Auksjoneringsforordningen for CO2-kvoter: tilpasningsbestemmelser
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/1868 av 28. august 2019 om endring av forordning (EU) nr. 1031/2010 for å tilpasse auksjoneringen av utslippskvoter til reglene for EUs ordning for handel med utslippskvoter for perioden 2021-2030 og til klassifiseringen av utslippskvoter som finansielle instrumenter i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/65/EU
Commission Delegated Regulation (EU) 2019/1868 of 28 August 2019 amending Regulation (EU) No 1031/2010 to align the auctioning of allowances with the EU ETS rules for the period 2021 to 2030 and with the classification of allowances as financial instruments pursuant to Directive 2014/65/EU of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 15.2.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.2.2022)
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen vedtok den 28. august 2019 endringer av auksjoneringsforordningen (forordning (EU) 1031/2010), som ble fastsatt som norsk forskrift 25. mai 2012. Rettsakten er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet, som endres i forbindelse med overgang til fase 4 (2021 – 2030) av EUs kvotehandelssystem (heretter EU ETS).
Klimakvoter i EU ETS blir solgt via auksjoner eller tildelt vederlagsfritt til kvotepliktig industri og luftfart. Direktiv (EU) 2018/410 (heretter kvotedirektivet) angir overordnede regler for auksjonering av klimakvoter. Auksjoneringsforordningen beskriver metoder og regler for gjennomføring av auksjonene.
Innhold i rettsakten
I punkt 1-3 under beskrives de mest relevante endringene og tilføyelser i den reviderte auksjonsforordningen.
1. Tilpasning til endringer i kvotedirektivet for fase 4 i EU ETS (2021-2030)
Følgende endringer implementeres i auksjonsforordningen som følge av endringer i kvotedirektivet:
• Beregningen av det samlede årlige auksjonsvolumet tar høyde for muligheten til å redusere auksjonsvolumet med opptil 3 prosent av den totale kvotemengden for å øke antall kvoter som kan tildeles vederlagsfritt (såkalt "free allocation buffer").
• Det åpnes for at et lands årlige auksjonsvolum kan endres på grunn av:
1. frivillig sletting av klimakvoter ved nedlegging av kull- eller gasskraftverk
2. gjeninnføring av kvoteplikt for anlegg med mindre enn 2 500 tonn i årlig utslipp
3. utvalgte lands adgang til å benytte kvoter fra EU ETS til å oppfylle sine utslippsmål under innsatsfordelingsforordningen, jf. forordning (EU) 2018/842 artikkel 6
• Innføring av nye bestemmelser for salg av klimakvoter for Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet
• Regler for å melde fra til EU-kommisjonen når et land frivillig sletter et antall av sine auksjonskvoter på grunn av nedleggelse av kull- eller gasskraftverk.
2. Tilpasninger til nytt finansielt regelverk (MiFID II, MAR og MiFIR)
I det reviderte direktivet om markeder for finansielle instrumenter (direktiv 2014/65 - MiFID II) ble definisjonen av finansielle instrumenter utvidet til også å omfatte spothandel med klimakvoter som oppfyller kravene i kvotedirektivet. At klimakvoter nå er definert som finansielt instrument innebærer at markedsmisbruksforordningen (596/2014 - MAR) og forordningen om markeder for finansielle tjenester (600/2014 - MiFIR) også gjelder for klimakvoter. På bakgrunn av dette har det vært behov for å tilpasse auksjoneringsforordningen til det nye regelverket på dette området, blant annet ved å endre bestemmelsene om overvåking av auksjonene og tilhørende rapportering.
3. Mindre endringer, forenklinger og forbedringer av nåværende regelverk
Auksjonsprosessen har så langt fungert godt. Det er derfor kun gjort mindre endringer, justeringer og forbedringer i forslaget sammenlignet med nåværende regelverk. På grunnlag av erfaringene med auksjonering, er det blant annet foreslått å forenkle rutinen for å velge auksjonsplattform, øke konkurransen i anskaffelse av plattform og tydeliggjøre reglene for avlysning av auksjoner.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87/EF (klimakvotedirektivet) artikkel 3d(3), 10(4) og 10a(8). Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett ved at det tas inn en henvisning i klimakvoteforskriften § 8-1.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i direktiv 2018/410 (klimakvotedirektivet), og skaper ikke vesentlige nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av klimakvotedirektivet. Det vurderes at konsekvensene av å innføre den reviderte auksjoneringsforordningen vil være små for alle involverte parter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet per skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Endringene går ut på å ta høyde for endringer i klimakvotesystemet, som Norge deltar i. Rettsakten anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal 8. november 2019 og trådte i kraft 20 dager etter.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 4. februar 2022 og er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften.
