(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 10.10.2025)

Sammendrag av innhold

Europakommisjonen vedtok 21. mars 2025 en delegert forordning under den nye batteriforordningen. Batteriforordningen inneholder mål om materialgjenvinning og materialutnytting av batterier som behandlingsanlegg for kasserte batterier må oppnå (artikkel 71), og plikt om rapportering til myndighetene (artikkel 75). Gjennom den delegerte forordningen etablerer kommisjonen en metodikk for beregning og verifisering av data som skal rapporteres, som materialgjenvinningsgrad og materialutnytting for kasserte batterier og materialer fra batterier. Disse materialene er kobolt, kopper, litium, bly og nikkel. 

Metodikken er i tråd med praksis for beregning av materialgjenvinningsgrad i andre EU-regelverk innen sirkulær økonomi og avfall, men er tilpasset batterier.

Rettsakten etablerer også format for dokumentasjon av oppnådde materialgjenvinningsgrader og metode for verifikasjon av denne dokumentasjonen. Dette er viktig for å kunne sammenligne kvalitet på behandlingsanlegg på tvers av landene, samt at krav overholdes likt i hele EU/EØS-området.

Behandlingsanlegg for batterier skal etter batteriforordningen rapportere årlig til myndighetene (artikkel 75). Dersom det er flere behandlingsanlegg i kjeden for materialgjenvinning skal det første behandlingsanlegget rapportere til myndighetene i landet de er etablert. Dersom anlegget har behandlet batterier som er samlet inn i et en annet EØS-land, skal myndighetene i landet der behandlingsanlegget ligger dele rapporten med myndighetene i andre involverte land. Hva slags type anlegg som er første behandlingsanlegg, defineres i denne delegerte forordningen. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten er en underliggende rettsakt til batteriforordningen, og vil, gitt at den innlemmes i EØS-avtalen, gjennomføres ved henvisning i den kommende batteriforskriften som også skal gjennomføre EUs batteriforordning

. EUs batteriforordning har trådt i kraft i EU, og er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Den underliggende forordningen spesifiserer hvilke anlegg som er første del av en behandlingskjede, og det er etablert et slikt anlegg for materialgjenvinning av batterier i Norge.

Det er allerede krav om rapportering i avfallsforskriften i dag, og plikten til å rapportere følger av batteriforordningen. Konsekvensene av plikten er avhengig av innholdet i den delegerte forordningen og omtales derfor her. Detaljeringsgraden er høyere enn for dagens regelverk og kan i seg selv innebære at næringslivet får høyere kostnader. Samtidig vil første behandlingsanlegg trenge informasjon fra aktører både oppstrøms og nedstrøms for å kunne rapportere etter metodikken i forslaget. Konsekvensene av dette vil avhenge av hvor lett det er å få slik informasjon. Blant annet vil den administrative byrden avhenge av hvor vellykket det digitale batteripasset blir. Dette passet skal etter forordningen inneholde mye av informasjonen som trengs for å rapportere og kan effektivisere rapporteringen.

Når norske anlegg har rapporteringsplikt og har behandlet batterier som er samlet inn i andre land har norske myndigheter plikt etter batteriforordningen til å dele rapportering med andre involverte myndigheter. Batteriforordningen gir EØS-landene plikt til å melde kontaktinformasjon om hvem som er relevant myndighet til kommisjonen. Det legges til grunn at denne informasjonen vil være tilgjengelig også for norske myndigheter. Det legges videre til grunn at rapportering kan deles enkelt med vanlige digitale verktøy som e-post.

Sakkyndige instansers merknader

Miljødirektoratet har hatt dialog med aktører i bransjen for behandling av kasserte batterier om rettsakten og innhentet deres syn på hva metodikken vil innebære av merarbeid.

I forbindelse med ekspertgruppemøtet i EU, har direktoratet hatt dialog med Hydrovolt, som vil være første behandlingsanlegg etter metodikken i forslaget og dermed ha rapporteringsplikt for hele materialgjenvinningskjeden. Hydrovolt mener det er bra at beregning og rapportering blir klart definert og harmonisert på tvers av verdikjeden og at dette vil bidra til å fremme sterke partnerskap og økt konkurranse som støtter de beste løsningene i markedet. De ønsker ikke at plikt til rapportering legges på første ledd i behandlingskjeden. Som beskrevet over følger den plikten av forordningen og er allerede vedtatt i EU. Videre mener de at alle aktører må oppfordres og pålegges å samle, dele og lagre data om sine prosesser for å sikre konsistent og enkel rapportering i materialgjenvinningskjeden og for å fremme en sirkulær batteriverdikjede.

Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre fra 21.08.25 til 04.09.25 i Spesialutvalget for miljø. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Rettsakten er en underliggende rettsakt til batteriforordningen og vurderes som EØS-relevant og akseptabel. Rettsakten vurderes også å være akseptabel. Det vurderes ikke å være behov for tilpasninger eller forbehold. Batteriforordningen er under vurdering i EØS/EFTA-statene.

Status

Europakommisjonen la 20. september 2024 fram forslag til en delegert forordning under den nye batteriforordningen (EU/2023/1542). Regelverket er en underliggende rettsakt som oppfyller plikten kommisjonen har etter batteriforordningen artikkel 71. Rettsakten ble vedtatt 21. mars 2025 og ble publisert i Official Journal 4. juli 2025. 

Forslaget ble lagt frem og diskutert i møte i ekspertgruppen for avfall våren 2024 og ble lagt ut på offentlig høring i EU/EØS-området (have your say) 20. september 2024 med høringsfrist 18. oktober. Miljødirektoratet la EU-høringen ut på nettsiden og oppfordret aktører som spiller inn til EU om å også sende sine innspill til Miljødirektoratet for informasjon.