Avfallsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser for kobberskrap
Kommisjonsforordning (EU) nr. 715/2013 av 25. juli 2013 som fastsetter kriterier for når kobberskrap opphører å være avfall i henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF
Commission Regulation (EU) No 715/2013 of 25 July 2013 establishing criteria determining when copper scrap ceases to be waste under Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council
Norsk forskrift kunngjort 11.07.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 27.10.2014)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har vedtatt en forordning som etablerer kriterier for når gjenvunnet kobberavfall opphører å være avfall (”end-of-waste”, heretter kalt EoW) under rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF). Forordningen bygger på et forslag utarbeidet av Joint Research Center (JRC). Når kriteriene i forordningen er oppfylt, vil kobberavfallet ikke lenger omfattes av avfallsregelverket, men styres av produkt- og kjemikalieregelverket, samt bransjestandarder, på linje med andre innsatsfaktorer i industrien. Opphør av avfallsfasen krever at avfallet gjennomgår en materialgjenvinningsoperasjon og at produsenten ("producer" er begrepet som brukes om gjenvinneren i forordningen) har et kvalitetssikringssystem for å sikre oppfyllelse av gitte kriterier både når det gjelder kontroll av avfallet som skal gjenvinnes (input), selve gjenvinningsprosessen og resultatet av gjenvinningsprosessen (output/produkt). Kvalitetssystemet skal verifiseres av en sertifisert instans (for eksempel EMAS-sertifisering) hvert tredje år. Produsenten må skriftlig dokumentere at gjenvunnet kobber sammenfaller med kvalitetskriteriene i rettsakten gjennom såkalt "statement of Conformity". Den skriftlige dokumentasjonen skal følge produktet til neste eier (men det kreves ikke at den følger med videre i verdikjeden). Myndighetene kan ved tilsyn kontrollere dokumentasjonen på at kobberavfallet har blitt produkt. Dokumentasjonen skal oppbevares i ett år. Formålet med rettsakten er å stimulere markedet for materialgjenvinning, og samtidig sette så strenge krav at miljø og helse ikke skades. Kriteriene kan revideres dersom det viser seg nødvendig. Forordningen for EoW-kriterier for kobberavfall ble vedtatt i EU 25. juli 2013 og trådde i kraft i EU 1. januar 2014.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192.
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten ble gjennomført i avfallsforskriften kapittel 18a i form av en henvisningsforskrift.
Administrative konsekvenser:
Rettsakten vil ikke medføre endrede administrative konsekvenser i Norge, utover at virksomheter som gjenvinner kobber bør følges opp ved tilsyn som i dag.
Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentlige myndigheter:
De fleste virksomhetene som behandler kobberavfall er ISO 9001-sertifisert, og har ifølge bransjen gode rutiner allerede i dag. De får antakelig ikke vesentlig økte utgifter ved å dokumentere at de oppfyller kravene i forordningen. Offentlige myndigheter får ikke økte utgifter som følge av forordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for miljø 31. oktober 2013 og ble vurdert som relevant og akseptabel. Forslaget til forordning om kobberskrap har ikke vært sendt på høring, men Norsk Industri har meldt inn synspunkter. Norsk Industri legger til grunn at dagens system fungerer tilfredsstillende og at kriteriene ikke vil endre noe på prismekanismene. De vurderer at forordningen ikke innebærer andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for bransjen. Potensielt vil EoW-status kunne åpne markedet for metallskrap ytterligere, da metallet gis status som produkt. Bedriftene slipper å forholde seg til reglene for grensekryssende transport av avfall og de får også økt beskyttelse av forretningshemmeligheter ved at metallet ikke lenger inngår i bedriftenes avfallsregnskap. Norsk Industri tror at EoW-status for gjenvunnet kobber potensielt kan gi fordeler for bedriftene, og at en eventuell forordning vil føre til at de fleste bedriftene ønsker at kobberskrapet de gjenvinner skal få status som produkt.
Prosessen i Norge og EØS: Norge har ikke deltatt i ekspertgruppe.
Vurdering
Rettsakten er ment å styrke markedet for materialgjenvinning, og er i samsvar med norsk politikk. Kravene til input, behandling og sluttprodukt, slik de foreligger nå, anses gode nok til å hindre spredning av miljøgifter. Implementering av en forordning om EoW-kriterier for kobberavfall vil ikke berøre andre internasjonale forpliktelser. Det vurderes ikke å være behov for tilpasningstekst. Den kommende rettsakten vurderes foreløpig å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
EU har alt vedtatt liknende forordninger for andre avfallsfraksjoner, som metallskrap og glass. Flere liknende forordninger er også under utarbeidelse, blant annet for EoW-kriterier for biologisk nedbrytbart avfall. Det er utarbeidet en grunnlagsrapport for EoW-kriterier for mineralsk avfall ("aggregates"), men det er uvisst om og når prosessen fortsetter. Det samme er tilfelle for avfallsbasert brensel. Dekk og tekstiler er også avfallstyper som vurderes.
Status
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning No 142/2014 av 27. juni 2014.
Rettsakten ble tatt inn i norsk rett ved forskrift av 7. juli 2014.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har vedtatt en forordning som etablerer kriterier for når gjenvunnet kobberavfall opphører å være avfall (”end-of-waste”, heretter kalt EoW) under rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF). Forordningen bygger på et forslag utarbeidet av Joint Research Center (JRC). Når kriteriene i forordningen er oppfylt, vil kobberavfallet ikke lenger omfattes av avfallsregelverket, men styres av produkt- og kjemikalieregelverket, samt bransjestandarder, på linje med andre innsatsfaktorer i industrien. Opphør av avfallsfasen krever at avfallet gjennomgår en materialgjenvinningsoperasjon og at produsenten ("producer" er begrepet som brukes om gjenvinneren i forordningen) har et kvalitetssikringssystem for å sikre oppfyllelse av gitte kriterier både når det gjelder kontroll av avfallet som skal gjenvinnes (input), selve gjenvinningsprosessen og resultatet av gjenvinningsprosessen (output/produkt). Kvalitetssystemet skal verifiseres av en sertifisert instans (for eksempel EMAS-sertifisering) hvert tredje år. Produsenten må skriftlig dokumentere at gjenvunnet kobber sammenfaller med kvalitetskriteriene i rettsakten gjennom såkalt "statement of Conformity". Den skriftlige dokumentasjonen skal følge produktet til neste eier (men det kreves ikke at den følger med videre i verdikjeden). Myndighetene kan ved tilsyn kontrollere dokumentasjonen på at kobberavfallet har blitt produkt. Dokumentasjonen skal oppbevares i ett år. Formålet med rettsakten er å stimulere markedet for materialgjenvinning, og samtidig sette så strenge krav at miljø og helse ikke skades. Kriteriene kan revideres dersom det viser seg nødvendig. Forordningen for EoW-kriterier for kobberavfall ble vedtatt i EU 25. juli 2013 og trådde i kraft i EU 1. januar 2014.
Merknader
Rettsakten er hjemlet i EU-traktatens (TFEU) artikkel 192.
Rettslige konsekvenser:
Rettsakten ble gjennomført i avfallsforskriften kapittel 18a i form av en henvisningsforskrift.
Administrative konsekvenser:
Rettsakten vil ikke medføre endrede administrative konsekvenser i Norge, utover at virksomheter som gjenvinner kobber bør følges opp ved tilsyn som i dag.
Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentlige myndigheter:
De fleste virksomhetene som behandler kobberavfall er ISO 9001-sertifisert, og har ifølge bransjen gode rutiner allerede i dag. De får antakelig ikke vesentlig økte utgifter ved å dokumentere at de oppfyller kravene i forordningen. Offentlige myndigheter får ikke økte utgifter som følge av forordningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten ble behandlet i Spesialutvalget for miljø 31. oktober 2013 og ble vurdert som relevant og akseptabel. Forslaget til forordning om kobberskrap har ikke vært sendt på høring, men Norsk Industri har meldt inn synspunkter. Norsk Industri legger til grunn at dagens system fungerer tilfredsstillende og at kriteriene ikke vil endre noe på prismekanismene. De vurderer at forordningen ikke innebærer andre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for bransjen. Potensielt vil EoW-status kunne åpne markedet for metallskrap ytterligere, da metallet gis status som produkt. Bedriftene slipper å forholde seg til reglene for grensekryssende transport av avfall og de får også økt beskyttelse av forretningshemmeligheter ved at metallet ikke lenger inngår i bedriftenes avfallsregnskap. Norsk Industri tror at EoW-status for gjenvunnet kobber potensielt kan gi fordeler for bedriftene, og at en eventuell forordning vil føre til at de fleste bedriftene ønsker at kobberskrapet de gjenvinner skal få status som produkt.
Prosessen i Norge og EØS: Norge har ikke deltatt i ekspertgruppe.
Vurdering
Rettsakten er ment å styrke markedet for materialgjenvinning, og er i samsvar med norsk politikk. Kravene til input, behandling og sluttprodukt, slik de foreligger nå, anses gode nok til å hindre spredning av miljøgifter. Implementering av en forordning om EoW-kriterier for kobberavfall vil ikke berøre andre internasjonale forpliktelser. Det vurderes ikke å være behov for tilpasningstekst. Den kommende rettsakten vurderes foreløpig å være EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
EU har alt vedtatt liknende forordninger for andre avfallsfraksjoner, som metallskrap og glass. Flere liknende forordninger er også under utarbeidelse, blant annet for EoW-kriterier for biologisk nedbrytbart avfall. Det er utarbeidet en grunnlagsrapport for EoW-kriterier for mineralsk avfall ("aggregates"), men det er uvisst om og når prosessen fortsetter. Det samme er tilfelle for avfallsbasert brensel. Dekk og tekstiler er også avfallstyper som vurderes.
Status
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning No 142/2014 av 27. juni 2014.
Rettsakten ble tatt inn i norsk rett ved forskrift av 7. juli 2014.