Avfallsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser for glasskår
Kommisjonsforordning (EU) nr. 1179/2012 av 10. desember 2012 om fastsettelse av kriterier for når glassgranulater opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF
Commission Regulation (EU) No 1179/2012 of 10 December 2012 establishing criteria determining when glass cullet ceases to be waste under Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 13.12.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.1.2014)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen vedtok 10. desember 2012 Kommisjonsforordning (EU) nr 1179/2012 med kriterier for når gjenvunnet glassgranulat opphører å være avfall (”end-of-waste”, heretter kalt EOW) under rammedirektivet for avfall (Europaparlamentets og Rådets direktiv 2008/98/EF). Joint Research Center (JRC) har på oppdrag fra Kommisjonen utarbeidet forslag til kriterier. Når kriteriene er oppfylt, vil glasset ikke lenger omfattes av avfallsregelverket. Det vil da styres av produkt- og kjemikalieregelverket, samt bransjestandarder, på linje med andre innsatsfaktorer i industrien. Opphør av avfallsfasen krever at avfallet gjennomgår en materialgjenvinningsoperasjon og at produsenten ("producer" er begrepet som brukes om gjenvinneren i forordningen) har et kvalitetssikringssystem for å sikre oppfyllelse av gitte kriterier både når det gjelder kontroll av avfallet som skal gjenvinnes (input), selve gjenvinningsprosessen og resultatet av gjenvinningsprosessen (output/produkt). Kvalitetssystemet skal verifiseres av en sertifisert instans (for eksempel EMAS-sertifisering) hvert tredje år. Produsenten må skriftlig dokumentere at gjenvunnet glassgranulat sammenfaller med kvalitetskriteriene i rettsakten gjennom såkalt "statement of Conformity". Den skriftlige dokumentasjonen skal følge produktet til neste eier (men det kreves ikke at den følger med videre i verdikjeden). Myndighetene kan ved tilsyn kontrollere dokumentasjonen på at glasset har blitt produkt. Dokumentasjonen skal oppbevares i ett år. Formålet med rettsakten er å stimulere markedet for materialgjenvinning, og samtidig sette så strenge krav at miljø og helse ikke skades. Kriteriene kan revideres dersom det viser seg nødvendig. Det følger ingen rapporteringsforpliktelser med rettsakten. Rettsakten er ikke oppfølging av internasjonale avtaler.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175 om miljø. Rettslige konsekvenser: Rettsakten vil bli gjennomført i avfallsforskriften i form av en henvisningsforskrift. Forslag til endringsforskrift var på høring i regi av Miljødirektoratet med høringsfrist 10. oktober 2013. Administrative konsekvenser:Rettsakten vil ikke medføre administrative konsekvenser i Norge, utover at virksomheter som gjenvinner glass bør følges opp ved tilsyn, som i dag. Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentlige myndigheter:Det er bare emballasjeglass som eksporteres fra Norge i dag, og da som grønt avfall. Så langt vi kjenner til er det én aktør på dette markedet, Norsk Glassgjenvinning as. De mener selv at de ikke har grunnlag for å si om forordningen vil medføre økte kostnader dersom de velger å oppfylle kravene til EOW. Offentlige myndigheter får ikke økte utgifter som følge av forordningen. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for miljø 12. mars 2013 hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Rettsakten ble vurdert som relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er ment å styrke markedet for materialgjenvinning, og er i samsvar med norsk politikk. Det er ennå ikke vurdert om rettsakten vil føre til annen behandling av skrapavfall enn det som er praksis i dag. Rettsakten vil kunne berøre håndhevingen av grensekryssforordningen ved eksport/import av skrapmetall. Skrapmetall som oppfyller kriteriene i rettsakten vil ikke lenger være omfattet av grensekryssregelverket. Det har vært diskusjoner både om de tekniske sidene og om de lovmessige sidene ved rettsakten. Flere land, for eksempel Tsjekkia og Malta, har vært kritiske til de omfattende kravene til kvalitetssystem, mens for eksempel Tyskland har ønsket strengere regler ved mer uavhengig kontroll. Det har vært diskutert om kriteriene og artikkel 6 om kvalitetsstyring er gode nok til å hindre at sluttproduktet ikke har farlige egenskaper. Norge har ikke hatt spesielle synspunkter. Det vurderes som unødvendig med tilpasningstekst. Det er frivillig for aktørene om de vil definere metallskrap som produkt. Strengere kriterier (men ikke nye parametre) kan vurderes nasjonalt, men må i så fall begrunnes og notifiseres hvis de skal gjelde.
Andre opplysninger
Det vil komme flere liknende forordninger for andre avfallsfraksjoner. End of waste kriterier er under utvikling for plastavfall og for biologisk nedbrytbart avfall, se egne EØS-faktanotater om dette.
Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 13. juli 2012, og gjennomført i norsk rett ved forskrift av 9. desember 2013 nr. 1418.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen vedtok 10. desember 2012 Kommisjonsforordning (EU) nr 1179/2012 med kriterier for når gjenvunnet glassgranulat opphører å være avfall (”end-of-waste”, heretter kalt EOW) under rammedirektivet for avfall (Europaparlamentets og Rådets direktiv 2008/98/EF). Joint Research Center (JRC) har på oppdrag fra Kommisjonen utarbeidet forslag til kriterier. Når kriteriene er oppfylt, vil glasset ikke lenger omfattes av avfallsregelverket. Det vil da styres av produkt- og kjemikalieregelverket, samt bransjestandarder, på linje med andre innsatsfaktorer i industrien. Opphør av avfallsfasen krever at avfallet gjennomgår en materialgjenvinningsoperasjon og at produsenten ("producer" er begrepet som brukes om gjenvinneren i forordningen) har et kvalitetssikringssystem for å sikre oppfyllelse av gitte kriterier både når det gjelder kontroll av avfallet som skal gjenvinnes (input), selve gjenvinningsprosessen og resultatet av gjenvinningsprosessen (output/produkt). Kvalitetssystemet skal verifiseres av en sertifisert instans (for eksempel EMAS-sertifisering) hvert tredje år. Produsenten må skriftlig dokumentere at gjenvunnet glassgranulat sammenfaller med kvalitetskriteriene i rettsakten gjennom såkalt "statement of Conformity". Den skriftlige dokumentasjonen skal følge produktet til neste eier (men det kreves ikke at den følger med videre i verdikjeden). Myndighetene kan ved tilsyn kontrollere dokumentasjonen på at glasset har blitt produkt. Dokumentasjonen skal oppbevares i ett år. Formålet med rettsakten er å stimulere markedet for materialgjenvinning, og samtidig sette så strenge krav at miljø og helse ikke skades. Kriteriene kan revideres dersom det viser seg nødvendig. Det følger ingen rapporteringsforpliktelser med rettsakten. Rettsakten er ikke oppfølging av internasjonale avtaler.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EF-traktaten artikkel 175 om miljø. Rettslige konsekvenser: Rettsakten vil bli gjennomført i avfallsforskriften i form av en henvisningsforskrift. Forslag til endringsforskrift var på høring i regi av Miljødirektoratet med høringsfrist 10. oktober 2013. Administrative konsekvenser:Rettsakten vil ikke medføre administrative konsekvenser i Norge, utover at virksomheter som gjenvinner glass bør følges opp ved tilsyn, som i dag. Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentlige myndigheter:Det er bare emballasjeglass som eksporteres fra Norge i dag, og da som grønt avfall. Så langt vi kjenner til er det én aktør på dette markedet, Norsk Glassgjenvinning as. De mener selv at de ikke har grunnlag for å si om forordningen vil medføre økte kostnader dersom de velger å oppfylle kravene til EOW. Offentlige myndigheter får ikke økte utgifter som følge av forordningen. Sakkyndige instansers merknader Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for miljø 12. mars 2013 hvor Fiskeri- og kystdepartementet, Olje- og energidepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet og Miljøverndepartementet er representert. Rettsakten ble vurdert som relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er ment å styrke markedet for materialgjenvinning, og er i samsvar med norsk politikk. Det er ennå ikke vurdert om rettsakten vil føre til annen behandling av skrapavfall enn det som er praksis i dag. Rettsakten vil kunne berøre håndhevingen av grensekryssforordningen ved eksport/import av skrapmetall. Skrapmetall som oppfyller kriteriene i rettsakten vil ikke lenger være omfattet av grensekryssregelverket. Det har vært diskusjoner både om de tekniske sidene og om de lovmessige sidene ved rettsakten. Flere land, for eksempel Tsjekkia og Malta, har vært kritiske til de omfattende kravene til kvalitetssystem, mens for eksempel Tyskland har ønsket strengere regler ved mer uavhengig kontroll. Det har vært diskutert om kriteriene og artikkel 6 om kvalitetsstyring er gode nok til å hindre at sluttproduktet ikke har farlige egenskaper. Norge har ikke hatt spesielle synspunkter. Det vurderes som unødvendig med tilpasningstekst. Det er frivillig for aktørene om de vil definere metallskrap som produkt. Strengere kriterier (men ikke nye parametre) kan vurderes nasjonalt, men må i så fall begrunnes og notifiseres hvis de skal gjelde.
Andre opplysninger
Det vil komme flere liknende forordninger for andre avfallsfraksjoner. End of waste kriterier er under utvikling for plastavfall og for biologisk nedbrytbart avfall, se egne EØS-faktanotater om dette.
Status
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 13. juli 2012, og gjennomført i norsk rett ved forskrift av 9. desember 2013 nr. 1418.