Avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrå EASA: endringsbestemmelser
Kommisjonsforordning (EU) nr. 494/2012 av 11. juni 2012 som endrer forordning (EF) nr. 593/2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrå EASA
Commission Regulation (EU) No 494/2012 of 11 June 2012 amending Regulation (EC) No 593/2007 on the fees and charges levied by the European Aviation Safety Agency
Norsk forskrift kunngjort 27.9.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 09.04.2014)
Sammendrag av innhold
European Aviation Safety Agency (EASA) ble opprettet gjennom forordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. Senere er denne blitt erstattet av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. Den store endringen dette medførte er at det saklige virkeområdet for forordningen ble utvidet til å omfatte flere områder innenfor flysikkerhet og at byråets myndighetsområde ble utvidet tilsvarende. Kommisjonsforordning (EF) nr. 488/2005 om avgifter og gebyrer pålagt av EASA dannet grunnlaget for at EASA kan kreve avgifter for de sertifikater og godkjennelser innen luftdyktighet som EASA utsteder, samt gebyr for andre oppgaver byrået forestår. Denne gebyrforordningen er senere erstattet av forordning (EF) nr. 593/2007.
Forordning (EU) nr. 494/2012 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 593/2007. Det er foretatt to hovedtyper endringer. For det første er alle henvisninger til forordning (EF) nr. 1592/2002 erstattet med henvisninger til forordning (EF) nr. 216/2008. Hensikten med dette er å utvide det saklige virkeområdet for gebyrforordningen slik at det tilsvarer virkeområdet for forordning (EF) nr. 216/2008. For det andre er det gjort en del endringer som gjelder inndriving av gebyrer og avgifter. De viktigste endringene omtales nedenfor.
Det fremgår av art. 4 at byrået kan kreve gebyr ihht. vedleggets del II for andre sertifiseringsoppdrag enn de som er nevnt i vedleggets del I. Organisasjonsendringer hos søker kan få konsekvenser i form av en reberegning av tilsynsgebyret.
I art. 8 er betalingsvilkårene nærmere presisert. Det åpnes i større grad for etterskuddsbetaling. Det gis mer detaljerte regler for forfall, betaling, betalingsbetingelser og konsekvenser ved unnlatt betaling. Byrået kan ta seg betalt ved faktura etter sertifiseringsoppdragets start. For variable gebyrer kan det bes om et overslag fra EASA på hvor mye sertifiseringsoppdraget vil koste. Det fremgår også hva som skjer hvis sertifiseringsoppdraget innstilles/stanses fra byråets side, og det vises til et administrativt gebyr som i slike tilfeller skal betales. Innbetalt gebyr skal forøvrig tilbakebetales. Byrået kan nekte sertifiseringsoppdrag, med mindre bankgaranti stilles, dersom byrået har dokumentasjon på mislighold. Det beskrives hva som skjer rent praktisk i det økonomiske oppgjøret mellom EASA og søker.
Artikkel 11 fastsetter nærmere regler om avgift for å behandle en klage etter forordning (EF) nr. 216/2008 art. 44. Avgiften må ikke lenger i utgangspunktet betales når klagen leveres, men skal betales innen 60 dager fra den dag klagen ble registrert hos byrået. Et overslag over kostnaden for klagen kan meddeles søker på forespørsel. Avgiftene fastsettes som før etter vedleggets del IV. Etter vedleggets del IV skal klagen først tas til behandling når avgiften er betalt. Klagegebyrets størrelse avhenger av om søkeren er en fysisk eller juridisk person. Som tidligere er det for privatpersoner et fast gebyr på EUR 1000, mens avgiften vil avhenge av selskapets omsetning for juridiske personer og være fra 2500 til 100 000 Euro.
I vedleggets del II er det lagt til en rekke typetilfeller av sertifiseringsoppgaver eller tjenester som omfattes av EASAs utvidede myndighet etter forordning (EF) nr. 216/2008 hvor det kan kreves avgift eller gebyr. Nasjonale myndigheter skal fremdeles som hovedregel foreta sertifisering. EASA skal imidlertid ihht. forordning (EF) nr. 216/2008, slik den er endret ved forordning (EF) 1108/2009, sertifisere eller godkjenne: Treningsorganisasjoner for piloter og flymedisinske sentre som er lokalisert utenfor EU, flysimulatortreningsapparater som brukes av organisasjoner utenfor EU, flysimulatortreningsapparater lokalisert i EU dersom vedkommende medlemsland ber om det, tredjelands luftfartøyer og deres personell og operatører, flygelederskoler i tredjeland, flysikringstjenesteytere i tredjeland, og såkalte paneuropeiske tjenesteytere av flysikringstjenester.
Merknader
EASAs gebyrforordning, forordning (EF) nr. 593/2007, er hjemlet i Rådsforordning 1592/2002. Begge forordningene er senere gjennomført i norsk rett ved forskrift av 23. mai 2005 nr. 459 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften). Med endringsforordning (EU) nr. 494/2012 vil hjemmelen for EASAs gebyrforordning være forordning 216/2008.
