Avlivningsdirektivet 1993 om dyrevelferd ved slakting
Rådsdirektiv 93/119/EF av 22. desember 1993 om vern av dyr på tidspunktet for slakting eller avliving
Council Directive 93/119/EC of 22 December 1993 on the protection of animals at the time of slaughter or killing
Norsk forskrift kunngjort 3.5.2011
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra direktivets fortale)
I rådsdirektiv 74/577/EØF fastsettes regler om bedøving av dyr før slakting.
Den europeiske konvensjon om beskyttelse av slaktedyr ble godkjent på vegne av Fellesskapet ved rådsbeslutning 88/306/EØF. Konvensjonen er mer vidtrekkende enn de nåværende fellesskapsregler på dette området.
Den nasjonale lovgivning om vern av dyr på tidspunktet for slakting og avliving har innvirkning på konkurransevilkårene, og dermed også på hvordan det felles marked for lanbruksvarer virker.
Det er derfor nødvendig å fastsette felles minstestandarder for vern av dyr på tidspunktet for slakting og avliving, for å sikre en rasjonell utvikling av produksjonen og lette gjennomføringen av det indre marked for dyr og animalske produkter.
Dyrene bør skånes for enhver unødig smerte og lidelse på tidspunktet for slakting eller avliving.
Det er imidlertid nødvendig å tillate at det gjennomføres tekniske og vitenskapelige forsøk og å ta hensyn til de særlige kravene i forbindelse med visse religiøse ritualer.
Reglene bør også sikre tilfredsstillende vern på tidspunket for slakting eller avliving av dyr som ikke omfattes av konvensjonen.
I erklæringen om dyrevern, som er vedlagt sluttakten til traktaten om Den europeiske union, henstiller konferansen til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen samt medlemsstatene at de ved utarbeiding og iverksetting av Fellesskapets regelverk om den felles landbrukspolitikk.tar fullt ut hensyn til krav som gjelder dyrs velferd
Fellesskapstiltak i denne forbindelse må være i samsvar med kravene som følger av nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 3 B.
Direktiv 74/577/EØF bør oppheves.
I rådsdirektiv 74/577/EØF fastsettes regler om bedøving av dyr før slakting.
Den europeiske konvensjon om beskyttelse av slaktedyr ble godkjent på vegne av Fellesskapet ved rådsbeslutning 88/306/EØF. Konvensjonen er mer vidtrekkende enn de nåværende fellesskapsregler på dette området.
Den nasjonale lovgivning om vern av dyr på tidspunktet for slakting og avliving har innvirkning på konkurransevilkårene, og dermed også på hvordan det felles marked for lanbruksvarer virker.
Det er derfor nødvendig å fastsette felles minstestandarder for vern av dyr på tidspunktet for slakting og avliving, for å sikre en rasjonell utvikling av produksjonen og lette gjennomføringen av det indre marked for dyr og animalske produkter.
Dyrene bør skånes for enhver unødig smerte og lidelse på tidspunktet for slakting eller avliving.
Det er imidlertid nødvendig å tillate at det gjennomføres tekniske og vitenskapelige forsøk og å ta hensyn til de særlige kravene i forbindelse med visse religiøse ritualer.
Reglene bør også sikre tilfredsstillende vern på tidspunket for slakting eller avliving av dyr som ikke omfattes av konvensjonen.
I erklæringen om dyrevern, som er vedlagt sluttakten til traktaten om Den europeiske union, henstiller konferansen til Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen samt medlemsstatene at de ved utarbeiding og iverksetting av Fellesskapets regelverk om den felles landbrukspolitikk.tar fullt ut hensyn til krav som gjelder dyrs velferd
Fellesskapstiltak i denne forbindelse må være i samsvar med kravene som følger av nærhetsprinsippet fastsatt i traktatens artikkel 3 B.
Direktiv 74/577/EØF bør oppheves.