1. frivillig sletting av klimakvoter ved nedlegging av kull- eller gasskraftverk

2. gjeninnføring av kvoteplikt for anlegg med mindre enn 2 500 tonn i årlig utslipp

3. utvalgte lands adgang til å benytte kvoter fra EU ETS til å oppfylle sine utslippsmål under innsatsfordelingsforordningen, jf. forordning (EU) 2018/842 artikkel 6

• Innføring av nye bestemmelser for salg av klimakvoter for Innovasjonsfondet og Moderniseringsfondet

• Regler for å melde fra til EU-kommisjonen når et land frivillig sletter et antall av sine auksjonskvoter på grunn av nedleggelse av kull- eller gasskraftverk.

2. Tilpasninger til nytt finansielt regelverk (MiFID II, MAR og MiFIR)

I det reviderte direktivet om markeder for finansielle instrumenter (direktiv 2014/65 - MiFID II) ble definisjonen av finansielle instrumenter utvidet til også å omfatte spothandel med klimakvoter som oppfyller kravene i kvotedirektivet. At klimakvoter nå er definert som finansielt instrument innebærer at markedsmisbruksforordningen (596/2014 - MAR) og forordningen om markeder for finansielle tjenester (600/2014 - MiFIR) også gjelder for klimakvoter. På bakgrunn av dette har det vært behov for å tilpasse auksjoneringsforordningen til det nye regelverket på dette området, blant annet ved å endre bestemmelsene om overvåking av auksjonene og tilhørende rapportering.

3. Mindre endringer, forenklinger og forbedringer av nåværende regelverk

Auksjonsprosessen har så langt fungert godt. Det er derfor kun gjort mindre endringer, justeringer og forbedringer i forslaget sammenlignet med nåværende regelverk. På grunnlag av erfaringene med auksjonering, er det blant annet foreslått å forenkle rutinen for å velge auksjonsplattform, øke konkurransen i anskaffelse av plattform og tydeliggjøre reglene for avlysning av auksjoner.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten er hjemlet i direktiv 2003/87/EF (klimakvotedirektivet) artikkel 3d(3), 10(4) og 10a(8). Rettsakten forventes gjennomført i norsk rett ved at det tas inn en henvisning i klimakvoteforskriften § 8-1.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten er en teknisk oppfølging av innholdet i direktiv 2018/410 (klimakvotedirektivet), og skaper ikke vesentlige nye forpliktelser for Norge utover det som allerede følger av klimakvotedirektivet. Det vurderes at konsekvensene av å innføre den reviderte auksjoneringsforordningen vil være små for alle involverte parter.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet per skriftlig prosedyre i Spesialutvalget for miljøsaker, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten endrer en rettsakt som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Endringene går ut på å ta høyde for endringer i klimakvotesystemet, som Norge deltar i. Rettsakten anses foreløpig relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under utarbeidelse i EU. Den bkle vedtatt av Kommisjonen 28. august 2019, men må behandles i Råd og Parlament før den kan publiseres i Official Journal og tre i kraft. Ikrafttredelse forventes i løpet av høsten 2019.