BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.9.2023)

Sammendrag av innhold

Bruken av ernærings- og helsepåstander reguleres i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler og gjennomfører forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen) i norsk regelverk. Det er frivillig å benytte ernærings- og helsepåstander. Det er kun tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander som kan benyttes på mat- og drikkevarer. En virksomhet som ønsker å bruke godkjente helsepåstander i merkingen eller reklamen for næringsmiddelet, har ansvar for at kravene i påstandsforordningen er oppfylt. Ett av formålene med påstandsforordningen er å sikre at påstander er sannferdige, klare, pålitelige og ikke villedende for forbrukerne.

Dersom en virksomhet ønsker å bruke andre helsepåstander enn de som er godkjente, kan de sende en søknad om godkjenning av en helsepåstand til en medlemsstat, jf. artikkel 15 og 18 i påstandsforordningen som beskriver prosedyren for søknadsprosessen. Når medlemsstaten mottar en søknad om godkjenning av en helsepåstand skal medlemsstaten innen 14 dager kontrollere at søknaden er omfattet av reglene i påstandsforordningen og sjekke at de formelle kravene til søknaden er oppfylt før den videresendes til Den europeiske myndighet for mattrygghet (EFSA) for en vitenskapelig vurdering. Europakommisjonen og de andre medlemsstatene skal orienteres om dette. Europakommisjonen skal på bakgrunn av EFSAs konklusjoner treffe beslutning om godkjenning eller avslag av helsepåstanden.

Forordning (EU) 2023/1101 omhandler en helsepåstand som det internasjonale institutt for miljø og helse, det tekniske universitet på Kypros har søkt om godkjenning om. Søknader etter artikkel 14(1)b) i påstandsforordningen gjelder påstander som sier noe om barns utvikling og vekst. Det teksniske universitet på Kypros har foreslått følgende ordlyd (fritt oversatt) for helsepåstanden og målgruppen er barn mellom 3-15 år.

• Økologisk mat (lavere nivåer av plantevernmiddelrester enn i konvensjonell mat) bidrar til beskyttelse av kroppsceller og molekyler (lipider og DNA) fra oksidativ skade.

EFSA har vurdert det vitenskapelige grunnlaget for søknaden til helsepåstanden (EFSA-Q-2021-00055). EFSA påpeker i vurderingen at nivået av plantevernmiddelrester som kreves for å karakterisere matvarer som økologiske ikke er spesifisert, verken i søknaden eller i humanstudiene som er lagt ved søknaden for å underbygge helsepåstanden. EFSA konkluder med «økologisk mat», på grunnlag av dataene som er sendt inn, ikke er tilstrekkelig karakterisert, og at en årsak-virkningssammenheng ikke kan etableres mellom inntak av økologisk mat og beskyttelse av kroppens celler og molekyler fra oksidativ skade. EU-kommisjonen avslår søknaden på bakgrunn av EFSAs konklusjon.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Forordningen implementeres i norsk regelverk i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet, næringen eller forbrukerne. 

Virksomhetene:

Virksomhetene må forholde seg til at helsepåstanden som avvises ikke kan brukes på næringsmidler.

Forbrukerne:

EFSA-vurderingene gir forbrukerne større trygghet for at de helsepåstandene som er i bruk, er vitenskapelig dokumentert og ikke er villedende.

Mattilsynet:

Tilsyn med bruken av helsepåstander inngår i det ordinære tilsynet.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsaktene er under vurdering i EØS/EFTA-statene.