Artikkel 6 bestemmer at gebyret for sertifisering som helt eller delvis er foretatt utenfor EU- og EFTA-landenes områder skal omfatte reiseutgifter som påløper for denne typen reiser. Formelen for beregning av reiseutgiftene som skal betales er endret slik at reisetid som er fakturert iht. timesats i vedlegget Part II legges til, men at gjennomsnittlige reiseutgifter innen EU- og EFTA-landenes områder, inkludert gjennomsnittlig reisetid multiplisert med timesatsen i vedlegget Part II, går til fradrag i den totale avgiften. Tidligere inngikk kun avgift for sertifiseringsoppdraget iht. vedlegget og reiseutgifter.

Merknader
Gebyrregulativet er hjemlet i Rådsforordning nr. 1592/2002, senere gjennomført i norsk rett ved forskrift av 23. mai 2005 nr. 459 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften).

Endringen av gebyrforordningen gir blant annet klarere gebyrregler for de tilfeller hvor byrået påbegynner et sertifiseringsoppdrag og dette avbrytes. Dette medfører en større forutberegnelighet både for aktørene og for EASA.

Implementering av forordningen i norsk rett vil skje gjennom en endringsforskrift til forskrift av 23. mai 2005 nr. 459 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften).

Det er ingen produsenter i Norge som kommer innunder det gebyrbelagte regimet, som igjen medfører at det ikke vil innebære noen økonomiske eller administrative konsekvenser for norske aktører eller Norge å innlemme forordningen i EØS-avtalen.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen har ikke vært på høring.

Vurdering
Endringen av gebyrforordningen kommer på grunnlag av de erfaringene som er gjort siden gebyrforordningen trådte i kraft. Et hovedmål med forordningen har vært at innkrevingen av gebyrene skal være enkel, både for brukerne og EASA. Det er blant annet tydeliggjort hvordan beløp for tilbakebetaling skal beregnes i tilfeller hvor et oppdrag avbrytes. Dette skaper en forutberegnelighet både for industrien og EASA.

Endringen av gebyrforordningen er forutsatt i gjeldende forordning, og det er en målsetting å finjustere reglene på grunnlag av erfaringsdata. Endringene medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge da det ikke er noen produsenter i Norge som blir berørt av gebyrene, og det anbefales at forordningen tas inn i EØS-avtalen.

Konklusjon
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Endringen av EASAs gebyrregulativ, forordning nr. 1356/2008, ble vedtatt 23. desember 2008 og trådte i kraft i EU fra 1. januar 2009. Forordningen ble gjennomført i norsk rett ved Samferdselsdepartementets forskrift av 9.12.2009 nr. 1485 om endring i forskrift om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15.juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften).