BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.6.2022)

Sammendrag av innhold

EU-kommisjonen la 10. desember 2020 frem et forslag til batteriforordning, som en del av oppfølgingen av EU-kommisjonens handlingsplan for sirkulær økonomi fra mars 2020. Forordningen skal erstatte EUs batteridirektiv fra 2006 (Direktiv 2006/66/EF) og endrer EUs forordning om markedstilsyn og produktsamsvar (Forordning 2019/1020/EF).   

Batteriforordningen støtter Europas overgang til ren energi. Elektrifisering av transportsektoren forventes å øke svært mye mellom 2020 og 2030 og regelverket er en viktig del av EUs nye grønne vekststrategi, European Green Deal. 

Regelverksforslaget er svært omfattende, og dette EØS-notatet omtaler bare overordnet de endringene som er aller viktigst og mest relevante for Norge.  

EU-kommisjonens ambisjon er at det nye batteriregelverket skal legge rammene for en europeisk batterisatsing som samtidig skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. 

Det er spesielt tre problemområder som søkes løst: 

• manglende rammevilkår for å stimulere til investeringer i produksjonskapasitet for batterier. 
• suboptimale systemer for ombruk og materialgjenvinning av ressursene i batterier og manglende lukking av materialkretsløpet. 
• problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer som ikke dekkes i dagens regelverk, herunder manglende transparens for råvareproduksjon og bruk av farlige stoffer i batterier. 

Løsningene baserer seg på å skape gode og like rammevilkår for konkurranse, stimulere til sirkulær økonomi og redusere miljø- og sosiale problemer i hele verdikjeden for batterier, fra uttak av mineraler og råstoffer, til produksjon og design, bruk, ombruk og innsamling og behandling av avfall for materialgjenvinning av ressursene i batteriene. 

Forordningen tar et helhetlig, verdikjedebasert grep med krav i alle stadier i produktets livsløp, fra leveransekjeder, via nye produktkrav, forsterkede krav til dokumentasjon av klimafotavtrykk og miljøegenskaper og lettere tilgjengelig markedsinformasjon for alle markedsaktører inkludert digitalisering (digitale produktpass), hjemmel for bindende grønne innkjøpskriterier i offentlige innkjøp, krav til tilrettelegging for «second life» og høy innsamlings- og materialgjenvinningsgrad for brukte batterier, og krav ved eksport/import av batteriavfall. Det er kommisjonens uttalte strategi at et slikt bredt, verdikjedebasert grep skal være malen for de øvrige av de 7 nøkkel-verdikjedene som er utpekt som prioriterte i handlingsplanen for sirkulær økonomi fra 2020.

Kommisjonen planlegger over 30 underliggende rettsakter, som vil komme i løpet av de neste årene.   

Etablering av tilsynsmyndigheter 

Forslaget stiller krav om etablering av offisiell kontaktmyndighet (competent authority) for flere funksjoner og fagområder knyttet til produktsikkerhet, produktgodkjenning og produsentansvar. 

Krav i verdikjeden (oversikten er ikke uttømmende):

1. Produksjonsstadiet: Leveransekjeder og aktsomhetsvurdering 

Det er bare noen få land som tilbyr enkelte viktige råvarer til lithium ion-batterier, som kobolt. I mange av disse landene foregår produksjonen under svært dårlige forhold for helse, miljø, sikkerhet og sosiale forhold.  

Forslaget stiller derfor krav til produserenter av batterier og for de som setter batterier på markedet til å utføre aktsomhetsvurdering (due diligence) i hele verdikjeden basert på retningslinjer fra FN, ILO og OECD. 

2. Produktkrav 

Forslaget stiller en rekke produktkrav til batterier som skal settes på markedet i EØS-området. Tematisk er kriteriene knyttet til 

• karbonfotavtrykk i produksjonsfasen for industribatterier og el-kjøretøybatterier, målt i CO2-ekvivalenter
• restriksjoner på innhold av helse- og miljøfarlige stoffer 
• innhold av materialgjenvunnet materiale (sekundære råvarer) 
• ytelse og varighetskrav 
• merking og digitalisert informasjon 
• sikkerhet 

Det foreslås rapporteringskrav på livssyklusutslipp (unntatt bruksfasen) for batterier i elektriske kjøretøy og oppladbare industribatterier fra. juni 2024 for å stimulere til redusert karbonotavtrykk for batterier. Fra 1. januar 2026 vil disse batteriene klassifiseres i ulike klasser basert på karbonfotavtrykket, mens det fra 1. juli 2027 vil innføres krav til maksimal terskelverdi for livssyklusutslipp. 

For å holde materialressursene i omløp i den europeiske økonomien og styrke markeder for sekundære råvarer, særlig metaller, foreslås krav om minimum andel materialgjenvunnet materiale i batterier fra 1. januar 2027. 

For produkter som inneholder bærbare batterier, som småelektronikk, stilles det krav til at batteriene må kunne fjernes og oppgraderes/erstattes av standardbatterier. Dette er ikke mulig for alle produkter i dag, som for enkelte mobiltelefoner, og skal bidra til økt levetid for produktene.  

