(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.8.2025)

Status

Rettsakten er vedtatt av Europakommisjonen og ble publisert i EU-tidende 20. desember 2024.

Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 8. mai 2025 gjennom EØS-komitébeslutning nr 112/2025. 

Rettsakten ble gjennomført i norsk rett 19. februar 2025 gjennom endringer i avfallsforskriften § 13-1. 

Europakommisjonen har vedtatt en ny underliggende delegert rettsakt under «dagens» grensekryssforordning (forordning (EU) 1013/2006 om grensekryssende transport av avfall) som skal sikre bedre kontroll av grensekryssende forsendelser av EE-avfall og dermed bidra til å forebygge miljøkriminalitet og helse- eller miljøskade ved uforsvarlig håndtering av slikt avfall. Rettsakten (forordning (EU) 2024/3229) ble publisert i EU-tidende 20. desember 2024 og endrer «dagens» grensekryssforordning ved at det innføres nye avfallskoder for EE-avfall, som i praksis gir utslag på hvorvidt EE-avfall kan transporteres på tvers av landegrenser, og hvilke prosedyrer som gjelder for ulike regioner.

Endringene gjennomfører et vedtak fra partene til Baselkonvensjonen fra 2022, der de ble enige om at alt EE-avfall blir meldepliktig og krever samtykke for eksport og import fra 1. januar 2025. Baselkonvensjonen etablerer et globalt rammeverk for kontroll med grensekryssende forsendelser av farlig avfall og noe annet avfall som for eksempel plastavfall. Formålet er å forebygge skader på helse og miljø fra håndtering og internasjonal handel med avfall, og sikre bedre kontroll med forsendelser av avfall slik at det får forsvarlig håndtering. Norge er part til Baselkonvensjonen, som gjennomføres i EU/EØS via EUs grensekryssforordning og rammedirektivet om avfall.

Rettsakten innebærer at det fra 1. januar 2025 kreves samtykke fra myndighetene for grensekryssende transport av alt EE-avfall mellom EU/EØS og OECD-land. Eksport av EE-avfall til/fra ikke-OECD land utenfor EU blir forbudt.

For grensekryssende transport innad i EU/EØS av ikke-farlig EE-avfall som kan klassifiseres under kodene GC010 og GC020 skal kravet om samtykke først gjelder fra 1. januar 2027. Dette avfallet kan derfor sendes under grønnlistet prosedyre frem til 31. desember 2026. Kommisjonen viser til at det nye elektroniske systemet for utveksling av informasjon og dokumentasjon for grensekryssende avfallsforsendelser (DIWASS) (som blir obligatorisk for medlemsland å bruke fra 21. mai 2026) er forventet å være operasjonelt innen den tid, noe som legger til rette for en effektiv implementering av Baselvedtaket innad i EU/EØS fra 1. januar 2027.

I praksis betyr rettsakten følgende prosedyrer:

Vis tabellen i full bredde

Oversikt over de nye kodene:

A1180 erstattes av A1181.

A1181 (farlig avfall): Hele EE-avfallsgjenstander/komponenter fra EE-avfall som inneholder eller er forurenset med kadmium, bly, kvikksølv, halokarbonforbindelser eller andre konstituenter oppført i Annex I i Baselkonvensjonen til en så stor grad at avfallet har farlige egenskaper i henhold til Annex III.

(Med komponenter menes f.eks. brytere, lamper eller lysstoffrør som inneholder kvikksølv, kondensator med PCB, komponenter med asbest, visse plastkomponenter med brommerte flammehemmere).

Denne koden inkluderer også avfall som oppstår ved behandling av EE-avfall eller avfallskomponenter fra slikt utstyr som inneholder eller er forurenset med stoffer oppført i vedlegg I (Y1-Y45) i Baselkonvensjonen til en slik grad at avfallet får farlige egenskaper i henhold til vedlegg II (H-koder) (f.eks. fraksjoner fra fragmentering eller demontering), gitt at det ikke dekkes av en annen A-kode.

