Begrenset bruk av virkelig verdi i finansieringsinstitusjoners regnskaper
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/65/EF av 27. september 2001 om endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF med hensyn til verdsettingsregler for bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper
Directive 2001/65/EC of the European Parliament and of the Council of 27 September 2001 amending Directives 78/660/EEC, 83/349/EEC and 86/635/EEC as regards the valuation rules for the annual and consolidated accounts of certain types of companies as well as of banks and other financial institutions
Konstitusjonelle prosedyrer fullført i alle EØS/EFTA-landene; EØS-komitebeslutningen trer i kraft 1.2.2003
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektiv, norsk utgave)
1) I artikkel 32 i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer er det fastsatt at postene oppført i årsregnskapet skal verdsettes på grunnlag av prinsippet om anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad.
2) I henhold til artikkel 33 i direktiv 78/660/EØF kan medlemsstatene tillate eller pålegge selskaper å oppskrive visse aktiva, å verdsette visse aktiva på grunnlag av gjenanskaffelseskostnad eller å bruke andre metoder som tar hensyn til inflasjonen for poster oppført i årsregnskapet.
3) I artikkel 29 i sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper er det fastsatt at aktiva og passiva som skal inngå i konsoliderte regnskaper, skal verdsettes i samsvar med artikkel 31-42 og artikkel 60 i direktiv 78/660/EØF.
4) I artikkel 1 i rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper(6) er det fastsatt at aktiva og passiva skal verdsettes i samsvar med artikkel 31-42 i direktiv 78/660/EØF, med mindre noe annet er fastsatt i direktiv 86/635/EØF.
5) Forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper utarbeides i samsvar med rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper(7). Endringene i direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF gjelder ikke bestemmelsene i direktiv 91/674/EØF, men Kommisjonen kan framlegge lignende forslag om endring av direktivet etter samråd med den relevante rådgivende komité.
6) De internasjonale finansmarkedenes dynamiske karakter har medført utstrakt bruk ikke bare av tradisjonelle primære finansielle instrumenter som aksjer og obligasjoner, men også av ulike former for finansielle derivater, som børsomsatte og ikke-børsomsatte terminkontrakter, opsjoner og bytteavtaler.
7) Verdens fremste organer for fastsettelse av regnskapsstandarder går bort fra verdsetting av disse finansielle instrumentene til historisk kostnad og over til regnskapsføring til virkelig verdi.
8) I Kommisjonens melding kalt "Harmonisering av regnskapssystemet: en ny strategi i forhold til internasjonal harmonisering" oppfordres Den europeiske union til å arbeide for å opprettholde samsvar mellom Fellesskapets regnskapsdirektiver og utviklingen innenfor fastsettelse av internasjonale regnskapsstandarder, særlig i International Accounting Standards Committee, IASC.
9) For å opprettholde et slikt samsvar mellom internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder og direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, må disse direktivene endres slik at visse finansielle aktiva og passiva kan verdsettes til virkelig verdi. Europeiske selskaper vil dermed kunne avlegge sine regnskaper i samsvar med den pågående internasjonale utvikling.
10) Denne endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF er i tråd med Kommisjonens melding til Europaparlamentet og Rådet av 13. juni 2001 om Den europeiske unions strategi for finansiell rapportering, der det foreslås at børsnoterte selskaper skal bruke anerkjente internasjonale regnskapsstandarder når de utarbeider sine konsoliderte regnskaper. Målet med denne endringen er å tillate bruk av den internasjonale regnskapsstandarden for regnskapsføring og måling av finansielle instrumenter.
11) For at finansielle opplysninger fra hele Fellesskapet skal kunne sammenlignes, må medlemsstatene innføre et nytt system for regnskapsføring til virkelig verdi for visse finansielle instrumenter. Medlemsstatene bør tillate at alle selskaper eller visse kategorier av selskaper som omfattes av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, bruker dette systemet for både årsregnskaper og konsoliderte regnskaper eller bare for konsoliderte regnskaper.
12) Regnskapsføring til virkelig verdi bør være mulig bare for poster der det er bred internasjonal enighet om at regnskapsføring til virkelig verdi er hensiktsmessig. For tiden er det enighet om at regnskapsføring til virkelig verdi ikke bør anvendes på alle finansielle aktiva og passiva, for eksempel ikke på de fleste av dem som inngår i bankporteføljen.
13) Noter til regnskapet bør inneholde visse opplysninger om de finansielle instrumentene i balansen som er verdsatt til virkelig verdi. Årsberetningen bør inneholde opplysninger om selskapets mål og politikk for risikostyring med hensyn til bruk av finansielle instrumenter.
14) Finansielle derivater kan ha stor betydning for selskapers finansielle stilling. Opplysninger om finansielle derivater og deres virkelige verdi anses som hensiktsmessige selv om selskapet ikke bruker regnskapsføring til virkelig verdi. For å begrense den administrative byrden for små selskaper, bør medlemsstatene tillates å frita små selskaper fra opplysningsplikten.
15) Regnskapsføring av finansielle instrumenter er et område innen finansiell rapportering som er i rask utvikling, og som derfor bør gjennomgås på nytt av Kommisjonen på grunnlag av medlemsstatenes praktiske erfaring med regnskapsføring til virkelig verdi -
1) I artikkel 32 i fjerde rådsdirektiv 78/660/EØF av 25. juli 1978 om årsregnskapene for visse selskapsformer er det fastsatt at postene oppført i årsregnskapet skal verdsettes på grunnlag av prinsippet om anskaffelseskostnad eller tilvirkningskostnad.
2) I henhold til artikkel 33 i direktiv 78/660/EØF kan medlemsstatene tillate eller pålegge selskaper å oppskrive visse aktiva, å verdsette visse aktiva på grunnlag av gjenanskaffelseskostnad eller å bruke andre metoder som tar hensyn til inflasjonen for poster oppført i årsregnskapet.
3) I artikkel 29 i sjuende rådsdirektiv 83/349/EØF av 13. juni 1983 om konsoliderte regnskaper er det fastsatt at aktiva og passiva som skal inngå i konsoliderte regnskaper, skal verdsettes i samsvar med artikkel 31-42 og artikkel 60 i direktiv 78/660/EØF.
4) I artikkel 1 i rådsdirektiv 86/635/EØF av 8. desember 1986 om bankers og andre finansinstitusjoners årsregnskaper og konsoliderte regnskaper(6) er det fastsatt at aktiva og passiva skal verdsettes i samsvar med artikkel 31-42 i direktiv 78/660/EØF, med mindre noe annet er fastsatt i direktiv 86/635/EØF.
5) Forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper utarbeides i samsvar med rådsdirektiv 91/674/EØF av 19. desember 1991 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper(7). Endringene i direktiv 78/660/EØF og 83/349/EØF gjelder ikke bestemmelsene i direktiv 91/674/EØF, men Kommisjonen kan framlegge lignende forslag om endring av direktivet etter samråd med den relevante rådgivende komité.
6) De internasjonale finansmarkedenes dynamiske karakter har medført utstrakt bruk ikke bare av tradisjonelle primære finansielle instrumenter som aksjer og obligasjoner, men også av ulike former for finansielle derivater, som børsomsatte og ikke-børsomsatte terminkontrakter, opsjoner og bytteavtaler.
7) Verdens fremste organer for fastsettelse av regnskapsstandarder går bort fra verdsetting av disse finansielle instrumentene til historisk kostnad og over til regnskapsføring til virkelig verdi.
8) I Kommisjonens melding kalt "Harmonisering av regnskapssystemet: en ny strategi i forhold til internasjonal harmonisering" oppfordres Den europeiske union til å arbeide for å opprettholde samsvar mellom Fellesskapets regnskapsdirektiver og utviklingen innenfor fastsettelse av internasjonale regnskapsstandarder, særlig i International Accounting Standards Committee, IASC.
9) For å opprettholde et slikt samsvar mellom internasjonalt anerkjente regnskapsstandarder og direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, må disse direktivene endres slik at visse finansielle aktiva og passiva kan verdsettes til virkelig verdi. Europeiske selskaper vil dermed kunne avlegge sine regnskaper i samsvar med den pågående internasjonale utvikling.
10) Denne endring av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF er i tråd med Kommisjonens melding til Europaparlamentet og Rådet av 13. juni 2001 om Den europeiske unions strategi for finansiell rapportering, der det foreslås at børsnoterte selskaper skal bruke anerkjente internasjonale regnskapsstandarder når de utarbeider sine konsoliderte regnskaper. Målet med denne endringen er å tillate bruk av den internasjonale regnskapsstandarden for regnskapsføring og måling av finansielle instrumenter.
11) For at finansielle opplysninger fra hele Fellesskapet skal kunne sammenlignes, må medlemsstatene innføre et nytt system for regnskapsføring til virkelig verdi for visse finansielle instrumenter. Medlemsstatene bør tillate at alle selskaper eller visse kategorier av selskaper som omfattes av direktiv 78/660/EØF, 83/349/EØF og 86/635/EØF, bruker dette systemet for både årsregnskaper og konsoliderte regnskaper eller bare for konsoliderte regnskaper.
12) Regnskapsføring til virkelig verdi bør være mulig bare for poster der det er bred internasjonal enighet om at regnskapsføring til virkelig verdi er hensiktsmessig. For tiden er det enighet om at regnskapsføring til virkelig verdi ikke bør anvendes på alle finansielle aktiva og passiva, for eksempel ikke på de fleste av dem som inngår i bankporteføljen.
13) Noter til regnskapet bør inneholde visse opplysninger om de finansielle instrumentene i balansen som er verdsatt til virkelig verdi. Årsberetningen bør inneholde opplysninger om selskapets mål og politikk for risikostyring med hensyn til bruk av finansielle instrumenter.
14) Finansielle derivater kan ha stor betydning for selskapers finansielle stilling. Opplysninger om finansielle derivater og deres virkelige verdi anses som hensiktsmessige selv om selskapet ikke bruker regnskapsføring til virkelig verdi. For å begrense den administrative byrden for små selskaper, bør medlemsstatene tillates å frita små selskaper fra opplysningsplikten.
15) Regnskapsføring av finansielle instrumenter er et område innen finansiell rapportering som er i rask utvikling, og som derfor bør gjennomgås på nytt av Kommisjonen på grunnlag av medlemsstatenes praktiske erfaring med regnskapsføring til virkelig verdi -