Hovedreglene for restriksjoner på bruk av farlige stoffer i batterier videreføres fra nåværende batteridirektiv. Reguleringen inkluderer en prosedyre for å inkludere nye stoffer til restriksjonslisten for farlige stoffer. Det foreslås en definisjon av "hazardous substances" og at videre regulering av farlige stoffer blir strømlinjeformet med restriksjonsprosessen i REACH.  

3. Forsterkede krav til dokumentasjon og informasjon, digitalisering

Krav om merking av batteriene skal gi informasjon om forventet levetid, kapasitet, innholdet av farlige stoffer og mulighetene for ombruk. Merkingen skal gjøre det lettere for forbrukere og innkjøpere å ta kvalifiserte valg ved innkjøp og avfallsbehandling.  

Hvert batteri skal følges av sitt eget unike digitale produktpass. 

4. Produsentansvar for innsamling og materialgjenvinning

Virksomheter må selv sørge for å overholde alle krav til produsentansvar eller organisere oppfyllelsen kollektivt gjennom en organisatorisk enhet som oppfyller minimumskrav til organisering og finansiering og opptrer på vegne av produsentene. . Informasjon om alle produsenter og importører skal samles i et nasjonalt register. Produsentansvaret skal også inkludere netthandel og annet salg utenfor butikk, og skal finansiere innsamling, behandling, rapportering og informasjon til publikum, avfallsbehandlere og ombruksaktører. 

Kravene til innsamling av batterier skjerpes betydelig for å sikre tilgangen på sekundære råvarer i det europeiske markedet, på sikt 100 % innsamlingsgrad. Det stilles høye og detaljerte krav til materialgjenvinning av ulike komponenter i batteriet, særlig metaller. Kasserte batterier skal forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes og separat innsamlede batterier skal ikke deponeres eller energiutnyttes. 

5. Tilrettelegging for ombruk

Forslaget legger opp til at EU-kommisjonen skal utarbeide utfyllende regler for ombruk av batterier til samme formål eller sekundære formål, som for eksempel stasjonær lagring av energi.  

6.  Offentlige anskaffelser 

Forslaget stiller krav om at batteriers miljøprestasjon skal hensyntas ved offentlige innkjøp av batterier eller produkter med batterier, og det skal innføres obligatoriske krav knyttet til batteriers kvalitet ved innkjøp av batterielektriske transportmidler. 

Nasjonal rapportering og digital informasjonsutveksling  

Forslaget legger opp til detaljert rapportering av måloppnåelse fra aktørene til myndighetene og fra myndighetene til EU-kommisjonen. EU-kommisjonen skal på et senere tidspunkt foreslå et felles digitalt informasjonsutvekslingssystem for informasjon knyttet til batterier. For industri- og elbilbatterier skal informasjonen knyttes til et unikt digital pass for hvert produkt. Dette skal bedre utnyttelsen og mulighet for ombruk av hvert produkt. Kravet er foreslått fra 1. januar 2026. 

Merknader
Rettslige konsekvenser

Rettsakten utløser behov for endringer i norsk regelverk knyttet til krav til produkter utover direkte helse- og miljøskadelige egenskaper. Dagens batteridirektiv, som i hovedsak angår batterier som avfall,erstattes av en forordning med en helhetlig livssyklustilnærming og vekt på å fremme harmoniserte standarder og øke effektiviteten i det indre marked. Forordninger åpner i liten eller ingen grad for nasjonale avvik.  

Økonomiske og administrative konsekvenser

Regelverket skal nå forhandles mellom EUs institusjoner, og det er for tidlig å si noe endelig om de økonomiske og administrative konsekvensene av rettsakten. 

Forordningen stiller en rekke nye krav til produsenter av batterier. Det er liten eller ingen batteriproduksjon i Norge idag, men det planlegges framtidig produksjon av batterier i Norge, som vil måtte følge forordningens krav. 

Aktører innen innsamling og gjenvinning av batterier i Norge vil måtte følge nye krav til innsamling og materialgjenvinning.  

Videre vil importører av batterier til Norge få skjerpede krav til produsentansvar, samværserklæring og teknisk dokumentasjon.  

Det må etableres kontaktmyndigheter for produktsikkerhet og produktkontroll. Det er sannsynlig at disse oppgavene kan legges til myndigheter som har tilsvarende oppgaver for andre produktområder.   

Miljømyndighetene vil få flere oppgaver knyttet til oppfølging av produsentansvar for batterier, nasjonal rapportering og arbeid med digital informasjonsutveksling med andre land.  

Sakkyndige instansers merknader

Miljødirektoratet la 22. februar 2021 Kommisjonens forslag ut på høring, slik at sakkyndige instanser fikk mulighet til å gi innspill. Miljødirektoratet mottok høringssvar fra syv aktører.  

Forslaget til ny forordning ble forelagt for, og orientert om, på møte i spesialutvalget for miljø den 13. januar 2021.

Vurdering

Forordningen vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi for batterier.  

Status

Forslaget har vært behandlet i Europaparlamentet som vedtok sin posisjon 10. mars 2022, og i Rådet som vedtok sin posisjon 17. mars 2022. Trilogforhandlinger om forslaget mellom Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet har startet, og første trilog var 20. april 2022.