BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.5.2023) 

Merknader

Direktivet er vedtatt med hjemmel i traktaten om Den europeiske unions virkemåte artikkel 157 (3) om likebehandling av kvinner og menn.

Norsk rett oppfyller allerede kravet om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent i styret i børsnoterte selskaper. Et selskap som skal børsnoteres i Norge må være organisert som et allmennaksjeselskap. Det er i norsk rett stilt krav til kjønnsbalanse i styret i allmennaksjeselskaper, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a. Kravene til kjønnsbalanse gjelder for alle allmennaksjeselskaper uavhengig av selskapets størrelse og om selskapet er børsnotert eller ikke. De norske reglene har derfor et videre anvendelsesområde enn direktivets regler, som bare gjelder for de største børsnoterte selskapene.

I allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd stilles det krav om et visst antall medlemmer av hvert kjønn i styret i allmennaksjeselskaper. Kravet om kjønnsrepresentasjon er ikke satt i form av et prosentkrav, men i form av krav til et konkret antall styremedlemmer i henhold til styrets størrelse. For eksempel må et selskap med et styre på fire og seks styremedlemmer ha halvparten kvinner og halvparten menn i styret, det vil si et krav om en kvinneandel på 50 %. Videre må et selskap med et styre på tre medlemmer ha begge kjønn representert i styret, det vil si et krav om en kvinneandel på minst 33,3 %. Hvilken prosentandel som kreves vil derfor avhenge av antall styremedlemmer i styret. Regelen i allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd er imidlertid utformet med 40 % kjønnsrepresentasjon som målsetting, jf. Ot.prp.nr. 97 (2002-2003) punkt 6.2.3.

Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve lovendring. Beslutning om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen må fattes med forbehold om Stortingets samtykke. 

Direktivet setter krav til kjønnsbalanse for alle styrets medlemmer, inkludert styremedlemmer valgt blant de ansatte, jf. artikkel 3 (3). Dette til forskjell fra norsk rett, hvor kravene om kjønnsrepresentasjon i allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd ikke omfatter styremedlemmer som skal velges blant de ansatte. Allmennaksjeloven stiller imidlertid visse krav til kjønnsbalanse også for ansattes representanter i styret. Dersom det velges to eller flere styremedlemmer blant de ansatte skal begge kjønn være representert, jf. allmennaksjeloven § 6-11 a annet ledd. Dette gjelder imidlertid ikke i et selskap hvor et av kjønnene utgjør mindre enn 20 prosent av samlet antall ansatte i selskapet. Disse bestemmelsene i allmennaksjeloven vil måtte endres for å gjennomføre direktivet i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Norsk rett oppfyller allerede kravene i direktivet om jevnere kjønnsbalanse blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper. Den eneste endringen som vil være nødvendig i forbindelse med gjennomføring av direktivet, er at kravene også skal gjelde for styremedlemmer som velges blant de ansatte. Denne endringen vil ikke få noen betydning for allmennaksjeselskaper som i dag har færre enn fire ansatterepresentanter i styret. Per 1. oktober 2022 er det registrert syv allmennaksjeselskaper som vil berøres av endringen. Departementet anslår at de økonomiske og administrative konsekvensene for disse selskapene av et noe strengere krav til kjønnsrepresentasjon for styremedlemmer som velges blant de ansatte enn det som allerede gjelder, vil være beskjedne.

Direktivet artikkel 7 innebærer en generell plikt for nasjonale myndigheter til å fremme kjønnsbalanse i styrer. Myndigheten som skal utpekes i henhold til direktivet artikkel 7, vil måtte sette seg inn i reglene. Departementet viser til at Norge allerede har strengere krav til kjønnsbalanse i styret enn det som følger av direktivet. Disse kravene sammenfaller delvis med oppgaver norske myndigheter utfører i dag, inkludert oppgaver knyttet til aktivitets- og redegjørelsesplikten etter likestillings- og diskrimineringsloven.  

Sakkyndige instansers merknader

Direktivet er EØS-relevant og akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen. 

Vurdering

Allmennaksjeloven § 6-11 a første ledd oppfyller kravet i artikkel 5 (1) bokstav a i direktivet om at begge kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene i styret i børsnoterte selskaper.

Ettersom norsk rett allerede oppfyller kravet om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 % prosent av styrets medlemmer, er det alternative vilkåret i direktivet artikkel 5 (1) bokstav b om 33 prosent representasjon fra begge kjønn i selskaper hvor styret også står for den daglige ledelsen, mindre aktuelt. Departementet viser også til at det følger av allmennaksjeloven § 6-1 tredje ledd at daglig leder ikke kan være medlem av styret. 

Direktivet er ikke til hinder for å opprettholde gjeldende norske krav. EØS-statene kan opprettholde eller innføre krav til kjønnsrepresentasjon som er strengere enn direktivets minimumskrav, jf. artikkel 9 i direktivet.

Reglene om håndheving av norske krav til kjønnsbalanse i styrer er strengere enn de som følger av direktivet. Selskaper som ikke oppfyller kravet til kjønnsbalanse i allmennaksjeloven § 6-11 a kan i ytterste konsekvens tvangsoppløses. Det er derfor ikke nødvendig å innføre krav om rapportering eller kriterier for styrevalg for selskaper som ikke oppfyller kravene til kjønnsbalanse i styret i henhold til artiklene 5 (2), 6 og 7 i direktivet. Det følger av direktivet artikkel 12 at det ikke er nødvendig å gjennomføre disse bestemmelsene i norsk rett.

Status

Direktivet ble vedtatt i EU 23. november 2022. EUs medlemsstater har frist på to år til å gjennomføre direktivets bestemmelser i nasjonal rett. Kravene til kjønnsrepresentasjon i styrer skal gjelde for selskaper i EU fra 30. juni 2026. Direktivet gjelder til 31. desember 2038.

Gjennomføring av direktivet i norsk rett vil kreve endringer i allmennaksjeloven § 6-11a andre ledd om kjønnsrepresentasjon blant styremedlemmer valgt av de ansatte. 

Det er foreløpig ikke fattet beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen. 

Europarlaments- og rådsdirektiv (EU) 2022/2381 om jevnere kjønnsbalanse blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper, ble vedtatt den 23. november 2022. Direktivet er basert på et forslag Europakommisjonen la frem i 2012.

Direktivet gjelder styret i selskaper som er registrert i en EØS-stat, jf. artikkel 2. 

Direktivet stiller opp to alternative krav til kjønnsrepresentasjon i styret i børsnoterte selskaper. Begge kjønn skal enten være representert med minst 40 prosent i styret i børsnoterte selskaper, jf. artikkel 5 (1) a. Kravet gjelder for selskaper hvor forvaltning av selskapet hører under styret, men hvor styret ikke står for den daglige ledelsen. Alternativt skal hvert kjønn utgjøre minst 33 prosent av alle styremedlemmer, jf. artikkel 5 (1) b. Dette kravet gjelder styremedlemmer i selskaper hvor også daglig ledelse av selskapet hører under styret.

De to alternative kravene gjelder ikke for små eller mellomstore bedrifter, jf. direktivet artikkel 2. Små og mellomstore bedrifter er selskaper med under 250 ansatte, og som har årlig omsetning under 50 millioner euro eller årlig balanse (eiendeler, egenkapital og gjeld) under 43 millioner euro.

Selskaper som ikke oppfyller kravene i artikkel 5 (1) skal fastsette individuelle mål for kjønnsbalanse i styret, jf. artikkel 5 (2). Slike selskaper skal også fastsette kriterier for valg av styremedlemmer, jf. artikkel 6. Styremedlemmer skal velges på bakgrunn av klare og nøytralt formulerte kriterier som er fastsatt i forkant av rekrutteringsprosessen. Selskapene skal også begrunne hvorfor kravet til kjønnsbalanse ikke er oppnådd, jf. artikkel 7 (2). EØS-statene skal innføre sanksjoner for selskaper som ikke følger kravene i artiklene 5 (2), 6 og 7. Sanksjoner kan for eksempel bestå av bøter eller at valg av styremedlemmer erklæres ugyldig, jf. artikkel 8 i direktivet.