Sammendrag av innhold
EU-kommisjonen vedtok den 28. august 2019 endringer av auksjoneringsforordningen (forordning (EU) 1031/2010), som ble fastsatt som norsk forskrift 25. mai 2012. Rettsakten er en del av en større pakke med regelverk under kvotedirektivet, som endres i forbindelse med overgang til fase 4 (2021 – 2030) av EUs kvotehandelssystem (heretter EU ETS).
Klimakvoter i EU ETS blir solgt via auksjoner eller tildelt vederlagsfritt til kvotepliktig industri og luftfart. Direktiv (EU) 2018/410 (heretter kvotedirektivet) angir overordnede regler for auksjonering av klimakvoter. Auksjoneringsforordningen beskriver metoder og regler for gjennomføring av auksjonene.
Innhold i rettsakten
I punkt 1-3 under beskrives de mest relevante endringene og tilføyelser i den reviderte auksjonsforordningen.
1. Tilpasning til endringer i kvotedirektivet for fase 4 i EU ETS (2021-2030)
Følgende endringer implementeres i auksjonsforordningen som følge av endringer i kvotedirektivet:
• Beregningen av det samlede årlige auksjonsvolumet tar høyde for muligheten til å redusere auksjonsvolumet med opptil 3 prosent av den totale kvotemengden for å øke antall kvoter som kan tildeles vederlagsfritt (såkalt "free allocation buffer").
• Det åpnes for at et lands årlige auksjonsvolum kan endres på grunn av:
1. frivillig sletting av klimakvoter ved nedlegging av kull- eller gasskraftverk
2. gjeninnføring av kvoteplikt for anlegg med mindre enn 2 500 tonn i årlig utslipp
3. utvalgte lands adgang til å benytte kvoter fra EU ETS til å oppfylle sine utslippsmål under innsatsfordelingsforordningen, jf. forordning (EU) 2018/842 artikkel 6
• Innføring av nye bestemmelser for salg av klimakvoter for Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet
• Regler for å melde fra til EU-kommisjonen når et land frivillig sletter et antall av sine auksjonskvoter på grunn av nedleggelse av kull- eller gasskraftverk.
2. Tilpasninger til nytt finansielt regelverk (MiFID II, MAR og MiFIR)
I det reviderte direktivet om markeder for finansielle instrumenter (direktiv 2014/65 - MiFID II) ble definisjonen av finansielle instrumenter utvidet til også å omfatte spothandel med klimakvoter som oppfyller kravene i kvotedirektivet. At klimakvoter nå er definert som finansielt instrument innebærer at markedsmisbruksforordningen (596/2014 - MAR) og forordningen om markeder for finansielle tjenester (600/2014 - MiFIR) også gjelder for klimakvoter. På bakgrunn av dette har det vært behov for å tilpasse auksjoneringsforordningen til det nye regelverket på dette området, blant annet ved å endre bestemmelsene om overvåking av auksjonene og tilhørende rapportering.
3. Mindre endringer, forenklinger og forbedringer av nåværende regelverk
Auksjonsprosessen har så langt fungert godt. Det er derfor kun gjort mindre endringer, justeringer og forbedringer i forslaget sammenlignet med nåværende regelverk. På grunnlag av erfaringene med auksjonering, er det blant annet foreslått å forenkle rutinen for å velge auksjonsplattform, øke konkurransen i anskaffelse av plattform og tydeliggjøre reglene for avlysning av auksjoner.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87/EF (klimakvotedirektivet) artikkel 3d(3), 10(4) og 10a(8). Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett ved at det tas inn en henvisning i klimakvoteforskriften § 8-1.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i direktiv 2018/410 (klimakvotedirektivet), og skaper ikke vesentlige nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av klimakvotedirektivet. Det vurderes at konsekvensene av å innføre den reviderte auksjoneringsforordningen vil være små for alle involverte parter.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet per skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Endringene går ut på å ta høyde for endringer i klimakvotesystemet, som Norge deltar i. Rettsakten anses relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i Official Journal 8. november 2019 og trådte i kraft 20 dager etter.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 4. februar 2022 og er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften.