Avfallsdirektivene om kjøretøy, batterier og akkumulatorer og elektrisk og elektronisk utstyr: endringsbestemmelser
Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/849 av 30. mai 2018 om endring av direktiv 2000/53/EF om kasserte kjøretøy, 2000/53/EF om batterier og akkumulatorer og brukte batterier og akkumulatorer og 2012/19/EF om avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr
Directive (EU) 2018/849 of the European Parliament and of the Council of 30 May 2018 amending Directives 2000/53/EC on end-of-life vehicles, 2006/66/EC on batteries and accumulators and waste batteries and accumulators, and 2012/19/EU on waste electrical and electronic equipment
EØS-komitebeslutning 23.9.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
[Red. anm.: Klikk her for å se en full oversikt over sirkulær økonomipakken.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.2.2023)
Sammendrag av innhold
Endringsdirektivet inneholder mindre endringer i direktiv om kasserte kjøretøy, direktiv om kasserte batterier og akkumulatorer, og i WEEE-direktivet. Endringene gjelder hovedsakelig rapportering.
Direktiv om kasserte kjøretøy
Direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF) (ELV-direktivet) er endret slik at EU-kommisjonen er gitt myndighet til å vedta reguleringer for grenseverdier for stoffer i deler og merkekrav for hvilke deler og materialer som må fjernes under behandling. Kommisjonen har kommet med ett delegert endringsdirektiv 2020/363/EF, som var på høring 24. mars 2020 og ble innlemmet i norsk rett 2. juni 2021. Videre er EU-kommisjonen gitt myndighet til å etablere standarder og regler som skal sikre medlemsstatenes rapportering av måloppnåelse, og særlig målet i ELV-direktivets artikkel 7 andre ledd om 95 % gjenvinningsgrad, hvorav minst 85 % må være materialgjenvinning. Medlemslandene skal sikre at myndighetene gjensidig anerkjenner og godtar andre lands vrakmeldinger ("Certificate of destruction"). Medlemslandene skal videre sikre at kasserte kjøretøy behandles i tråd med avfallshierarkiet og i tråd med behandlingskravene i vedlegg til direktivet. EU-kommisjonen er gitt myndighet til å endre behandlingskravene i tråd med teknisk og vitenskapelig status.
Endringene forplikter medlemsstatene til å rapportere i overenstemmelse med EU-kommisjonens format. Rapporteringen skal ledsages av en kvalitetskontrollrapport.
Direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet)
I direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012/19/EU) (WEEE-direktivet) er dagens ordning med rapportering hvert tredje år erstattet med et krav om årlig rapportering. Rapporteringen skal skje elektronisk, i et format bestemt av EU-kommisjonen. Det stilles et nytt krav om at rapportering skal følges av en rapport med kvalitetssjekk av data som er rapportert. EU-kommisjonen vil gjennomgå innrapporterte data og publisere resultatene hvert fjerde år. EU-kommisjonen vil videre vedta en gjennomføringsrettsakt som beskriver formatet for rapporteringen.
Direktivet har fått en ny artikkel 16a som åpner for at landene kan bruke økonomiske virkemidler og andre tiltak for å bidra til etterlevelse av avfallshierarkiet, med henvisning til Annex IVa i rammedirektivet om avfall (2008/98/EC). Det er utover dette gjort mindre tekstlige endringer i direktivet.
Batteridirektivet
Endringene i batteridirektivet (2006/66/EF) innebærer at det stilles noe mer detaljerte krav til rapportering. Medlemslandene skal overvåke innsamlingstall og gjenvinningsnivåer og rapportere dette elektronisk innen 18 måneder etter årsslutt, og rapporten skal beskrive hvordan tallene ble fremskaffet. Medlemslandene er videre gitt anledning til å bruke økonomiske instrumenter for å fremme avfallshierarkiet. Kravet om nasjonale implementeringsrapporter er opphevet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endringene i direktivet om kasserte kjøretøy medførte behov for endringer i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy hva gjelder plikt til å godkjenne vrakmeldinger utstedt av godkjent behandlingsanlegg i andre EØS-land. Denne endringen ble 1. juli 2021 gjennomført i avfallsforskriften kapittel 4, § 4-10, som presiserer at vrakmeldinger utstedt i EØS skal aksepteres i Norge. Endring av batteridirektivet og WEEE-direktivet medfører ikke behov for endring i norsk regelverk
Økonomiske og administrative konsekvenser
For direktivet om kasserte kjøretøy vil kravet om at rapporteringen skal følges av en kvalitetskontrollrapport medføre noe arbeid for aktører som bidrar til rapporteringen, både hos næringsliv og myndigheter. Hvor omfattende dette arbeidet vil være, avhenger av kravene i EU-kommisjonens gjennomføringsrettsakt. Det samme gjelder for WEEE-direktivet, som har et tilsvarende krav om at rapporteringen skal følges av en kvalitetssjekk. Dette vil kunne innebære økt bruk av ressurser ved myndighetenes rapportering til EU, men hvor omfattende dette blir avhenger av kravene i EU-kommisjonens gjennomføringsrettsakt. Forslaget til endringer i batteridirektivet har små økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble tatt opp på møte i spesialutvalget for miljø 13. november 2018, og senere behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre 6.10-14.10.2020. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Miljødirektoratet har gjennomført høring hvor det ble bedt om innspill om konsekvenser av EU-kommisjonens forslag til endrede avfallsdirektiver. Departementene hadde ingen innspill knyttet til forslag til endringer i direktivet om kasserte kjøretøy, batteridirektivet eller WEEE‑direktivet. Ulike organisasjoner, som bl.a. representerer kommunene, industrien og miljøvernorganisasjoner, har gitt innspill til Miljødirektoratet. Returselskapet for kasserte kjøretøy, Autoretur, ble informert om EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om kasserte kjøretøy fra 2014 og hadde ingen kommentarer da. Forslaget fra 2014 ble trukket og erstattet av gjeldende forslag som i all hovedsak er likt.
Videre gjennomførte Miljødirektoratet en en høring av endringer i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy om plikt til å godkjenne vrakmeldinger utstedt av godkjent behandlingsanlegg i andre EØS-land, med frist for høringsinnspill 17. desember 2020. Direktoratet mottok kun ett høringsinnspill fra Norsk Returmetallforening som støttet forslaget.
Vurdering
Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt. Rettsakten endrer direktiv om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), direktiv om kasserte batterier og akkumulatorer (2006/66/EF) og WEEE-direktivet (2012/19/EF), som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).
Direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF) (ELV-direktivet) er endret slik at EU-kommisjonen er gitt myndighet til å vedta reguleringer for grenseverdier for stoffer i deler og merkekrav for hvilke deler og materialer som må fjernes under behandling. Kommisjonen har kommet med ett delegert endringsdirektiv 2020/363/EF, som var på høring 24. mars 2020 og ble innlemmet i norsk rett 2. juni 2021. Direktivet stiller også krav om at medlemslandene skal sikre at myndighetene gjensidig anerkjenner og godtar andre lands vrakmeldinger ("Certificate of destruction"). Dette kravet ble gjennomført i avfallsforskriften kapittel 4 1. juli 2021.
For WEEE-direktivet anses endringene knyttet til frekvens og tidspunkt for rapportering til EU som uproblematisk for Norge. Krav om at rapportering til EU skal følges av en kvalitetssjekk av data kan medføre noe økt ressursbruk hos myndighetene, og også for aktører som rapporterer inn til norske myndigheter. En oversikt over konsekvensene for Norge vil først foreligge når EU-kommisjonen har fastsatt hvor omfattende krav som stilles til en slik kvalitetssjekk.
Endringene i batteridirektivet antas å påvirke Norge i liten grad. Forslaget anses som nyttig og har få konsekvenser for Norge bortsett fra noe mer detaljerte krav til rapportering til Kommisjonen/ESA.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 30. mai 2018 og er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 243/2022 av 23. september 2022. Rettsakten er gjennomført i norsk rett i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy.
Direktivet er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).
Rettsakten inngår i en pakke om sirkulær økonomi som EU-kommisjonen la fram 2. desember 2015. Pakken inneholder blant annet en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til endringer av flere avfallsdirektiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasjedirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall - «WEEE-direktivet» (2012/19/EU).
De ulike endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til mer bærekraftig design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning og redusert deponering. Rettsaktene skal i større grad sikre at alle medlemsland når de fastsatte målene, gjennomfører regelverket og at rapporteringen blir bedre.
Handlingsplanen for en sirkulær økonomi har et eget EØS-faktanotat.
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.2.2023)
Sammendrag av innhold
Endringsdirektivet inneholder mindre endringer i direktiv om kasserte kjøretøy, direktiv om kasserte batterier og akkumulatorer, og i WEEE-direktivet. Endringene gjelder hovedsakelig rapportering.
Direktiv om kasserte kjøretøy
Direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF) (ELV-direktivet) er endret slik at EU-kommisjonen er gitt myndighet til å vedta reguleringer for grenseverdier for stoffer i deler og merkekrav for hvilke deler og materialer som må fjernes under behandling. Kommisjonen har kommet med ett delegert endringsdirektiv 2020/363/EF, som var på høring 24. mars 2020 og ble innlemmet i norsk rett 2. juni 2021. Videre er EU-kommisjonen gitt myndighet til å etablere standarder og regler som skal sikre medlemsstatenes rapportering av måloppnåelse, og særlig målet i ELV-direktivets artikkel 7 andre ledd om 95 % gjenvinningsgrad, hvorav minst 85 % må være materialgjenvinning. Medlemslandene skal sikre at myndighetene gjensidig anerkjenner og godtar andre lands vrakmeldinger ("Certificate of destruction"). Medlemslandene skal videre sikre at kasserte kjøretøy behandles i tråd med avfallshierarkiet og i tråd med behandlingskravene i vedlegg til direktivet. EU-kommisjonen er gitt myndighet til å endre behandlingskravene i tråd med teknisk og vitenskapelig status.
Endringene forplikter medlemsstatene til å rapportere i overenstemmelse med EU-kommisjonens format. Rapporteringen skal ledsages av en kvalitetskontrollrapport.
Direktiv om elektrisk og elektronisk avfall (WEEE-direktivet)
I direktivet om elektrisk og elektronisk avfall (2012/19/EU) (WEEE-direktivet) er dagens ordning med rapportering hvert tredje år erstattet med et krav om årlig rapportering. Rapporteringen skal skje elektronisk, i et format bestemt av EU-kommisjonen. Det stilles et nytt krav om at rapportering skal følges av en rapport med kvalitetssjekk av data som er rapportert. EU-kommisjonen vil gjennomgå innrapporterte data og publisere resultatene hvert fjerde år. EU-kommisjonen vil videre vedta en gjennomføringsrettsakt som beskriver formatet for rapporteringen.
Direktivet har fått en ny artikkel 16a som åpner for at landene kan bruke økonomiske virkemidler og andre tiltak for å bidra til etterlevelse av avfallshierarkiet, med henvisning til Annex IVa i rammedirektivet om avfall (2008/98/EC). Det er utover dette gjort mindre tekstlige endringer i direktivet.
Batteridirektivet
Endringene i batteridirektivet (2006/66/EF) innebærer at det stilles noe mer detaljerte krav til rapportering. Medlemslandene skal overvåke innsamlingstall og gjenvinningsnivåer og rapportere dette elektronisk innen 18 måneder etter årsslutt, og rapporten skal beskrive hvordan tallene ble fremskaffet. Medlemslandene er videre gitt anledning til å bruke økonomiske instrumenter for å fremme avfallshierarkiet. Kravet om nasjonale implementeringsrapporter er opphevet.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Endringene i direktivet om kasserte kjøretøy medførte behov for endringer i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy hva gjelder plikt til å godkjenne vrakmeldinger utstedt av godkjent behandlingsanlegg i andre EØS-land. Denne endringen ble 1. juli 2021 gjennomført i avfallsforskriften kapittel 4, § 4-10, som presiserer at vrakmeldinger utstedt i EØS skal aksepteres i Norge. Endring av batteridirektivet og WEEE-direktivet medfører ikke behov for endring i norsk regelverk
Økonomiske og administrative konsekvenser
For direktivet om kasserte kjøretøy vil kravet om at rapporteringen skal følges av en kvalitetskontrollrapport medføre noe arbeid for aktører som bidrar til rapporteringen, både hos næringsliv og myndigheter. Hvor omfattende dette arbeidet vil være, avhenger av kravene i EU-kommisjonens gjennomføringsrettsakt. Det samme gjelder for WEEE-direktivet, som har et tilsvarende krav om at rapporteringen skal følges av en kvalitetssjekk. Dette vil kunne innebære økt bruk av ressurser ved myndighetenes rapportering til EU, men hvor omfattende dette blir avhenger av kravene i EU-kommisjonens gjennomføringsrettsakt. Forslaget til endringer i batteridirektivet har små økonomiske og administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble tatt opp på møte i spesialutvalget for miljø 13. november 2018, og senere behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre 6.10-14.10.2020. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Miljødirektoratet har gjennomført høring hvor det ble bedt om innspill om konsekvenser av EU-kommisjonens forslag til endrede avfallsdirektiver. Departementene hadde ingen innspill knyttet til forslag til endringer i direktivet om kasserte kjøretøy, batteridirektivet eller WEEE‑direktivet. Ulike organisasjoner, som bl.a. representerer kommunene, industrien og miljøvernorganisasjoner, har gitt innspill til Miljødirektoratet. Returselskapet for kasserte kjøretøy, Autoretur, ble informert om EU-kommisjonens forslag til endringer i direktivet om kasserte kjøretøy fra 2014 og hadde ingen kommentarer da. Forslaget fra 2014 ble trukket og erstattet av gjeldende forslag som i all hovedsak er likt.
Videre gjennomførte Miljødirektoratet en en høring av endringer i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy om plikt til å godkjenne vrakmeldinger utstedt av godkjent behandlingsanlegg i andre EØS-land, med frist for høringsinnspill 17. desember 2020. Direktoratet mottok kun ett høringsinnspill fra Norsk Returmetallforening som støttet forslaget.
Vurdering
Direktivet vurderes som EØS-relevant og akseptabelt. Rettsakten endrer direktiv om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), direktiv om kasserte batterier og akkumulatorer (2006/66/EF) og WEEE-direktivet (2012/19/EF), som alle er innlemmet i EØS-avtalen. Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).
Direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF) (ELV-direktivet) er endret slik at EU-kommisjonen er gitt myndighet til å vedta reguleringer for grenseverdier for stoffer i deler og merkekrav for hvilke deler og materialer som må fjernes under behandling. Kommisjonen har kommet med ett delegert endringsdirektiv 2020/363/EF, som var på høring 24. mars 2020 og ble innlemmet i norsk rett 2. juni 2021. Direktivet stiller også krav om at medlemslandene skal sikre at myndighetene gjensidig anerkjenner og godtar andre lands vrakmeldinger ("Certificate of destruction"). Dette kravet ble gjennomført i avfallsforskriften kapittel 4 1. juli 2021.
For WEEE-direktivet anses endringene knyttet til frekvens og tidspunkt for rapportering til EU som uproblematisk for Norge. Krav om at rapportering til EU skal følges av en kvalitetssjekk av data kan medføre noe økt ressursbruk hos myndighetene, og også for aktører som rapporterer inn til norske myndigheter. En oversikt over konsekvensene for Norge vil først foreligge når EU-kommisjonen har fastsatt hvor omfattende krav som stilles til en slik kvalitetssjekk.
Endringene i batteridirektivet antas å påvirke Norge i liten grad. Forslaget anses som nyttig og har få konsekvenser for Norge bortsett fra noe mer detaljerte krav til rapportering til Kommisjonen/ESA.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 30. mai 2018 og er innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komitebeslutning nr. 243/2022 av 23. september 2022. Rettsakten er gjennomført i norsk rett i avfallsforskriften kapittel 4 om kasserte kjøretøy.
Direktivet er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192 (1) om prosedyre for vedtak av rettsakter på miljøområdet (tidligere artikkel 175 TEF).
Rettsakten inngår i en pakke om sirkulær økonomi som EU-kommisjonen la fram 2. desember 2015. Pakken inneholder blant annet en handlingsplan for sirkulær økonomi og forslag til endringer av flere avfallsdirektiver: rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), emballasjedirektivet (94/62/EF), deponidirektivet (1999/31/EF), direktivet om kasserte kjøretøy (2000/53/EF), batteridirektivet (2006/66/EF) og direktivet om elektrisk og elektronisk avfall - «WEEE-direktivet» (2012/19/EU).
De ulike endringene i det europeiske avfallsregelverket skal blant annet bidra til mer bærekraftig design av produkter, reduserte avfallsmengder, redusert forsøpling, økt ombruk og materialgjenvinning og redusert deponering. Rettsaktene skal i større grad sikre at alle medlemsland når de fastsatte målene, gjennomfører regelverket og at rapporteringen blir bedre.
Handlingsplanen for en sirkulær økonomi har et eget EØS-faktanotat.