Avlønningspolitikk i finanssektoren
Kommisjonsrekommandasjon 2009/384/EF av 30. april 2009 om avlønningspolitikk i finanssektoren
Commission Recommendation 2009/384/EC of 30 April 2009 on remuneration policies in the financial services sector
Meddelelse fra Island 6.9.2012 om fullførte konstitusjonelle prosedyrer: EØS-komitevedtaket trer i kraft 1.11.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert november 2010)
Sammendrag av innhold
Våren 2009 utarbeidet Kommisjonen to anbefalinger, en om lønn og insentivordninger for ledere i børsnoterte foretak, og en annen om lønn og insentivordninger i finansiell sektor.
Kommisjonens anbefaling om godtgjørelsessystemer i finansielle foretak får betydning både for de finansielle foretakene og for landenes tilsynsmyndigheter. Store deler av anbefalingen er også lagt inn som egne endringer i kapitalkravsdirektivet (2006/48/EF), slik at medlemslandene vil være pliktige til å gjennomføre store deler av anbefalingen i nasjonal rett, gjeldende for visse finansielle foretak.
I anbefalingen om lønn og insentivordninger i finansiell sektor, fremgår det at medlemslandene bør tilstrebe at finansforetak har en kompensasjonspolitikk for ansatte som jobber med risikotaking, som både er i overensstemmelse med og som fremmer effektiv risikostyring. Kommisjonen anbefaler medlemslandene å kreve målstyring på fire områder; belønningsstruktur, styring, informasjon, og kontroll/tilsyn. Hele den finansielle sektoren omfattes, for å unngå smutthull og konkurransevridninger, og alle ansatte som gjennom sitt arbeid har vesentlig innflytelse på foretakets risikoprofil.
Kommisjonen anbefaler at felles regler gjennomføres i alle medlemsland. Reglene inneholder prinsipper som regulerer sammenhengen mellom god og effektiv risikostyring, insentivsystemer, og foretakenes overordnede mål, strategi, verdier og langsiktig lønnsomhet. I tillegg skal det være en passende balanse mellom fast og variabel godtgjørelse. Ved store bonuser bør en andel tilbakeholdes for senere utbetaling, og den tilbakeholdte andelen reduseres hvis risikojusterte fremtidige resultatmål ikke nås, eller hvis positive resultater etter en tid viste seg ikke å stemme.
Variabel godtgjørelse skal vurderes basert på bakgrunn av individuelle prestasjoner, forretningsenhetens og foretakets samlede prestasjoner justert for risiko, kapitalkostnad og likviditetskrav. Målingen gjøres over flere år, for å sikre langsiktige resultater. Ikke-finansielle resultater skal også tas med ved vurderingen av størrelsen på variabel godtgjørelse. Styret skal fatte beslutningene om belønningsstrukturen og etablere generelle prinsipper for godtgjørelse og sørge for at de gjennomføres. Det skal også finnes mekanismer i insentivsystemene som forhindrer interessekonflikter. Informasjon om godtgjørelsespolitikken bør formidles i en klar og lett forståelig form til relevante interessenter, med informasjon om beslutningsprosessen, mandatet til godtgjørelsesutvalget, og sammenhengen mellom godtgjørelse, prestasjoner, risiko, samt hvilke instrumenter som benyttes ved tildeling av godtgjørelse.
Medlemslandene skal sikre at de relevante myndighetsorganer hensyntar foretakenes størrelse, beskaffenhet og kompleksitet når de skal føre tilsyn med hvorvidt godtgjøringsprinsippene er ivaretatt, og sikre at finansforetakene informerer om sin godtgjørelsespolitikk til de relevante myndighetsorganer.
Merknader
Medlemslandene inviteres til å gjennomføre nødvendige tiltak for å fremme anvendelsen av prinsippene i anbefalingen og melde gjennomførte tiltak til Kommisjonen innen 31. desember 2009. I Norge er det forutsatt at regler om godtgjørelse i finanssektoren vil bli fastsatt på grunnlag av nevnte endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD III). Disse kravene er i all hovedsak i overensstemmelse med Kommisjonens anbefaling, og det er derfor vurdert som unødvendig å gjennomføre Kommisjonens anbefaling i tillegg til dette.
