Avfallsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser om måling og rapportering av ombruk

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/19 av 18. desember 2020 om fastsettelse av felles metodologi og et format for rapportering av ombruk i samsvar med europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF

Commission Implementing Decision (EU) 2021/19 of 18 December 2020 laying down a common methodology and a format for reporting on re-use in accordance with Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council

Siste nytt

EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til EUs utenrikstjeneste (EEAS) 1.12.2021

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.10.2021)

Sammendrag av innhold
EUs rammedirektiv om avfall (2008/98/EF) inneholder flere bestemmelser som skal fremme ombruk av produkter. Se eget EØS-notat om endring av rammedirektivet om avfall: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2014/des/endri.... Direktivet slår fast at EU-kommisjonen i løpet av 2024 skal vurdere innføring av virkemidler for å fremme ombruk, herunder kvantitative mål. Vurderingen skal bl.a. bygge på data om ombruk, som skal rapporteres av landene. Direktivet krever også at landene skal overvåke og vurdere gjennomføringen av nasjonale virkemidler for ombruk, ved å måle ombruksaktiviteten.

Hensikten med rettsakten om metodologi og format for rapportering av ombruk er å sikre enhetlig måling og rapportering av ombruk og tilstrekkelig tallgrunnlag for EU-kommisjonens videre arbeid.

Rettsakten innebærer at EU/EØS-landene skal måle ombruk ved å gjennomføre både en kvalitativ og en kvantitativ overvåkning. Den kvalitative metoden innebærer å beskrive nasjonale virkemidler for å fremme ombruk og vurdere effekten av virkemidlene. Dette skal gjøres hvert år. Den kvantitative metoden går ut på å måle ombruksaktiviteten i samfunnet basert på en undersøkelse av husholdninger eller av ombruksaktører. Her åpner rettsakten for flere ulike metoder, bl.a. spørreundersøkelser, fysiske målinger av vekt og dagbøker fra enkeltpersoner som holder oversikt eller loggfører informasjon om ombruk jevnlig m.v. Dette skal kun gjøres hvert tredje år. Ombruksaktiviteten skal måles for ulike typer produkter, minimum for tekstiler, elektriske og elektroniske produkter, møbler og byggematerialer/produkter, og skal angis som tonn per år.

Rettsakten inneholder ulike skjemaer som skal brukes ved rapportering til EU.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rapporteringskravene i rettsakten vil trolig ikke medføre rettslige konsekvenser, men dette vil avhenge av hvordan dataene skal framskaffes.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravet om kvantitative undersøkelser av ombruksaktiviteten hvert tredje år vil gi økonomiske og administrative konsekvenser, først og fremst for myndighetene. Det er for tidlig å si noe spesifikt om omfanget av dette, men Miljødirektoratet vurderer nå hvilken tilnærming som bør velges for å skaffe de nødvendige data.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert til å være EØS-relevant og akseptabel.

Rettsakten har vært diskutert med Statistisk sentralbyrå, og Miljødirektoratet er i dialog med dem om løsninger for datainnsamling og rapportering.

Rettsakten er behandlet i spesialutvalget for miljø ved skriftlig prosedyre (24.3 - 7.4.21).

Vurdering
Ombruk av produkter bidrar til avfallsforebygging og støtter opp om en sirkulær økonomi. EU-rapporteringen som kreves vil gi et bedre nasjonalt datagrunnlag for avfallsforebygging i Norge. Det anses som positivt at det innføres en ordning for å måle ombruksaktiviteten i samfunnet. I tillegg vil rapporteringen til EU kunne gi EU-kommisjonen et nødvendig grunnlag for å vurdere virkemidler for økt ombruk, slik at disse blir basert på realistiske forhold.

Samtidig er det viktig at innsatsen som legges ned for å framskaffe data for ombruk ikke blir uforholdsmessig omfattende. Kvantitative undersøkelser av ombruk har ikke vært utført i slikt omfang tidligere, og det må forventes noe ekstra innsats i forbindelse med den første rapporteringen på dette. Det er imidlertid positivt at rettsakten gir valgmuligheter med hensyn til metoder, noe som gjør det mulig å tilpasse både kostnader og arbeidsinnsats. Miljømyndighetene vurderer at det er hensiktsmessig å legge opp til en relativt enkel metode for datainnsamling i første omgang og heller utvide omfanget av undersøkelsene etter noe tids erfaring med hvordan dette fungerer og hvilke resultater som oppnås.

Klima- og miljødepartementet vurderer rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten om metodologi og format for rapportering av ombruk ble vedtatt av EU-kommisjonen 18. desember 2020. Den ble publisert i Official Journal 12. januar 2021 og er under vurdering av EØS/EFTA-statene.

Rettsakten er en oppfølging av endringer i rammedirektivet om avfall (2008/98/EF), som ble vedtatt 30. mai 2018 (endringsdirektiv (EU) 2018/851). Bestemmelsene i rettsakten gjelder fra og med 2021, og dette blir det første året hvor nasjonale data om ombruk skal sammenstilles i tråd med rettsakten. Selve rapporteringen skal gjøres innen 18 måneder etter utløpet av rapporteringsåret.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
01.12.2020
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
18.12.2020
Anvendelsesdato i EU
01.02.2021

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
01.12.2021

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Klima- og miljødepartementet
Informasjon fra departementet