Begrensninger i bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr: unntak for bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) i utstyr for analyse av kropps- og dialysatvæsker
Delegert kommmisjonsdirektiv (EU) 2021/1980 av 11. august 2021 om endring, med sikte på tilpasning til den vitenskapelige og tekniske utviklingen, av vedlegg IV til europaparlaments- og rådsdirektiv 2011/65/EU med hensyn til unntak for bruk av bis(2-etylheksyl)ftalat (DEHP) i ioneselektive elektroder for analyse av kroppsvæsker fra mennesker og/eller dialysatvæsker
Commission Delegated Directive (EU) 2021/1980 of 11 August 2021 amending, for the purposes of adapting to scientific and technical progress, Annex IV to Directive 2011/65/EU of the European Parliament and of the Council as regards an exemption for the use of bis(2-ethylhexyl) phthalate (DEHP) in ion-selective electrodes for analysing human body fluids and/or dialysate fluids
Norsk forskrift kunngjort 9.5.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.5.2022)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2011/65/EU (RoHS ) fastsetter regler om begrensning av visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter).
Kommisjonen har mottatt søknad om unntak fra RoHS, vedlegg IV, vedrørende bruk av bis(2-etylheksyl) ftalat (DEHP) i ioneselektive elektroder for analyse av humane kroppsvæsker og/eller dialysatvæsker.
Ftalatene brukes som tilsetningsstoff i polymerer, lim, fugemasse, maling og lakk for å forbedre egenskapene til det medisinske utstyret.
Søknaden om unntak oppfyller minst ett av kriteriene in artikkel 5(1)(a) i RoHS-direktivet: den samlede negative miljø-, helse-, og forbrukerbeskyttelsesmessige påvirkning som følge av substitusjonen er større enn de samlede miljø-, helse- og forbrukerbeskyttelsesmessige fordeler herved. Unntaket er derfor berettiget og det foreslås å gi unntak i syv år.
Gjennomføring av direktivet vil medføre et nytt unntak nr. 45 i vedlegg IV.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten, direktiv 2011/65/EU om begrensning av bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført ved produktforskriften kapittel 2a med vedlegg. Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa. De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon, opererer internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren. Dokumenter om endringer i RoHS-direktivet legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen. EU-kommisjonen har hatt forslaget på internasjonal høring (18. mars til 17. mai, 2019). Norske aktører har fått anledning til å kommentere i den forbindelsen. Forslaget er nå til klarering i Parlamentet og Råd.
Vurdering
Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og endring er gjennomført i norsk regelverk.
Sammendrag av innhold
Direktiv 2011/65/EU (RoHS ) fastsetter regler om begrensning av visse farlige stoffer i elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter).
Kommisjonen har mottatt søknad om unntak fra RoHS, vedlegg IV, vedrørende bruk av bis(2-etylheksyl) ftalat (DEHP) i ioneselektive elektroder for analyse av humane kroppsvæsker og/eller dialysatvæsker.
Ftalatene brukes som tilsetningsstoff i polymerer, lim, fugemasse, maling og lakk for å forbedre egenskapene til det medisinske utstyret.
Søknaden om unntak oppfyller minst ett av kriteriene in artikkel 5(1)(a) i RoHS-direktivet: den samlede negative miljø-, helse-, og forbrukerbeskyttelsesmessige påvirkning som følge av substitusjonen er større enn de samlede miljø-, helse- og forbrukerbeskyttelsesmessige fordeler herved. Unntaket er derfor berettiget og det foreslås å gi unntak i syv år.
Gjennomføring av direktivet vil medføre et nytt unntak nr. 45 i vedlegg IV.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Hovedrettsakten, direktiv 2011/65/EU om begrensning av bruk av visse farlige stoffer i elektrisk og elektronisk utstyr, er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført ved produktforskriften kapittel 2a med vedlegg. Gjennomføring av nye rettsakter skjer ved endringer i denne forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Endringen styrker eksisterende EU-regelverk og vil derved gi økt beskyttelse av helse og miljø. Den samlede innstrammingen av kjemikaliepolitikken i Europa forventes på lengre sikt å medføre en betydelig reduksjon i omfanget av skader som kan knyttes til kjemikaliebruk i Europa. De aller fleste norske bedrifter som produserer, omsetter eller benytter kjemikalier i sin produksjon, opererer internasjonalt. Dersom disse bedriftene fortsatt ønsker å ha tilgang til det europeiske markedet, må de oppfylle kravene i det nye EU-regelverket, uavhengig av om reglene gjennomføres i Norge eller ikke. Selve gjennomføringen i norsk regelverk vil derfor ikke medføre administrative eller økonomiske konsekvenser utover endringene som allerede følger av EUs nye regelverk.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten omfattes av hurtigprosedyren. Dokumenter om endringer i RoHS-direktivet legges ut på hjemmesiden til Miljødirektoratet. Norge deltar aktivt i arbeidet i EU knyttet til regelverket, blant annet i komiteer og ekspertgrupper i EU-kommisjonen. EU-kommisjonen har hatt forslaget på internasjonal høring (18. mars til 17. mai, 2019). Norske aktører har fått anledning til å kommentere i den forbindelsen. Forslaget er nå til klarering i Parlamentet og Råd.
Vurdering
Rettsakten er vurdert å være EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er tatt inn i EØS-avtalen og endring er gjennomført i norsk regelverk.