Avfallsdirektivet: gjennomføringsbestemmelser
Kommisjonsbeslutning 2011/753/EU av 18. november 2011 om fastsetting av regler og beregningsmetoder for å verifisere samsvar med målene i artikkel 11(2) i europaparlaments- og rådsdirektiv 2008/98/EF
Commission Decision 2011/753/EU of 18 November 2011 establishing rules and calculation methods for verifying compliance with the targets set in Article 11(2) of Directive 2008/98/EC of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 24.10.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.03.2014)
Sammendrag av innhold
Rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF) setter krav til medlemslandene om å materialgjenvinne eller forberede til ombruk minst 50 % av husholdningsavfallet og minst 70 % av bygg- og anleggsavfallet ("construction and demolition waste") innen 2020 (artikkel 11-2ab). For at medlemslandene skal rapportere om måloppnåelsen på en enhetlig måte, har kommisjonen vedtatt hvilke utregningsmetoder som kan brukes, gjennom kommisjonsbeslutning 2011/753/EU.
Kommisjonsbeslutningen inneholder seks artikler: 1. definisjoner, 2. generelle krav, 3. kommunalt avfall, 4. bygg- og anleggsavfall, 5. rapporteringskrav og 6. pliktsubjekt (medlemslandene). Utregningsmetodene finnes i vedlegg I og II. Rapportering om måloppnåelse skal skje hvert tredje år. Intensjonen er at medlemslandene ikke skal få en vesentlig høyere rapporteringsbyrde i forhold til dagens rapportering om avfallsstatistikk til EU. Medlemslandene er derfor gitt muligheten til å velge mellom fire utregningsmetoder for husholdningsavfall, slik at de kan benytte en metode som i størst mulig grad baserer seg på allerede eksisterende avfallsdata. For bygg- og anleggsavfall finnes det kun én mulig utregningsmetode. Det skal her skilles mellom materialgjenvinning og såkalt "backfilling", som er nyttig bruk av egnede (tunge) masser til tekniske utfyllingsformål. Dette er nytt i forhold til dagens rapportering om avfallsstatistikk til EU.
Merknader
Rettslige konsekvenser: Rettsakten er rettet mot myndighetene og vil ikke kreve endringer i norsk lovverk.
Administrative konsekvenser: Rettsakten vil ikke få vesentlige administrative konsekvenser i Norge. Statistisk sentralbyrå vil kunne skaffe data om Norges måloppnåelse uten vesentlig mer informasjonsinnhenting enn i dag. SSB produserer avfallsstatistikk årlig, og rapporterer til EU i henhold til statistikkforordningen (2150/2002/EU) annethvert år.
Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentlige myndigheter (kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå): Rettsaktens pliktsubjekt er myndighetene, og den vil ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsbeslutningen har ikke vært på høring i Norge, men Statistisk sentralbyrå har signalisert at beslutningen ikke vil påvirke arbeidsmengden knyttet til datainnsamling og rapportering i vesentlig grad.
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og moderniseringdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har interesse av en enhetlig rapportering om måloppnåelsen av materialgjenvinningsmål i rammedirektivet om avfall, og kommisjonsbeslutningen har ingen kjente negative konsekvenser.
Rettsakten supplerer regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen, og den bør derfor også innlemmes i EØS-avtalen.
Status
Rettsakten er til vurdeing i EØS/EFTA-landene.
Sammendrag av innhold
Rammedirektivet for avfall (direktiv 2008/98/EF) setter krav til medlemslandene om å materialgjenvinne eller forberede til ombruk minst 50 % av husholdningsavfallet og minst 70 % av bygg- og anleggsavfallet ("construction and demolition waste") innen 2020 (artikkel 11-2ab). For at medlemslandene skal rapportere om måloppnåelsen på en enhetlig måte, har kommisjonen vedtatt hvilke utregningsmetoder som kan brukes, gjennom kommisjonsbeslutning 2011/753/EU.
Kommisjonsbeslutningen inneholder seks artikler: 1. definisjoner, 2. generelle krav, 3. kommunalt avfall, 4. bygg- og anleggsavfall, 5. rapporteringskrav og 6. pliktsubjekt (medlemslandene). Utregningsmetodene finnes i vedlegg I og II. Rapportering om måloppnåelse skal skje hvert tredje år. Intensjonen er at medlemslandene ikke skal få en vesentlig høyere rapporteringsbyrde i forhold til dagens rapportering om avfallsstatistikk til EU. Medlemslandene er derfor gitt muligheten til å velge mellom fire utregningsmetoder for husholdningsavfall, slik at de kan benytte en metode som i størst mulig grad baserer seg på allerede eksisterende avfallsdata. For bygg- og anleggsavfall finnes det kun én mulig utregningsmetode. Det skal her skilles mellom materialgjenvinning og såkalt "backfilling", som er nyttig bruk av egnede (tunge) masser til tekniske utfyllingsformål. Dette er nytt i forhold til dagens rapportering om avfallsstatistikk til EU.
Merknader
Rettslige konsekvenser: Rettsakten er rettet mot myndighetene og vil ikke kreve endringer i norsk lovverk.
Administrative konsekvenser: Rettsakten vil ikke få vesentlige administrative konsekvenser i Norge. Statistisk sentralbyrå vil kunne skaffe data om Norges måloppnåelse uten vesentlig mer informasjonsinnhenting enn i dag. SSB produserer avfallsstatistikk årlig, og rapporterer til EU i henhold til statistikkforordningen (2150/2002/EU) annethvert år.
Økonomiske konsekvenser i Norge for private og for offentlige myndigheter (kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå): Rettsaktens pliktsubjekt er myndighetene, og den vil ikke få vesentlige økonomiske konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Kommisjonsbeslutningen har ikke vært på høring i Norge, men Statistisk sentralbyrå har signalisert at beslutningen ikke vil påvirke arbeidsmengden knyttet til datainnsamling og rapportering i vesentlig grad.
Rettsakten har vært til behandling i Spesialutvalget for miljø, der Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Kommunal- og moderniseringdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Rettsakten ble funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Norge har interesse av en enhetlig rapportering om måloppnåelsen av materialgjenvinningsmål i rammedirektivet om avfall, og kommisjonsbeslutningen har ingen kjente negative konsekvenser.
Rettsakten supplerer regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen, og den bør derfor også innlemmes i EØS-avtalen.
Status
Rettsakten er til vurdeing i EØS/EFTA-landene.