(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.12.2025)

Sammendrag av innhold

Forordningen gjennomfører deler av Euro 7-rammeregelverket ( forordning (EU) 2024/1257) og fastsetter detaljerte tekniske og administrative krav for typegodkjenning av kjøretøy i kategoriene M1 og N1 med hensyn til utslipp og fordampningsutslipp (evaporative emissions). Den oppdaterer samtidig enkelte administrative bestemmelser i eksisterende typegodkjenningsregelverk, herunder Implementing forordning (EU) 2020/683.

Forordningen inneholder blant annet:

• Krav til utslipp ved typegodkjenning for nye kjøretøytyper (M1/N1), inkludert fordampningsutslipp.
• Administrative prosedyrer og dokumentasjonskrav for utslipp ifb. med typegodkjenning.
• Testprosedyrer og metodikk, herunder Real Driving Emissions (RDE), WLTP-relaterte tester, lavtemperaturtester, holdbarhetskrav for utslippskontrollsystemer, fordampningstester og krav til kontroll av veivhusgasser.
• Bestemmelser om anti-manipulasjon og cybersikkerhet for utslippsrelaterte systemer.
• Krav til produksjonssamsvar (COP) og in-service overvåkning, samt bestemmelser for reservedeler og separate tekniske enheter knyttet til avgasskontroll.

Forordningen operasjonaliserer sentrale krav i Euro 7 og er nødvendig for at kjøretøy i kategoriene M1 og N1 skal kunne typegodkjennes iht. til denne forodningen. Den gir detaljerte rammer for tester, prosesser og dokumentasjonskrav, og innebærer at både myndigheter, produsenter og importører må tilpasse seg nye tekniske og administrative krav.

Videre inneholder forordningen av 19 artikler og 22 vedlegg (Vedlegg  I–XXII). Vedleggene fastsetter de overordnede juridiske og administrative rammene, mens vedleggene inneholder de detaljerte tekniske kravene som skal anvendes ved Euro 7-typegodkjenning av kjøretøy i kategoriene M1 og N1.

Artiklene (1–19) omhandler blant annet:

• Formål, anvendelsesområde og definisjoner.
• Administrative prosedyrer for utslippstypegodkjenning.
• Krav til testprogrammer, godkjenningsdokumentasjon og produsentens plikter.
• Durability-krav, anti-manipulasjon og overvåkning.
• Conformity of production (CoP) og in-service conformity.
• Krav til reservedeler, erstatningskontrollenheter og ettermarkedskomponenter.
• Overgangsbestemmelser og ikrafttredelse.

Vedleggene (I–XXII) inneholder blant annet:

• Det komplette settet av testprosedyrer for Euro 7 (RDE, WLTP, lavtemperatur, evaporative emissions, cold start, crankcase-emissions m.m.)
• Detaljerte målemetoder, tekniske parametre og grenseverdier.
• Prosedyrer for holdbarhetstesting (durability demonstration).
• Krav til testutstyr og laboratorieoppsett.
• Skjemaer for typegodkjenningsdokumentasjon og sertifikater.
• Bestemmelser for kontrollenheter og reservedeler, herunder utveksling/test av ettermarkeds­deler.
• Spesifikasjoner for dataregistrering, overvåkningssignaler og anti-tampering.

Samlet sett utgjør artiklene og vedleggene et komplett Euro 7-testsystem for M1/N1-kjøretøy, der hovedinnholdet ligger i vedleggene som definerer de tekniske metodene og måleprosedyrer som skal følges ifb. med typegodkjenningen.

Merknader
EU-hjemmel:

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i TEUV artikkel 291.

Rettslige konsekvenser

Forodningen vil bli implementert i bilforskriften når den er endel av EØS-avtalen. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen medfører begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Norge, ettersom Norge ikke utfører typegodkjenning av kjøretøy. De praktiske virkningene gjelder primært behovet for å oppdatere nasjonale bestemmelser slik at det speiler Euro 7-kravene, samt å sikre at Statens vegvesen og andre relevante myndigheter kan håndtere dokumentasjon og informasjon for de EU-typegodkjente kjøretøyene. Det forventes ingen merkbare konsekvenser for brukere, og kun marginal påvirkning for importører som uansett må forholde seg til EU-typegodkjenning. 

Vurdering

Forordningen er nødvendig del av gjennomføringen av Euro 7-bestemmelsene - og gir de tekniske og administrative rammene som kreves for yypegodkjenning av M1- og N1-kjøretøy. Forordningen vurderes som EØS-relevant og uproblematisk for Norge. Ettersom Norge ikke typegodkjenner kjøretøy nasjonalt, vil konsekvensene primært knytte seg til behov for oppdatering av forskrifter og tilrettelegging for markedskontroll. Forodningens innhold  anses som akseptabelt og i tråd med norske interesser.

Andre opplysninger

Norge har vært representert i arbeidsgruppen (TCMV) i forbindelse med utarbeidelse av denne forordningen.

Status

Forordningen  ble vedtatt av EU-kommisjonen den 25. juli 2025 - og ble publisert i EU- Tidende (OJ L) den 5. september 2025.

Forordningen har ikke vært på høring.