Siden det er ventet at forordning (EF) nr. 216/2008 om kort tid blir implementert i norsk rett, legges det opp til at endringsforordningen til gebyrforordningen vil implementeres gjennom forskriften som skal gjennomføre forordning (EF) nr. 216/2008 i norsk rett. Gjennomføringsforskriften for forordning (EF) nr. 1592/2002 må da oppheves, siden forordningen erstattes av forordning (EF) nr. 216/2008.
Det er få norske aktører som potensielt kommer inn under EASAs gebyrforordning. Pr. i dag har EASA kun utstedt fem sertifikater til norske foretak. Siden de sertifikatene EASA får myndighet til å utstede etter forordning (EF) nr. 216/2008, slik den er endret ved forordning (EF) nr. 1108/2009, hovedsakelig gjelder aktører som er lokalisert utenfor EU/EØS, er det ventet at antallet sertifikater EASA utsteder til norske foretak fortsatt vil være meget begrenset. Endringen i EASAs myndighet vil medføre noe redusert arbeidsomfang og kostnader for Luftfartstilsynet ved at en flygelederskole i USA som tidligere har vært godkjent av Luftfartstilsynet i fremtiden vil godkjennes av EASA. Det samme gjelder flysimulatorer i tredjeland.
Sakkyndige instansers merknader
Utkast til forordning eller forordningen har ikke vært på høring. Implementering av rettsakten vil medføre at EASA får utvidet myndighet til å kreve inn gebyrer fra norske foretak som de sertifiserer. Antallet sertifikater til norske foretak som utstedes av EASA er imidlertid, og vil fortsette å være, meget begrenset, se ovenfor. Endringsforordningen vil forøvrig ikke ha spesielle negative konsekvenser for norske markedsaktører og norske myndigheter. Det antas derfor at det ikke er nødvendig å foreta en høring i dette tilfellet.
Vurdering
Dette er en endringsforordning, og det blir en naturlig konsekvens å ta den inn i norsk rett, ettersom både forordning (EF) nr. 1592/2002 og 216/2008 er tatt inn, og også basisrettsakten for EASAs gebyrer, forordning (EF) nr. 593/2007.
Det må sees på som positivt at gebyrforordningen vil reflektere ansvarsfordelingen.
Det anses ikke nødvendig med tilpasningstekst ifm. med innlemmelse i EØS-avtalen. Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Endringen av EASAs forordning, forordning (EU) nr. 494/2012, trådte i kraft i EU den 13. juni 2012, dagen etter publiseringen i Official Journal.
Sammendrag av innhold
European Aviation Safety Agency (EASA) ble opprettet gjennom forordning (EF) nr. 1592/2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. Senere er denne blitt erstattet av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet. Den store endringen dette medførte er at det saklige virkeområdet for forordningen ble utvidet til å omfatte flere områder innenfor flysikkerhet og at byråets myndighetsområde ble utvidet tilsvarende. Kommisjonsforordning (EF) nr. 488/2005 om avgifter og gebyrer pålagt av EASA dannet grunnlaget for at EASA kan kreve avgifter for de sertifikater og godkjennelser innen luftdyktighet som EASA utsteder, samt gebyr for andre oppgaver byrået forestår. Denne gebyrforordningen er senere erstattet av forordning (EF) nr. 593/2007.
Forordning (EU) nr. 494/2012 er en endringsforordning til forordning (EF) nr. 593/2007. Det er foretatt to hovedtyper endringer. For det første er alle henvisninger til forordning (EF) nr. 1592/2002 erstattet med henvisninger til forordning (EF) nr. 216/2008. Hensikten med dette er å utvide det saklige virkeområdet for gebyrforordningen slik at det tilsvarer virkeområdet for forordning (EF) nr. 216/2008. For det andre er det gjort en del endringer som gjelder inndriving av gebyrer og avgifter. De viktigste endringene omtales nedenfor.
Det fremgår av art. 4 at byrået kan kreve gebyr ihht. vedleggets del II for andre sertifiseringsoppdrag enn de som er nevnt i vedleggets del I. Organisasjonsendringer hos søker kan få konsekvenser i form av en reberegning av tilsynsgebyret.
I art. 8 er betalingsvilkårene nærmere presisert. Det åpnes i større grad for etterskuddsbetaling. Det gis mer detaljerte regler for forfall, betaling, betalingsbetingelser og konsekvenser ved unnlatt betaling. Byrået kan ta seg betalt ved faktura etter sertifiseringsoppdragets start. For variable gebyrer kan det bes om et overslag fra EASA på hvor mye sertifiseringsoppdraget vil koste. Det fremgår også hva som skjer hvis sertifiseringsoppdraget innstilles/stanses fra byråets side, og det vises til et administrativt gebyr som i slike tilfeller skal betales. Innbetalt gebyr skal forøvrig tilbakebetales. Byrået kan nekte sertifiseringsoppdrag, med mindre bankgaranti stilles, dersom byrået har dokumentasjon på mislighold. Det beskrives hva som skjer rent praktisk i det økonomiske oppgjøret mellom EASA og søker.
