komme på et senere tidspunkt. Det er ikke forventet at utsatt salg vil få stor effekt på kvoteprisen over perioden. Ettersom dette øker sannsynligheten for mer permanente tiltak i kvotemarkedet, vil det likevel kunne påvirke kvoteprisen på kort sikt. Høyere kvotepris betyr at det blir dyrere å kjøpe kvoter, salgsinntektene fra staten vil kunne øke, vederlagsfrie kvoter blir mer verdt, og at insentiveffekten av kvotesystemet dermed blir sterkere.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble 25. mars 2014 behandlet ved skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og mlijødepartementet er representert. Rettsakten er ansett EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften § 8-1.