BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.8.2024)

Sammendrag av innhold

Bruken av ernærings- og helsepåstander reguleres i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler og gjennomfører forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen) i norsk regelverk. Det er frivillig å benytte ernærings- og helsepåstander. Det er kun tillatte ernæringspåstander og godkjente helsepåstander som kan benyttes på mat- og drikkevarer. En virksomhet som ønsker å bruke godkjente helsepåstander i merkingen eller reklamen for næringsmiddelet, har ansvar for at kravene i påstandsforordningen er oppfylt. Ett av formålene med påstandsforordningen er å sikre at helsepåstander er sannferdige, klare, pålitelige og ikke villedende for forbrukerne.

Dersom en virksomhet ønsker å bruke andre helsepåstander enn de som er godkjente, kan de sende en søknad om godkjenning av en helsepåstand til en medlemsstat, jf. artikkel 15 og 18 i påstandsforordningen som beskriver prosedyren for søknadsprosessen. Når medlemsstaten mottar en søknad om godkjenning av en helsepåstand skal medlemsstaten innen 14 dager kontrollere at søknaden er omfattet av reglene i påstandsforordningen og sjekke at de formelle kravene til søknaden er oppfylt før den videresendes til "Den europeiske myndighet for mattrygghet" (EFSA) for en vitenskapelig vurdering. EU-kommisjonen og de andre medlemsstatene skal orienteres om dette. EU-kommisjonen skal på bakgrunn av EFSAs konklusjoner treffe beslutning om godkjenning eller avslag av helsepåstanden.

Utkastet til Kommisjonsforordning (EU) .../... som avslår søknad om helsepåstand om næringsmidler, andre enn de som viser til reduksjon av risiko for sykdom og barns utvikling og helse til forordning, avslår søknad etter artikkel 13(5) i påstandsforordningen. Artikkel 13-påstander er helsepåstander om a) et næringsstoff eller et annet stoffs betydning for vekst, utvikling og kroppens funksjoner, b) om psykologiske eller atferdsmessige funksjoner, eller c) om slankende effekt, vektkontroll, redusert sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av kostens energiinnhold.

Artikkel 13(5) innebærer at virksomheten har søkt om beskyttelse av sine data enten på grunn av nyutviklede vitenskapelige bevis og/eller at de ber om sikring av data som er underlagt eiendomsrett.

Søker i denne saken er BENEO GmbH. Den foreslåtte påstanden er «Isomaltulose contributes to normal energy-yielding metabolism”. Søkeren foreslår at isomaltulose (består av ett fruktose- og ett glukosemolekyl) skal erstatte andre sukkerarter i matvarer og/eller drikkevarer. 

EFSA har gitt positiv vurdering av påstanden (dvs at den er sann), men de kan ikke sette bruksbetingelser for påstanden fordi alle energigivende makronæringsstoffer, og ikke bare isomaltulose, bidrar til energistoffskiftet (EFSA Q-2021-00073). I vurderingen viser EFSA til en tidligere EFSA-vurdering av en helsepåstand relatert til glukose og glukosemolekylets bidrag til energigivende metabolisme (EFSA Q-2012-00266). I denne saken avslo EU-kommisjonen søknaden på tross av EFSAs positive vurdering av påstanden.

EU-kommisjonen foreslår også å avslå søknaden om isomaltulose. Forslaget begrunnes med at helsepåstanden er i strid med allment aksepterte ernærings- og helseprinsipper og derfor ikke bør fremsettes. I dette tilfellet vil bruken av en slik helsepåstand (Isomaltulose contributes to normal energy-yielding metabolism) formidle et motstridende og forvirrende budskap til forbrukerne, fordi helsemyndighetene generelt anbefaler å spise mindre tilsatt sukker. Isomaltulose er et sukkermolekyl på lik linje med andre sukkermolekyler når det gjelder energiinntak, og en slik helsepåstand vil derfor kunne oppmuntre til forbruk av sukker eller til å vri forbruket over på andre typer sukkerarter som det ikke grunnlag for å anbefale. Helsepåstanden om isomaltulose er derfor ikke i samsvar med artikkel 3 annet ledd bokstav a) i forordning (EF) nr. 1924/2006 (påstandsforordningen), som fastsetter at bruken av ernærings- og helsepåstander ikke skal være tvetydig eller villedende. Videre bemerkes det i fortalen at selv om den aktuelle helsepåstanden skulle godkjennes bare på særlige vilkår for bruk og/eller ledsages av ytterligere uttalelser eller advarsler, ville dette ikke være tilstrekkelig til å hindre at forbrukerne blir villedet.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Når rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen, vil den gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon i forskrift 17. februar 2010 nr. 187 om ernærings- og helsepåstander.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Rettsakten forventes ikke å få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Mattilsynet, næringen eller forbrukere.

Virksomhetene:

Virksomhetene må forholde seg til at helsepåstanden som avslås ikke kan brukes om næringsmidler. 

Forbrukerne: 

Avslaget som er gjort på bakgrunn av vurdering fra EFSA gir forbrukerne større trygghet for at de helspåstandene som er i bruk, er vitenskapelig dokumentert og ikke er villedende. 

Mattilsynet: 

Tilsyn med bruk av helsepåstander inngår i det ordinære tilsynet. 

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matområdet der berørte departementer og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene.