Begrensning av lovpliktige revisorers og revisjonsfirmaers sivilrettslige ansvar
Kommisjonsrekommandasjon 2008/473/EF av 5. juni 2008 om begrensning av lovpliktige revisorers og revisjonsfirmaers sivilrettslige ansvar
Commission Recommendation 2008/473/EC of 5 June 2008 concerning the limitation of the civil liability of statutory auditors and audit firms
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsanbefalingen (rekommandasjonen) bygger på den undersøkelsen som EU-kommisjonen har gjennomført i henhold til artikkel 31 i direktiv 2006/43/EF. I undersøkelsen pekes det på reduserte muligheter for revisor til å oppnå forsikringsdekning, og en utvikling hvor erstatningskrav mot revisorer har vokst til et omfang hvor det er en reel risiko for krav i en størrelsesorden hvor også de store revisjonsselskapene kan risikere å gå over ende. Også andre forhold enn størrelsen av et eventuelt erstatningskrav vil kunne føre til at et av de store revisjonsselskapene må avvikle sin virksomhet, herunder tap av tillit og renommé. Det er pekt på mulige samfunnsmessige konsekvenser av denne utviklingen, blant annet i form av svekket konkurranse og redusert revisjonskapasitet.
I rekommandasjonen anbefales at revisors erstatningsansvar ved revisjon av selskaper med verdipapirer notert på regulert marked begrenses i henhold til minst en av følgende tre metoder:
1. angivelse av et maksimalt ansvarsbeløp, eller av en formel som gjør det mulig å beregne et slikt beløp,
2. fastsettelse av regler som opphever solidaransvar for de deler av skadelidtes tap som revisor ikke faktisk har bidratt til,
3. fastsettelse av regler som gir revisor og revisjonspliktig adgang til å inngå avtale om begrensninger i revisors erstatningsansvar (eventuelt også med virkning for tredjeparter.)
Ved vurderingen av metoder for å begrense revisors erstatningsansvar, forutsettes etter rekommandasjonen at medlemsstatene ser hen til følgende grunnleggende prinsipper:
1. Eventuelle ansvarsbegrensninger bør ikke gjelde tilfeller hvor revisor har utvist grov uaktsomhet.
2. En ansvarsbegrensning som ikke omfatter mulig ansvar overfor tredjeparter vil ikke være tilstrekkelig effektiv.
3. Skadelidte har krav på rettferdig erstatning.
Sakkyndige instansers merknader
Revisorloven § 8-2 henviser til den generelle lempningsregel i skadeserstatningsloven § 5-2. Denne bestemmer at et erstatningsansvar kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige, eller at det er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Det er ikke kjent at bestemmelsen har medført lemping i saker der revisor er pålagt erstatningsansvar, selv om bestemmelsen har vært påberopt ved enkelte anledninger (bla. Ytternes- og Sponsor Service-sakene). Gjeldende regler om skadelidtes medvirkning kan også bidra til å redusere revisorers erstatningsansvar, jf. Sponsor Service-saken.
Andre opplysninger
I Sverige er det avgitt en offentlig utredning der det foreslås begrensninger i revisorenes erstatningsansvar ved at dette gjøres subsidiært og proporsjonalt ansvar i forhold til styremedlemmenes og begrenses oppad til ca. 100 millioner svenske kroner. (SOU 2008:79 Revisorers skadeståndsansvar)
Status
Rekommandasjonen ble vedtatt 5. juni 2008, og publisert i Official Journal 21. juni 2008.
Finansdepartementet sendte den på norsk høring den 17. desember med høringsfrist 31. mars 2009.
Liechtenstein har gitt uttrykk for at erstatningsrett ikke faller inn under EØS-avtalen, og at rekommandasjonen derfor ikke bør inntas. Island og Norge har overfor EFTA-sekretariatet gitt uttrykk for at rekommandasjonen kan inntas.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsanbefalingen (rekommandasjonen) bygger på den undersøkelsen som EU-kommisjonen har gjennomført i henhold til artikkel 31 i direktiv 2006/43/EF. I undersøkelsen pekes det på reduserte muligheter for revisor til å oppnå forsikringsdekning, og en utvikling hvor erstatningskrav mot revisorer har vokst til et omfang hvor det er en reel risiko for krav i en størrelsesorden hvor også de store revisjonsselskapene kan risikere å gå over ende. Også andre forhold enn størrelsen av et eventuelt erstatningskrav vil kunne føre til at et av de store revisjonsselskapene må avvikle sin virksomhet, herunder tap av tillit og renommé. Det er pekt på mulige samfunnsmessige konsekvenser av denne utviklingen, blant annet i form av svekket konkurranse og redusert revisjonskapasitet.
I rekommandasjonen anbefales at revisors erstatningsansvar ved revisjon av selskaper med verdipapirer notert på regulert marked begrenses i henhold til minst en av følgende tre metoder:
1. angivelse av et maksimalt ansvarsbeløp, eller av en formel som gjør det mulig å beregne et slikt beløp,
2. fastsettelse av regler som opphever solidaransvar for de deler av skadelidtes tap som revisor ikke faktisk har bidratt til,
3. fastsettelse av regler som gir revisor og revisjonspliktig adgang til å inngå avtale om begrensninger i revisors erstatningsansvar (eventuelt også med virkning for tredjeparter.)
Ved vurderingen av metoder for å begrense revisors erstatningsansvar, forutsettes etter rekommandasjonen at medlemsstatene ser hen til følgende grunnleggende prinsipper:
1. Eventuelle ansvarsbegrensninger bør ikke gjelde tilfeller hvor revisor har utvist grov uaktsomhet.
2. En ansvarsbegrensning som ikke omfatter mulig ansvar overfor tredjeparter vil ikke være tilstrekkelig effektiv.
3. Skadelidte har krav på rettferdig erstatning.
Sakkyndige instansers merknader
Revisorloven § 8-2 henviser til den generelle lempningsregel i skadeserstatningsloven § 5-2. Denne bestemmer at et erstatningsansvar kan lempes når retten under hensyn til skadens størrelse, den ansvarliges økonomiske bæreevne, foreliggende forsikringer og forsikringsmuligheter, skyldforhold og forholdene ellers finner at ansvaret virker urimelig tyngende for den ansvarlige, eller at det er rimelig at den skadelidte helt eller delvis bærer skaden. Det er ikke kjent at bestemmelsen har medført lemping i saker der revisor er pålagt erstatningsansvar, selv om bestemmelsen har vært påberopt ved enkelte anledninger (bla. Ytternes- og Sponsor Service-sakene). Gjeldende regler om skadelidtes medvirkning kan også bidra til å redusere revisorers erstatningsansvar, jf. Sponsor Service-saken.
Andre opplysninger
I Sverige er det avgitt en offentlig utredning der det foreslås begrensninger i revisorenes erstatningsansvar ved at dette gjøres subsidiært og proporsjonalt ansvar i forhold til styremedlemmenes og begrenses oppad til ca. 100 millioner svenske kroner. (SOU 2008:79 Revisorers skadeståndsansvar)
Status
Rekommandasjonen ble vedtatt 5. juni 2008, og publisert i Official Journal 21. juni 2008.
Finansdepartementet sendte den på norsk høring den 17. desember med høringsfrist 31. mars 2009.
Liechtenstein har gitt uttrykk for at erstatningsrett ikke faller inn under EØS-avtalen, og at rekommandasjonen derfor ikke bør inntas. Island og Norge har overfor EFTA-sekretariatet gitt uttrykk for at rekommandasjonen kan inntas.