Artikkel 11 fastsetter nærmere regler om avgift for å behandle en klage etter forordning (EF) nr. 216/2008 art. 44. Avgiften må ikke lenger i utgangspunktet betales når klagen leveres, men skal betales innen 60 dager fra den dag klagen ble registrert hos byrået. Et overslag over kostnaden for klagen kan meddeles søker på forespørsel. Avgiftene fastsettes som før etter vedleggets del IV. Etter vedleggets del IV skal klagen først tas til behandling når avgiften er betalt. Klagegebyrets størrelse avhenger av om søkeren er en fysisk eller juridisk person. Som tidligere er det for privatpersoner et fast gebyr på EUR 1000, mens avgiften vil avhenge av selskapets omsetning for juridiske personer og være fra 2500 til 100 000 Euro.
I vedleggets del II er det lagt til en rekke typetilfeller av sertifiseringsoppgaver eller tjenester som omfattes av EASAs utvidede myndighet etter forordning (EF) nr. 216/2008 hvor det kan kreves avgift eller gebyr. Nasjonale myndigheter skal fremdeles som hovedregel foreta sertifisering. EASA skal imidlertid ihht. forordning (EF) nr. 216/2008, slik den er endret ved forordning (EF) 1108/2009, sertifisere eller godkjenne: Treningsorganisasjoner for piloter og flymedisinske sentre som er lokalisert utenfor EU, flysimulatortreningsapparater som brukes av organisasjoner utenfor EU, flysimulatortreningsapparater lokalisert i EU dersom vedkommende medlemsland ber om det, tredjelands luftfartøyer og deres personell og operatører, flygelederskoler i tredjeland, flysikringstjenesteytere i tredjeland, og såkalte paneuropeiske tjenesteytere av flysikringstjenester.
Merknader
EASAs gebyrforordning, forordning (EF) nr. 593/2007, er hjemlet i Rådsforordning 1592/2002. Begge forordningene er senere gjennomført i norsk rett ved forskrift av 23. mai 2005 nr. 459 om gjennomføring av forordning (EF) nr. 1592/2002 av 15. juli 2002 om felles regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå mv. (EASA-forskriften). Med endringsforordning (EU) nr. 494/2012 vil hjemmelen for EASAs gebyrforordning være forordning 216/2008.
Siden det er ventet at forordning (EF) nr. 216/2008 om kort tid blir implementert i norsk rett, legges det opp til at endringsforordningen til gebyrforordningen vil implementeres gjennom forskriften som skal gjennomføre forordning (EF) nr. 216/2008 i norsk rett. Gjennomføringsforskriften for forordning (EF) nr. 1592/2002 må da oppheves, siden forordningen erstattes av forordning (EF) nr. 216/2008.
Det er få norske aktører som potensielt kommer inn under EASAs gebyrforordning. Pr. i dag har EASA kun utstedt fem sertifikater til norske foretak. Siden de sertifikatene EASA får myndighet til å utstede etter forordning (EF) nr. 216/2008, slik den er endret ved forordning (EF) nr. 1108/2009, hovedsakelig gjelder aktører som er lokalisert utenfor EU/EØS, er det ventet at antallet sertifikater EASA utsteder til norske foretak fortsatt vil være meget begrenset. Endringen i EASAs myndighet vil medføre noe redusert arbeidsomfang og kostnader for Luftfartstilsynet ved at en flygelederskole i USA som tidligere har vært godkjent av Luftfartstilsynet i fremtiden vil godkjennes av EASA. Det samme gjelder flysimulatorer i tredjeland.
Sakkyndige instansers merknader
Utkast til forordning eller forordningen har ikke vært på høring. Implementering av rettsakten vil medføre at EASA får utvidet myndighet til å kreve inn gebyrer fra norske foretak som de sertifiserer. Antallet sertifikater til norske foretak som utstedes av EASA er imidlertid, og vil fortsette å være, meget begrenset, se ovenfor. Endringsforordningen vil forøvrig ikke ha spesielle negative konsekvenser for norske markedsaktører og norske myndigheter. Det antas derfor at det ikke er nødvendig å foreta en høring i dette tilfellet.
Vurdering
Dette er en endringsforordning, og det blir en naturlig konsekvens å ta den inn i norsk rett, ettersom både forordning (EF) nr. 1592/2002 og 216/2008 er tatt inn, og også basisrettsakten for EASAs gebyrer, forordning (EF) nr. 593/2007.
Det må sees på som positivt at gebyrforordningen vil reflektere ansvarsfordelingen.
Det anses ikke nødvendig med tilpasningstekst ifm. med innlemmelse i EØS-avtalen. Rettsakten anses som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Endringen av EASAs forordning, forordning (EU) nr. 494/2012, trådte i kraft i EU den 13. juni 2012, dagen etter publiseringen i Official Journal.