Sakkyndige instansers merknader
Finansdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Våren 2009 utarbeidet Kommisjonen to anbefalinger, en om lønn og insentivordninger for ledere i børsnoterte foretak, og en annen om lønn og insentivordninger i finansiell sektor.
Kommisjonens anbefaling om godtgjørelsessystemer i finansielle foretak får betydning både for de finansielle foretakene og for landenes tilsynsmyndigheter. Store deler av anbefalingen er også lagt inn som egne endringer i kapitalkravsdirektivet (2006/48/EF), slik at medlemslandene vil være pliktige til å gjennomføre store deler av anbefalingen i nasjonal rett, gjeldende for visse finansielle foretak.
I anbefalingen om lønn og insentivordninger i finansiell sektor, fremgår det at medlemslandene bør tilstrebe at finansforetak har en kompensasjonspolitikk for ansatte som jobber med risikotaking, som både er i overensstemmelse med og som fremmer effektiv risikostyring. Kommisjonen anbefaler medlemslandene å kreve målstyring på fire områder; belønningsstruktur, styring, informasjon, og kontroll/tilsyn. Hele den finansielle sektoren omfattes, for å unngå smutthull og konkurransevridninger, og alle ansatte som gjennom sitt arbeid har vesentlig innflytelse på foretakets risikoprofil.
Kommisjonen anbefaler at felles regler gjennomføres i alle medlemsland. Reglene inneholder prinsipper som regulerer sammenhengen mellom god og effektiv risikostyring, insentivsystemer, og foretakenes overordnede mål, strategi, verdier og langsiktig lønnsomhet. I tillegg skal det være en passende balanse mellom fast og variabel godtgjørelse. Ved store bonuser bør en andel tilbakeholdes for senere utbetaling, og den tilbakeholdte andelen reduseres hvis risikojusterte fremtidige resultatmål ikke nås, eller hvis positive resultater etter en tid viste seg ikke å stemme.
Variabel godtgjørelse skal vurderes basert på bakgrunn av individuelle prestasjoner, forretningsenhetens og foretakets samlede prestasjoner justert for risiko, kapitalkostnad og likviditetskrav. Målingen gjøres over flere år, for å sikre langsiktige resultater. Ikke-finansielle resultater skal også tas med ved vurderingen av størrelsen på variabel godtgjørelse. Styret skal fatte beslutningene om belønningsstrukturen og etablere generelle prinsipper for godtgjørelse og sørge for at de gjennomføres. Det skal også finnes mekanismer i insentivsystemene som forhindrer interessekonflikter. Informasjon om godtgjørelsespolitikken bør formidles i en klar og lett forståelig form til relevante interessenter, med informasjon om beslutningsprosessen, mandatet til godtgjørelsesutvalget, og sammenhengen mellom godtgjørelse, prestasjoner, risiko, samt hvilke instrumenter som benyttes ved tildeling av godtgjørelse.
Medlemslandene skal sikre at de relevante myndighetsorganer hensyntar foretakenes størrelse, beskaffenhet og kompleksitet når de skal føre tilsyn med hvorvidt godtgjøringsprinsippene er ivaretatt, og sikre at finansforetakene informerer om sin godtgjørelsespolitikk til de relevante myndighetsorganer.
Merknader
Medlemslandene inviteres til å gjennomføre nødvendige tiltak for å fremme anvendelsen av prinsippene i anbefalingen og melde gjennomførte tiltak til Kommisjonen innen 31. desember 2009. I Norge er det forutsatt at regler om godtgjørelse i finanssektoren vil bli fastsatt på grunnlag av nevnte endringer i kapitalkravsdirektivet (CRD III). Disse kravene er i all hovedsak i overensstemmelse med Kommisjonens anbefaling, og det er derfor vurdert som unødvendig å gjennomføre Kommisjonens anbefaling i tillegg til dette.
Sakkyndige instansers merknader
Finansdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.