Y49 (ikke-farlig avfall): Avfall fra elektrisk og elektronisk utstyr (og komponenter) som ikke inneholder og ikke er forurenset med stoffer oppført i vedlegg I (Y1-Y45) til en slik grad at avfallet får farlige egenskaper i henhold til vedlegg II (H-koder). Med komponenter menes f.eks. visse kretskort, visse skjermenheter). Denne koden inkluderer også avfall som oppstår ved behandling av EE-avfall eller avfallskomponenter fra slikt utstyr (f.eks. fraksjoner som oppstår ved fragmentering eller demontering) som ikke inneholder og ikke er forurenset med stoffer oppført i vedlegg I (Y1-Y45) til en slik grad at avfallet får farlige egenskaper i henhold til vedlegg II (H-koder). Dette er med unntak av avfall som dekkes av en annen oppføring i vedlegg II (altså Y46-Y48) eller av en B-kode

GC010 (ikke-farlig avfall): Elektriske enheter som kun består av metaller eller legeringer

GC020 (ikke-farlig avfall): Elektronisk skrap (f.eks. kretskort, elektroniske komponenter, ledninger, osv.) og utvunnet elektroniske komponenter egnet for gjenvinning av grunnmetaller og edelmetaller.

B1110 er slettet: Elektriske enheter som kun består av metaller eller legeringer, elektronisk skrap (inkl. kretskort) som ikke inneholder eller er forurenset med annet A-listet avfall eller konstituenter i Annex I til en så stor grad at det får Annex III egenskaper.

B4030 er slettet: Brukte engangskameraer, med batterier som ikke er inkludert i liste A.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjeldendende grensekryssforordning (forordning (EF) nr. 1013 /2006) er gjennomført i norsk rett i avfallsforskriften kapittel 13 § 13-1, med hjemmel i forurensningsloven §§ 31 og 32. Lovhjemmelen er senere blitt endret og omfatter ny paragraf 32b. Forordning (EU) nr. 2024/3229, som endrer grensekryssforordningen, er gjennomført i norsk rett gjennom henvisning i avfallsforskriftens §13-1.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Endringene er viktig for å sikre forsvarlig håndtering av EE-avfall, for å hindre alvorlig skade på helse og miljø i andre land.

Det er usikre tall på mengder norsk ikke-farlig EE- avfall som blir eksportert under grønnlistet avfallsprosedyre i dag, men data fra Tolletaten tilsier at det er snakk om begrensede mengder. Av disse mengdene er det minimalt som går til OECD-land utenfor EU. Det er derfor ikke antatt at det vil bli en stor økning i antall søknader om samtykke til eksport av ikke-farlig EE-avfall hverken innad i EU eller til OECD-land og derav ikke store økonomiske konsekvenser for norske aktører. Vi har per dags dato ikke tilgjengelige tall for import av grønnlistet EE-avfall.

For de aktørene som eksporterer grønnlistet EE-avfall i dag vil konsekvensene være at det ikke lenger er lov å eksportere EE-avfall til ikke-OECD-land. Aktører som har eksportert ikke-farlig EE-avfall til OECD-land utenfor EU må nå søke om samtykke fra involverte land for å eksportere dette. Det innebærer både økonomiske og administrative konsekvenser i form av saksbehandlingstid og saksbehandlingsgebyr.

Aktører som har eksportert ikke-farlig EE-avfall med grønnlistet prosedyre til EU/EØS-land kan fortsette å gjøre dette fram til 31. desember 2026, gitt at avfallet kan klassifiseres som enten GC010 eller GC020.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten omfattes av hurtigprosedyre og er ikke forelagt spesialutvalget for miljø da endringer i norsk regelverk anses som tekniske og uproblematiske og det derfor ikke anses nødvendig å forelegge for spesialutvalget.

Miljødirektoratet varslet om kommisjonen sin høring på sine nettsider.

Kommisjonen fikk innspill på sin høring fra bransjen der de argumenterte for at prosedyre for eksport av grønnlistet avfall er harmonisert i EU/EØS og gir likt nivå av miljøbeskyttelse i medlemslandene. De anførte at meldepliktsprosedyre vil være kostbart og skape forsinkelser, da det eksporteres store menger EE-avfall mellom medlemsland, samt at det vil forhindre mål om økt materialgjenvinning av kritiske råmaterialer.

Vurdering

Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel av Klima- og miljødepartementet. Denne rettsakten endrer gjeldende grensekryssforordning som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Den gjennomfører et vedtak under Baselkonvensjonen, som Norge er part til. Regelverkets formål er å beskytte helse og miljø, og rettsakten er hjemlet i EU-traktaten 192.

Det er ikke behov for tilpasninger ved innlemmelse i EØS-avtalen.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20